Ville, vakre våren

ENDELIG: Våren er her. Hele vinteren har jeg lengtet etter å ta med meg sovepose, ulltøy, primus og hengekøye, gå ut i skogen og bare være. Høre fuglene synge i en skog som har vært så stille så lenge. Kjenne at vinden er varm mot ansiktet, og at solstrålene tar litt tak, kjenne lukten av solvarm hud.

Tekst og foto: Maria Vatne

Den siste uka har jeg sovet ute to netter.

Mannen min fant et utrolig vakkert sted på en skogstur, og der har jeg først sovet med min gode venn Henriette Normann, og så en natt med familien. Henriette skal gi ut sin første EP i mai, og jeg får lov til å ta bilder for henne, til cover og andre ting, så vi tok med kamera og turutstyr og slo oss til på den nydelige utsiktspynten. Vi tok bilder, spiste og drakk, skravlet og lo og lot naturopplevelsen få plass i sjela.

Det er rart hvordan man glemmer tiden når man er ute sånn – jeg ser ikke på klokka. Jeg ser på himmelen. Og det å legge seg til i et lite telt med ei bestevenninne, pakke seg inn i soveposen med tre lag ulltøy, lue og votter (ja, jeg er redd for å fryse!), som en liten larve i kokongen sin, og sove som en baby til morgenen, det er ikke så aller verst. Og så stå opp, nyvåken og med bustete hår, til fuglekvitter og strålende sol, lage cowboyfrokost og kaffe, da trenger jeg ikke mer, jeg.

Da er jeg fullkomment lykkelig.

Å ta med ungene på tur er like fint, men noe mer preget av arbeid enn å bare reise ut med en venninne.

Minstemann på halvannet har sovet ute før, men da i telt – nå var planen å sove under åpen himmel, i hengekøyer eller på bakken. Vinden, solen og myggen (ja, du leste riktig – mygg i midten av april) kysset ansiktene våre der vi utforsket skogen rundt leirplassen.

Den følelsen: Når ungene leker vilt, kommer med gledeshyl over en haug elgbæsj, eller en pinne fra en beverdam, eller kommer storøyde tilbake og har sett årets første hoggorm. Når du lager mat på bålet, egg fra egne høner, bacon fra egen gris, og ungene spiser av hjertens lyst, hver siste smule. Når du sitter i vårkvelden med kjæresten, drikker litt vin og nyter utsikten, med en lykkelig snart-sjuåring på fanget som ikke vil sove, som bare vil være med. Når du legger deg til å sove under trærne, med månen som selskap, hører ei kattugle hilse i natten, og nesten ikke kan sove fordi det hele er så magisk. Når du våkner opp med lette regndråper mot ansiktet, midt i skogen, trøtt men så lykkelig. Den enkle følelsen av takknemlighet.

Takk, våren, for at du er her!

3600.no

Se alle innlegg