Det må ha vært et vakkert skue, der det ruvet over Vestsida.

I Myntgata 15 lå det en gang et vakkert palé.

Blåglassert takstein er ikke bare den eneste detaljen som gjorde at denne bygningen skilte seg ut. Faksimile Arkivverket

Huset var i to etasjer og 48-laftet. Det hadde mansardtak med blåglassert takstein og inkludert takvinduene hadde det hele 43 vinduer (vinduene i første og andre etasje var i forskjellige størrelser).

11 av husets rom hadde stukktak (en plastisk takdekorasjon laget av en blanding av gips, kalk og sand), og det hadde 12 ovner.

To av disse var dessuten utsmykket med plafondmaleri – dvs. en malt utsmykning av taket enten ornamentalt preget med border, friser, mønster eller lignende eller med et innfelt maleri på lerret.

Bygningen lå på en lav kjeller med to hvelvede rom. Fasaden var enkel med god vindusplassering. En frontispice brøt mansardtaket, og porten ble arkitektonisk godt fremhevet.

Sånn omtrent her lå det. Illustrasjon basert på Per Sunmanns tegning og Google Maps.

Portalen som lå på gatenivå hadde to søyler på et høyt postament som bar en svungen bekroning. Porten var så bred at vogner kunne kjøre helt inn. Over inngangsporten var det et vindusfelt som slapp lys innenfor – overfor portrommet.

På taket ut mot Myntgata var to gavlkvister med hjerteformede vinduer.

Portgangen bakenfor delte huset i to med soverom, dagligstue, kjøkken og pikeværelse på den ene siden og spisestue og storstue på den andre.

I andre etasje hadde Hjort innredet et privat mineralkabinett. Herfra vendte en dør ut til en liten balkong på fasaden. Det var denne mineralsamlingen Hjort senere skjenket Bergseminaret.

Huset hadde to sidebygninger – en i hver ende – og disse ble brukt til vognhus (mot nord) og til ved (mot sør). Takstsummen var på 4.500 riksdaler.

Bak hovedbygningen var en gårdsplass beskyttet mot nord og syd av tre uthusbygninger med plass til 5 kuer, 4 hester, griser, baker- og bryggerhus, samt en rullestue og kammere.

Interiør. Faksimile av Per Sunmanns bok.
Nærmere utsnitt. Bakgård, balkong og hjerteformede vinduer.

Flere urtehager

Mot øst var et stakittgjerde mot en prydhage. Denne var delt i to av en nord-sydgående allé, og på sidene av denne 8 urtehager omkranset av en mengde ripsbusker.

Bak prydhagen lå det videre 3 urtehager på hver sin terrasse. Rester av disse gråsteinmurene kan sees ennå i dag.

Grøntanlegg

Bortsett fra selve hovedbygningen og prydhagen bak, var den mest iøyefallende del av anlegget to rektangulære grøntanlegg inngjerdet av et spesielt forseggjort stakitt på hjørnene av Rådhusgata og Myntgata.

Innenfor stakittgjerdet fantes en prydhekk og fantasifullt utformede blomterarrangement. Til tross for at hele anlegget er blitt til på slutten av 1780-årene, er dette mer likt et barokkanlegg med sitt symmetriske mønster av allé og klippede hekker.

HISTORIE

Her i «Den saakaldte Storgade» lå frem til bybrannen i 1810 byens Middelskole – som tidligere hadde vært latinskole, men som var bygget som privatbolig for oberberghauptmann Jørgen Hjort. (Lokalhistoriewikipedia skriver etternavnet slik: Hiorth)

Hjort leide den tidligere Langes gård, som i 1772 var innkjøpt for Bergseminaret. Han kjøpte en mindre eiendom i Myntgata, men husene her var for små og for dårlige.

I 1779 lot han våningshuset rives og føres opp på nytt. Dette var tegnet av professor Olav Olavsen ved Bergseminaret, og hans tegninger av eiendommen finnes i dag i Riksarkivet.

Hjort tok bygningen i bruk i 1781 – dette kan vi også lese av branntaksten av 1785.

Bygningen er typisk for et byhjem bygget under høykonjukturen på slutten av 1700-tallet.

En gjest som besøkte byen den gangen, forteller at «Berghopmand Hjorts Hus tager sig bedst ud blandt de private».

Royalt besøk 

29. juli, 1788, avla kronprins Frederik (1753-1805), hans sønn Frederik (prins av Hessel-Kassel, 1771-1845) og prins Carl av Norge et besøk.

Til Kongsberg kom de natten mellom 29. og 30. juli. Fra bergstadens «ytre bom» på toppen av Bombakken (les mer om Bomstua her), og helt ned til Hjorts palé i Myntgata var det oppstilt en storstilt bergparade.

Denne bestod av hele 1400 bergansatte i full berguniform med kongens kronede monogram på sine grønne luer.

Ved porten til Hjorts hus, der de fyrstelige gikk inn, var alle betjentene ved Sølvverket møtt frem sammen med presteskapet i byen. Disse ble presentert av geheimråd, grev Reventlow.

Kronprinsen lot det vaktkompani som var kommet til byen tre av, og lot istedet «Det Grønne Ridende Corps» (borgervæpningen) overta vaktholdet utenfor hans gemakker så lenge han var her.

Under sitt Kongsbergbesøk lot Hjort holde taffel i sitt hus, og de fyrstelige ble tatt med på en omvisning rundt i byen og til Saggrenda.

Faksimile fra Kongsberg gymnas 250 år : 1720-1970. Eriksen, Åsmund Vogth. 1970

Latinskolen

Latinskolen ble opprettet i 1787, og var ment å skulle være en forskole for Det Kongelige Norske Bergseminarium – samtidig som skolen skulle føre elevene frem til examen artium.

Latinskolen fikk sine første lokaler i Myntgata 3, etter at Bergseminaret (som til da hadde hatt sine lokaler her) flyttet til sitt eget prektige bygg vis-a-vis kirken.

Les også: Arkitektur og bygninger: Myntgata 3. 

Imidlertid trengte Latinskolen mer plass, og i 1798 kunne den flytte inn i oberberghauptmann Jørgen Hjorts praktfulle bygg i Myntgata.

Hjort solgte eiendommen for 6.000 riksdaler – et beløp som ble utbetalt av bergkassen.

Engelbrecht Boye ble ansatt som rektor – en meget dyktig mann for latinskolen. Blant elevene hadde skolen de senere statsråder Chr. Krogh, Poul Holst og Jørgen Herman Vogt. Også brødrene Georg og Frantz Filip von Langen var elever her.

Etter Sølvverkets nedleggelse i 1805, ble latinskolen ved kongelig forordning av 12. desember, 1806, omdannet til middelskole med to klasser og en begrenset fagkrets, samt en overlærer som bestyrer.

Bybrannen i 1810

Ved den store bybrannen i 1810 brente den praktfulle bygningen ned. Det eneste man klarte å redde var skolens boksamling. Skolen fikk midlertidig tilholdssted i overførsterboligen, og undervisningen kom i gang alt den 27. mars.

I 1811 kunne de flytte ut derfra, og leie tre rom i doktor Peckels gård i Apotekergata.

Den avbrente tomta ble den 21. juli, 1831, solgt til prokurator Mjøen for 100 spesidaler. Her ble det senere bygget et bryggeri.

Hvordan det gikk kan du lese mer om her: Vi presenterer: Kongsberg Aktiebryggeri .

Artikkelen er basert på boken Byen Vår. Om stilarter og gammel arkitektur i Kongsberg fra 1982 av Per Sunmann. Gjengitt etter tillatelse av forfatteren.