I 1907 fikk Kongsberg sin aller første kino.

Det aller første kinolokalet i Kongsberg var ved Hotel Skandinavie i Storgata, etablert av Eillef Guttormsen i 1907.

I 1908 startet også eieren av Grand Hotel, Johan Christensen, konkurrerende virksomhet. Disse visningene fortsatte fram til 1919.

Les også: Vi presenterer: Gamle Grand Hotel

Guttormsen tjente ganske bra på kinodriften sin og etter hvert fikk han nok kapital til å bygge Kongsberg Teater på toppen av Klokkerbakken i Myntgata.

Her ser dere den gamle kinoen og teatersalen i Jugendstil. Kiosken til Takk Takk har vi også skrevet om på nettmagasinet. Faksimile

På toppen av Klokkerbakken

Kinoen sett bakfra i 1965. Widerøe Flyfoto

Da bygningen stod ferdig den 7. januar 1915 skal den ha vært en av Norges første selvstendige kinobygning. (Bygning, ikke kinematograf)

Åpningen ble innviet med en festforestilling hvor skuespillere fra Nasjonalteateret medvirket.

Arkitekt og byggmester var Fredrik Wilhelm Køln.

Det første teatret som besøkte det var Qvernstrøms. Senere fulgte Nasjonalteateret, Det Norske Teater, Centralteateret og Stormoens teaterselskap.

Guttormsen var en fremragende impressario, og han skaffet tilveie bare de beste krefter. Det er nok å nevne musikere som Max Rosen, Steli Geyer og fiolinisten Mitnitsky. En annen hyppig gjest på scenen til Kongsberg Teaters  var Ernst Rolf.

I 1918/1919 ble Kongsberg Teater overtatt av kommunen. Etter det har det altså vært kommunal kinodrift i Kongsberg.

Flyfoto fra 1952. Foto: Widerøe

Kongsberg Teater ble pusset opp og modernisert i 1938 og fremstod da som den mest moderne kinoen i Buskerud. Over scenen var det blant annet et stort maleri laget av billedkunstneren Olav Mosebekk fra Kongsberg.

I LP fra mars, 1941, forklarer Trygve Mosebekk symbolikken slik:

«Det begynner med Hamlet. Han symboliserer det høyeste i livet og i døden – det sjelfulle, menneskets ånd. Både for skuespillet og filmen er han det ideale. Fra ham følger livsfilmen videre gjennom en maske. Livet er jo et maskespill. Deretter ser vi filmbåndet slynge seg forbi et hjul, en maskin. Dette symboliserer industrien, teknikken, oppfinnelsene. Her treffes en mann. På veien videre oppfatter det en søyle – kulturen, et instrument – musikken, en bok – diktningen. Altså alt som har livets preg og som dagens film omfatter. Fra maskinen fører røde tråder til mannens hjerte. Hans hjerte henger ved hans arbeid. Han roper så sitt hjertes rikdom ut for verden- alt dette som filmen omfatter, alt dette som er mannens liv».

Maleriet var et flott skue. Faksimile Mosebekk

I sine glansdager hadde kinoen «freiagutter» med kalott på hodet og brett på magen med godteri som gikk rundt i salen og solgte snop.

Thoralf Mosebekk startet også «Barnetimen» – et arrangement hvor alle barn i Kongsberg kunne melde seg på «audition» og prøvesynge. Ofte var det Guttemusikken med kinosjef Rolf Wadd som dirigent som innledet showet.

Man antar at dette bildet av Guttemusikken og dirigent Wadd er tatt på begynnelsen av 1950-tallet. Foto: Per Bryn

Bygningen huset også en leilighet.

Ved juletider i 1920 åpnet en cigarkiosk ved siden av. Kiosken til «Takk Takk Amundsen» utvidet raskt sortimentet og ble svært så populær. Les mer om den her. 

Da den «nye» kinoen stod klar i 1965, ble det i en periode faktisk vist filmer på begge stedene, men etter hvert falt besøkstallene på Vestsida og i 1982 ble Kongsberg Teater revet.

En bygning med særpreg. Her ser du et sjeldent fargebilde av bygget fra 1970-tallet. Foto etter tillatelse av Per Haukeli.
Her rives den. Faksimile fra Byen Vår: Om stilarter og gammel arkitektur i Kongsberg, Per Sunmann

Kilder: Byen vår 62, KBH2, 723, Edel Årgang, Lokalwiki, Gamle Kongsberg av Vidar Skaar Borgersen, 1991.