… Og det av en mann som til og med var rektor i byen fra 1826 til 1842…

«Et dempet skrik var blitt hørt på en bratt løkke bakom huset; dernest ble det hørt hundeglam, slag som av en tung kølle og et skudd – hvorpå alt ble stille.»

Skal vi tro kildene, er faktisk Kongsberg byen hvor verdens aller første kriminalfortelling ble skrevet.

Bak stod ingen ringere enn Maurits Hansen og hvis ikke navnet ringer enn bjelle, tar vi en kjapp intro her:

Maurits Christopher Hansen (født 5. juli 1794 på Modum, død 16. mars 1842 på Kongsberg) var en norsk forfatter, lærebokforfatter, lærer og skolebestyrer av Kongsberg Middelskole (fra 1826-1842) som skrev litteratur i mange ulike sjangre.

Blant annet skrev han den første norske bondeforteljinga, Luren, i 1819, og en av de første fortellingene rettet direkte til barn her til lands.

Mordet i Bussedalen

Men det er krim vi skal snakke om nå og mange av Hansens fortellinger kan klassifiseres som kriminallitteratur, fordi de har en forbrytelse som utgangspunkt.

I 1839 publiserte han «Mordet paa Maskinbygger Roolfsen», og året etter kom fortellingen i bokform.

Så selv om det har vært vanlig å hevde at Edgar Allen Poes novelle «The Murders in the Rue Morgue» fra 1842 er verdens første detektivmysterium, var det altså en nordmann som var først.

I sin samtid ble Hansen ansett for å være den største, og han var utvilsomt den mest leste forfatteren i Norge. Han var inspirasjonskilde for Henrik Wergeland, Jørgen Moe, Peter Christen Asbjørnsen, Camilla Collett, Jonas Lie, Henrik Ibsen, Arne Garborg og Sigrid Undset, var kvinnesaksforkjemper og skrev et tyvetalls lærebøker i tillegg.

Gratis å lese

Handlingen i «Mordet paa Maskinbygger Roolfsen» er lagt til Kongsberg by under sølvverkets storhetstid. Detektiven er byens politimester og hovedskurken selveste sjefen for Sølvverket.

Introduksjon:

Maskinbygger Roolfsen forsvinner sporløst en aften, etter et besøk i Haitlers skjenkestue [i Bussedalen, red.anm.], på vei til oberberghauptmannen for å hente Karine, sin forlovede.

Byens borgere går ut i fra at han er myrdet, og utpeker øyeblikkelig morderen: Kjell Haitler, en hissig ung mann med et godt øye til Karine. Forholdet mellom rivalene har lenge vært spent, og folk kan fortelle at Kjell var ute med gevær den kvelden Roolfsen forsvant.

Assessor Barth, som også er politimester, arresterer Kjell, som tilstår. Men Barth har likevel en ubehagelig følelse av at han er uskyldig, og fortsetter etterforskningen… til stor ergrelse for visse personer.

Men er Roolfsen virkelig drept? Hvor er i så fall liket?

Les hele boken gratis på Nasjonalbiblioteket her. 

Samtidens største norske prosaforfatter

En av de som har jobbet mye med Maurist Hansens forfatterskap, er Arve Fretheim.

– Fascinasjonen for Maurits Hansen startet i bomberommet til Kongsberg Videregående Skole, har Arve Fretheim tidligere avslørt for 3600.no.

Les også: Det er kremen av krim

Oppdagelsen startet en livslang interesse for forfatterens liv og virke og ikke bare satte Fretheim opp en teaterversjon av «Mordet paa Maskinbygger Roolfsen» med Kongsberg Teaterlag i forbindelse med forfatterens 200-årsjubileum, men i 2006 kom biografien «Livets kolde prosa. Maurits Hansen og hans samtid» ut på Aschehoug Forlag – ført i pennen av nettopp Arve Fretheim.

Fretheim finner Maurits Hansen fascinerende av mange grunner.

– Først og fremst en enorm arbeidskapasitet både som lærebokforfatter og skjønnlitterær forfatter. Dernest synes jeg det er viktig å fram hans kvinnesyn. Hans kvinnelige karakterer er sterke, selvstendige og modige kvinner som ofte kjemper mot undertrykking i et patriarkalsk samfunn, forteller han.

– Det er kanskje derfor Camilla Collett på slutten av sitt liv karakteriserte Maurits Hansen som Norges største novellist.

Fretheim trekker også frem hans holdning til kvinner og utdannelse:

– Han hadde undervist sin datter Johanne Kathrine i artium- pensumet. Meningen var at hun skulle avlegge eksamen i 1842. Dessverre døde Maurits Hansen på senvinteren 1842. Dermed ble det ingen eksamen på  datteren, forklarer han.

– Jeg har har ofte spekulert på hva som hadde skjedd med kvinner og utdanning i Norge dersom Johanne Kathrine hadde fått sin artium 40 år før den første kvinnen avla eksamen artium på 1880-tallet. [Cecilie Thoresen ble  immaktrikulert i 1882, red.anm], legger han til.

Fretheim føler seg svært knyttet til forfatteren.

– Jeg har «levd» med Maurits Hansen, hans forfatterskap og familien i flere ti år og føler meg nærmest i slekt med ham. Heldigvis er også hans forfatterskap på nytt blitt omtalt og verdsatt i akademia, smiler han.

– Og selvsagt er det mye mer å si. Jeg har jo skrevet en hel bok om dette. «Livets kolde prosa», avslutter han lurt.