Ved bruenden fantes det engang et hus. Et sted mellom 1952 og 1953 forsvant det sporløst.
Det er mangt et hus som har blitt borte fra bybildet i Kongsberg opp gjennom. Den tragiske bybrannen i 1810 slukte for eksempel hele 58 bygninger og skadet 13.
Nede i Kølabånn har det også forandret seg mye. I dag er plassen et egnet møtested for lek og adspredelse – til stor kontrast fra midten av 1600-tallet og frem til 1800-tallet.
Som navnet røper ble det vært drevet kullbrenning i området. Kullbrenningen startet umiddelbart etter at Sølvverket ble etablert i 1624, og var i drift fram til 1819.
Sølvverket hadde behov for store mengder kull i forbindelse med smelteprosessene i ”Smeltehytta” og til smiene rundt i byen, og allerede kort tid etter Sølvverkets grunnleggelse ble det innrettet fløtningshengsler ved Kølabånn.
Kullveden ble også fløtet i egne kanaler ned til brenning ved Smeltehytta, som dere ser av kartet fra 1904.
Men det er ett hus som skilte seg noe ut fra bygningsmassen rundt. Huset vi tar for oss i dag, lå helt ved bruenden ved Nybrua.
«Vaskehuset» ble det visst kalt på folkemunne, og de tidligste bildene vi har av bygningen er fra rundt 1900.
Vi har ennå ikke funnet noen kilder til hva vaskehuset egentlig ble brukt til, men vi tror det hadde en sammenheng med fløtningen/sagbruket/kullbrenningen.
Huset lå noe ned i terrenget, litt over høyden til gjerdet ved Nybrua.
Huset fikk uansett i 1918 en ny funksjon.
Bygningen blir nemlig nevnt i boken Kongsberg : som bergkoloni, bergstad og kjøpstad 1624-1924. 2 av Bergwitz, hvor det står beskrevet hvordan stadsingeniøren foreslo at de opprettet et provisorisk pumpeanlegg i vaskehuset ved Nybroen, på grunn vannmangel, i 1918.
Vi leser videre følgende på side 694:
«Vannet skulde tas fra Laagen og pumpes inn i byens ledningsnett. Dette blev da også gjort, idet pumpen og ledningen til denne blev lagt i løpet av 5 dager».
På sent 1940 eller tidlig 1950-tallet ble i alle fall taket til vaskehuset brukt til andre formål. Finn Torkildsens far, Hans Torkildsen, har fanget disse tre bildene av det som kan virke som en demonstrasjon for alkoholbevilling i Kongsberg.
I bilder fra 1953 og fremover, er «Vaskehuset» borte.
Ver du hva det ble brukt til? Kommenter gjerne på Facebooksiden vår.
Kilder: Bank og bergstad : byens bank i 150 år, 1839-1989 : Sparebanken Buskerud, Kongsberg, Olav Såtvedt, 1989. Kongsberg : som bergkoloni, bergstad og kjøpstad 1624-1924. 2. Joh. K. Bergwitz, 1924.
