I hjerte av Vestsiden fant du Fredheim Skole.

Fredheim Skole vil alltid ha en helt spesiell plass i hjertet mitt.

Jeg var seks år og tre kvart. Nervøst stod jeg i en blåstripete kjole, med ny ransel og sommerfugler i magen, for å hilse på rektor. Det var første skoledag på Fredheim Barneskole. Året var 1982.

Jeg tok han i hånden, og både bukket og neiet.

Læreren vår het Kjellaug Hardhaug og før hver time måtte vi stille opp på rekke foran den store trappa utenfor for å få komme inn.

Denne trappa er det nok mange som har kjennskap til. Foto: Anniken Tangerud

Endelig inne på klasserommet, skulle man stå ved siden av pulten til man fikk beskjed om noe annet. Reise seg måtte man også, om det kom en lærer på besøk.

(Men det var kort vei ut vinduet i første etasje bort til kiosken til han Takk Takk også. Les mer om han her: Husker du: kiosken til Amundsen).

Gymsalen som den gangen lå i skråningen bak biblioteket, telte nok på de siste knappene allerede på åttitallet. Da skolen ble gjort om til en ungdomsskole, var det i trappa ned mot Bergverksmuseet de kuleste hang.

Dessverre har «skattene» på loftet blitt borte, men mange husker kanskje de hadde slanger og krypdyr på sprit?

Historien

Fredheim har hatt sentral historie i byen Kongsberg. Men visste du at det forvitrede skiltet utenfor egentlig inneholder en feil?

Skiltet anno 9. november, 2018. Foto: Anniken Tangerud
Per Sunmann forklarer i boken «Da klokken klang -» : kort historikk om gamle skoler og skolesteder i Kongsberg kommune gjennom 360 år hva som er feil på skiltet. Faksimile fra boken

 

«Sykehus for Kongsberg Sølvverk inntil det brente ved bybrannen 15-3-1810. Gjenoppført i 1816 og brukt som Amtsykehus inntil 1893. I privat eie 1893-1908. Innkjøpt av Kongsberg Kommune i 1908 og bortleid til private. Fra 1928 tatt i bruk som folkeskole».

… står det på skiltet.

Men ifølge Per Sunmann var aldri Fredheim et sykehus før bybrannen i 1810. Det var nemlig fattigvesenets arbeidshus.

Byens fattigvesen vedtok i 1806 å gå til innkjøp av to hus, som dengang lå her, for 20600 riksdaler. Disse skulle benyttes til arbeidshus for byens mange fattige.

Virksomheten startet 7. januar, 1807, og allerede i desember samme år var hele 325 fattige sysselsatte her.

Som så mange andre av husene på Vestsiden ble bygningen flammenes bytte under den store bybrannen i 1810, og først omkring 1816 ble nye hus reist på branntomtene*. Den nåværende bygningen ble tatt i bruk som amtssykehus fra 1816.

I 1893 kom den i privat eie, og i 1908 ble den innkjøpt av kommunen og leid bort til private. Blant annet har statslege Carl Olaf Rogstad Fodstad bodd her.

1982. Faksimile
9. november, 2018. Foto: Anniken Tangerud

I perioden 1916-1920 ble kommunen overlatt Fredheims underetasje til undervisningsformål. Her ble det da innredet seks små klasserom samt et håndarbeidsværelse for piker.

Samtlige klasserom ble imidlertid erklært å være for små til klasserom. Dessuten var det en rekke andre mangler. Helserådet tillot derfor bare for bruk over korte perioder.

Man ønsket å bygge om alle etasjene til en skole, men kommunen hadde ikke råd. Det kom Tinius Olsen i Philadelphia for øre, og han skjenket omgående 50.000,- som en hjelp til ombygging av skolen.

På den tiden var dette et enormt beløp, som satte kommunen istand til å utnytte Fredheim maksimalt til undervisningsformål.

Da ombyggingen var ferdig, inneholdt Fredheim åtte gode klasserom, og et lite lærerværelse samt et kontor for skoleinspektøren.

Slik så første etasje ut. Andre var ganske lik. Faksimile

To gamle uthusbygninger ligger på begge sider av den ene porten inn til skolegården. De var begge innredet – dels til bolig for skolens vaktmester (eller rektorens kontor) – og dels til undervisningsformål.

Stadsingeniør Klausen hadde her nedlagt et stort arbeid i forbindelse med planlegging og ombygging av Kongsberg. Man fikk også en fargeekspert hit fra Oslo til å foreslå farger på de enkelte rom og på inventaret.

I 1939 ble det innredet skoletannlegeklinikk i et uthus. Under den annen verdenskrig ble skolen fra tid til annen beslaglagt av de tyske okkupasjonstropper.

I 1949 fikk man innredet et bra håndarbeidsrom, men fysikksal og dusj i gymnastikksalen manglet fortsatt. Dessuten måtte sløydundervisningen foregå i et tidligere uthus på Den Høgere skole, og to rom lånes av Den Tekniske Aftenskole på Dyrmyr.

I 1950-årene stilte Kongsberg Bibliotek et tidligere klasserom i den gamle Vestsiden skole i Myntgata 11 til disposisjon, da Fredheim skole led under mangel på tilstrekkelige undervisningsrom.

På denne tiden holdt også Framhaldsskolen til på Fredheim, og i skolens andre etasje hadde Kongsberg Skolestyre sitt kontor frem til 1965.

Skolen ble gjort til ungdomsskole i 1989. I dag er det KKE som eier eiendommen.

I dag er bygningene rosa. Jeg husker de best som gule. Dette bildet er tatt i 1967. Widerøe Flyfoto
Her hadde rektor kontor. I alle fall på nittitallet. Foto: Anniken Tangerud
Gutte- og jentedoen fant du i kjelleren. Inngangen til guttedoen lå ute i skolegården. Foto: Anniken Tangerud
Her har undertegnede både hatt musikk, håndarbeid, og naturfag. Foto: Anniken Tangerud

* I boken Byen vår : om stilarter og gammel arkitektur i Kongsberg fra 1982 skriver Sunmann at gården ble reist i 1812-13 og at bygningen ble tatt i bruk som sykehus omkring 1813. Han skriver videre:

Ved Kongelig resolusjon av 5. august, 1816, ble sykehuset solgt til Buskeruds Amt som et amtssykehus, på betingelse at byens fattigvesen og sølvverket skulle ha rett til å innlegge sine syke mot å erlegge «de for deres forpleining medgåtte omkostninger».

Kilder: Byen vår : om stilarter og gammel arkitektur i Kongsberg, Per Sunmann, 1982.