Vi presenterer: Hedenstad kirke

I løpet av dens 900 år har Hedenstad Kirke hatt en fargerik historie.

Kirken ble reist i tiåret mellom 1110 og 1120. Antakelig sto det en stavkirke på stedet før steinkirken ble bygget. (Foto hovedbilde: Kjell Arne Øia)

Les også: Et skattkammer. 

Hedenstad kirke er et beskjedent byggverk, men de trauste murene har motstått naturens luner og menneskers dårskap gjennom 900 år. Mens bønder og borgere langs den fossende elva som deler tettbebyggelsen i to var hjemsøkt av ufred og sult, pest og sølvrush, svik og opprør, var Hedenstad kirke både fristed og felle for de vergeløse som søkte dit for å finne trøst mot virkelighetens mange apokalyptiske anfall.

Livet rundt Hedenstad kirke og de malmrike åsene langs Lågen, ble dramatisk endret mot slutten av 1500-tallet og de første tiårene av det nye hundreåret. Bøndene i Sandsvær gjorde stadig små funn av sølvholdig malm. Selv om folk risikerte strenge straffer for ikke å varsle øvrigheten om funn av edle metaller, var nok hemmelighold langt vanligere enn rapportering. Folk som fant sølv hadde ulike grunner til å holde tyst om det overfor øvrigheten. I middelalderen var en utbredt overtro blant bergmenn at funn av edle metaller var en gave til finneren fra overjordiske makter. Å røpe slikt var det samme som å utsette seg for voldsom død.

Forholdet mellom nordmenn og utlendinger ved Sølvverket var alt annet enn godt. Biskop Deichmann hevdet at det i Sandsvær fantes en liten sjø, og at det på bunnen av sjøen lå en del tyske bergmenn, drept av nordmenn. Sjøen biskopen nevner er sannsynligvis Arudskjerpet, en gammel, vannfylt gruve rett nedenfor Hedenstad kirke. Stedet ble kalt Kirkebakken. I gammel tid ble det funnet gullholdig og gedigent sølv der. Kongsberg Sølvverk startet utvinning på Kirkebakken i 1865, men lønnsomheten var negativ og driften ble stoppet etter ti år.

Foto: Bjørn Isaksen
Hedenstad kirke. Foto: Bjørn Isaksen/3600.no
Hedenstad kirke. Foto: Bjørn Isaksen/3600.no
Hedenstad kirke. Foto: Bjørn Isaksen/3600.no
Hedenstad kirke. Foto: Bjørn Isaksen/3600.no

Et av de hardeste slagene for driften ved Kongsberg Sølvverk i de første årene etter grunnleggelsen, var pestepidemiene som raste. Årsakene til pestens store utbredelse var mange – først og fremst de hygieniske forholdene folk levde under. Datidens kirker og gravplasser bidro sterkt til den voldsomme spredningen.

På Kongsberg hadde man lite å stille opp mot pesten. Tilstandene i kirkene var forferdelige. Myndighetene påbød at de døde skulle begraves i kirken. Den forpestede luften inne i kirkene ble holdt ved like ved alle begravelsene. Når pesten angrep ble kirkegulvet knapt lukket mellom hver gang man måtte gi plass til nye døde. Dunstene av puss, død og forråtnelse var så kvalmende og full av smitte at luften hang som seig skodde over kirken og kirkegården.

Kilde: historieboka.no

 

Bjørn Isaksen

Daglig leder, journalist og fotograf i Kongsberg Community AS og Nettmagasinet 3600.no. Utdannet i markedsføring og har bred arbeidserfaring innen IT og journalistikk.

Se alle innlegg