Fra arkivet: Kongsbergfolk er bosatt og jobber overalt i verden. Hvordan oppleves det? Steinar Ellingsen flyttet til Melbourne for å studere journalistikk i 2003.

Navn: Steinar Ellingsen
Alder: 38
Bosted: Melbourne, Australia
Sivil status: Gift med Dida, far til Anakin og Isis Indigo.
Bakgrunn: Doktorgrad i journalistikk (tidligere journalist i Lp)
Driver med: Underviser journalistikk og medieproduksjon på La Trobe University, Direktør og medstifter av Melbourne WebFest (Australias internasjonale festival for webserier), ansvarlig redaktør for upstart – ”the magazine for emerging journalists”.

– I utgangspunktet var planen å reise hjem igjen etter bachelorgraden var fullført. Drømte i utgangspunktet om å jobbe i en av de store avisene i Norge. Men ting forandra seg veldig, både personlig og i avisbransjen, i løpet av de første åra jeg studerte. Jeg bestemte meg for å ta et påbygningsår for å skrive en større oppgave. Etter det (i 2007) gikk visumet mitt ut og jeg reiste hjem igjen til Norge og jobba i Lp i noen måneder. Jula kom tidlig det året, og jeg ble tilbudt et stipend for å komme tilbake og gjøre en master, som etter hvert ble en doktorgrad, som etterhvert ble til en fast stilling på universitetet La Trobe. Jeg ble institusjonalisert, rett og slett… Doktograden min var et praksisbasert prosjekt. Som en del av prosjektet laget jeg webserien The Inland Sea: An Australian Odyssey. Serien var en dokumentar/road movie fra en ti ukers reise igjennom Australia.

Hva er de største forskjellene mellom folka i Melbourne og Kongsberg?
– Kanskje er det noe i det uttrykket at ”kaldt klima skaper kalde mennesker” (og omvendt)? Australiere er generelt veldig hyggelige og imøtekommende. Jeg sier ikke det og mener alle nordmenn er frekke og avvisende, men australiere er nok litt mer åpne enn hva nordmenn er sånn generelt. Melbourne er en veldig multikulturell by, med 140 nasjonaliteter representert blant innbyggertallet på i overkant av fire millioner. Det mangfoldet gjør nok noe med innstillinga til folk overfor hverandre. Samtidig er byen veldig europeisk på mange måter, så det voldsomt store kultursjokket er det vel strengt tatt ikke.

Savner du Kongsberg og Norge?
– Det vi savner mest fra Norge og Kongsberg er selvfølgelig folka. Og etter at vi fikk barn så har avstanden blitt litt mer merkbar. ”Hjemlengselen” kommer og går litt for min del (særlig når Facebook-feedet fylles av Jazz-relaterte oppdateringer i juni/juli). Det har hendt at jeg har lekt med tanken på å trekke nordover igjen, men sjefen i huset har gjort det klart at det er helt uaktuelt for henne å flytte tilbake til Norge. Vi har strengt tatt for mange jern i ilden i Australia. Jeg trives utrolig godt på universitetet der jeg jobber. Til tross for at høyere utdanning har gått igjennom en litt tøff periode her, så er det veldig mye nytenking og innovasjon som skjer i øyeblikket som det er veldig moro å være del av. Likedan vokser Melbourne WebFest fort, og det er et utrolig spennende å jobbe i øyeblikket. I tillegg til mye godvilje i Australia, så har vi også flere gode internasjonale samarbeid som jeg definitivt ikke er klar for å gi opp.

– Dida har akkurat gjort ferdig en Master i Visual Arts. Hun gjorde en serie med tolkninger av norske eventyr i australske landskap, som nylig var utstilt på Ballarat Photography Biennale, og dette er en serie som hun jobber videre med. Hun holder også på å etablere et lite foretak hvor hun lager barneklær.

– Etter at vi fikk permanent oppholdstillatelse i 2014, og datteren vår ble født i januar i år, så har vi nå faktisk en australsk statsborger i familien også. Og, i øyeblikket er vi i ferd med å bygge hus i Ballarat, en gammel gruveby 12 mil nord-vest for Melbourne. Kanskje det er et slags kompromiss? Det er riktignok en gull-by og ikke en sølvby, men den har en del av de kvalitetene vi nok har begynt å savne litt ”hjemmefra”, som natur på dørstokken, friskere luft, litt færre neonlys og litt slakkere tempo.

– Selv om man aldri skal si aldri, så spørs det som om ikke ankeret begynner å sitte ganske godt her nede, sier Steinar Ellingsen.

Hvorfor skal nordmenn reise til Australia?
– For meg så handla det til å begynne med å reise så langt unna Norge som jeg kunne komme (uten at det var noen spesiell grunn til det). For turister som kommer til Australia, så er Sydney og Melbourne ofte henholdsvis første- og andreprioritet. Det er to vidt forskjellig byer, og man burde få med seg begge to. Sydney har landemerkene – Operahuset, havna, brua og strendene. Melbourne er nok en by man må gjøre en større innsats for å oppleve. En del av greia i Melbourne er å gå seg bort i smug og bakgater og snuble over ”bortgjemte” gallerier, kafeer, restauranter og nisjebutikker.

– Australia er et utrolig stort land med utrolig store kontraster, og avsindige avstander. Man må reise og oppleve de for å skjønne hva det egentlig innebærer. Om man først tar turen nedover så er det definitivt verdt å få med seg litt av bushen og outbacken også.

Hvordan er det egentlig å bo og leve i Australia – sammenlignet med Kongsberg?
– Melbourne har blitt kåra til verdens beste by å bo i de siste to åra i ”The Economist Intelligence Unit’s Global Liveability Index”. I følge samme magasinet, så var Melbourne i fjor også rangert som den sjette dyreste byen i verden å bo i. Nå har ikke jeg bodd fast så veldig mange andre steder enn Melbourne og Kongsberg, men familien vår trives utrolig godt her, sier Steinar.

– Lønningene her nede er vel ikke så veldig langt unna norske lønninger, men forskjellene mellom rike og fattige, og mellom høyt- og lavtlønnede vokser dessverre raskt. Australia blir ofte nevnt som et av landene som ”kom best ut av” den globale finanskrisa i 2007, men det bildet har nok slått litt sprekker de siste årene. Det er mye snakk om ”fattgidomsfeller”, arbeidsledigheten er stigende og den sittende regjerninga har samtidig gjort noen drastiske kutt i velferden her. Bilindustrien som har vært en hjørnestein i økonomien i mange tiår kollapsa i fjor da regjeringen, etter en årrekke med nedgangstider og vanskelige konkurranseforhold, bestemte seg for å slutte å subsidiere den. Holden (Australias GM), annonserte kjapt at de kom til å legge ned drifta, etter at både Ford og Toyota hadde gjort det samme. Det det antas at rundt 200.000 jobber, direkte og indirekte, gikk fyken da bilindustrien gikk dukken.

– I øyeblikket er det en urolig debatt rundt den multilaterale handelsavtalen mellom USA, Australia og ti andre land (kalt Trans-Pacific Partnership Agreement), spesielt fordi den ansees å true blant annet minstelønn og flere australske arbeidsplasser.

– Når det er sagt så er det langt ifra bare nedgangstider og bekymringer, og vi har blitt veldig glade i den australske livsstilen, den kameratslige mentaliteten og den generelle livskvaliteten her nede. Det er også definitivt gode profesjonelle muligheter for folk som tenker utafor boksen. Australiere er veldig glade i folk med gründerinnstinkt.

– Da vi starta Melbourne WebFest for noen år siden trodde vi det skulle bli utfordrende å overtale folk til å støtte oppunder noe så ”nytt” og ”uprøvd” som webserier. Men, det viste seg å være utrolig mye godvilje, både fra kulturetater og –institusjoner, både lokalt og statlig. Vi opplever at folk er veldig åpne og samarbeidsvillige.

Det virker som et godt land å vokse opp i?
– Det er gode skoler og gode utdanningsmuligheter — selv om jeg personlig ikke er veldig glad i den sterke splitten mellom offentlige og private skoler her, og jeg er heller ikke så imponert over det overveldende antallet med religiøse skoler som virker erkekonservative, forteller han.

– Når det kommer til folks forhold til myndighet og makt, så kan det nok best beskrives som ambivalent. Den generelle tilliten til politikerne her i landet er betydelig lavere i øyeblikket enn hva jeg kan si den har vært så lenge jeg har bodd her. Vi har sett fem statsministere i løpet av de fem siste åra, og regjeringene (på begge sider av politikken) har vært prega av interne konflikter, regelmessig utskiftninger av ministre og skandaler om trakassering og misbruk av offentlige midler. Den nylig avsatte statsministeren Tony Abbott ble ofte kalt ”Australias George Bush”, men vi som bor her vet at han var mye verre enn det. Brutte løfter og fadese etter fadese var oppskrifta for et statsministerskap som varte i under to år. Han ble til stadighet latterliggjort både i Australia og internasjonalt. Det beste som kom ut av statsministerskapet til Abbott var all den utilsiktede komikken fra hovedpersonen sjøl. Det var en aldri så liten gullalder for satire i nyhetene.

– Da jeg kom hit i 2003, så fikk jeg inntrykk av at Australia var veldig fritt og åpent land. Men, den personlige friheten blir stadig innskrenka. 2014 og 2015 har vært skikkelig dårlige år med tanke på det. Regjeringa har virkelig klart å kapitalisere på det globale ”terror-klimaet” og innførte nye digitale overvåkningslover, som faktisk trådde i kraft i dag (13. Oktober). Alle teleleverandører er nå lovpålagt å lagre metadataen din i minst to år. Dette gjelder blant annet e-poster, telefonsamtaler, og alle søk og bevegelser på nett. Denne loven ble støtta av begge sider av politikken. Bare The Greens sa i mot.

– Det var et voldsomt oppstyr i Melbourne for noen uker siden, da regjeringen plutselig annonserte at grensepatruljer skulle gjøre raid i byen en helg og ville stoppe tilfeldige folk på gata for å sjekke at de hadde visum og identifikasjon i orden. Denne aksjonen ble for så vidt stoppa før den kom i gang på grunn av masseprotest som stansa all trafikk i byen i flere timer. I den sammenhengen, så skal det for øvrig sies at det ble innført en ny lov i staten Victoria i fjor, som potensielt gjør det kriminelt å protestere. Så en kan vel si at privatlivet har blitt mindre privat, friheten har blitt mindre fri, og demokratiet har blitt mindre demokratisk — her nede i likhet med så mange andre steder.

Hva driver dere med i fritida? Får dere tid til å reise rundt?
– Jeg er heldig som har en jobb som tidvis involverer en del reising og som er veldig sosial. Og de siste åra har jeg fått flere invitasjoner til å snakke på ulike seminarer og konferanser rundt i Australia – og internasjonalt. I tidligere år så reiste vi en del rundt. Vi tok en god runde rundt Australia da vi lagde dokumentarserien vår, og det var veldig spennende. Det er fantastisk land å reise i, med overveldende natur og ekstreme kontraster mellom by, land og ørken og fra stat til stat.

– I øyeblikket har vi egentlig fint lite fritid. Både Dida og jeg elsker å jobbe med prosjekter, og vi er definitivt ”ja-mennesker” som er forferdelig dårlige til å ”slappe av”. Og nå som vi har to små barn så dreier det meste seg om dem — og det forestående husprosjektet — på fritida, men når barna blir litt større, så er det nok duka for en ny oppdagelsesferd Down Under. Selv om vi har sett mye, så er det mye igjen å se.

Kjenner Australiere til Norge?

– Ja og nei. Det er mange som ikke er helt stødige på forskjellen mellom de skandinaviske landene her.

Følger dere godt med på hva som skjer i Kongsberg? Har vi “store utfordringer” eller blir det litt morsomt – på avstand?
– Vi holder jo kontakta med folk og forhører oss om hva som skjer nå og da for å få noen oppdateringer. Jeg prøver å lese Laagendalsposten jevnlig, men nå har det blitt mye betalingsstoff der, så det er glimrende at 3600 tilbyr et alternativ!

– På avstand så ser det ut som om det er mange av de samme debattene som går igjen. Vi noterer en gjenkjennelig motvilje til forandring i lokalsamfunnet fra noen, og samtidig en del kyniske føringer fra folkevalgte. Uansett, så er det er godt å se at mange engasjerer seg. Det er tydelig at det er sterk vekst i byen da er det viktig at folk tar del i debatten.

Første gang publisert 17. oktober 2016

Del og lik!
  •  
  •  

Bjørn Isaksen

Daglig leder, journalist og fotograf i Kongsberg Community AS og Nettmagasinet 3600.no. Utdannet i markedsføring og har bred arbeidserfaring innen IT og journalistikk.

Se alle innlegg