Hva med en liten piknik med flott utsikt over byen?

Løkkene på Kongsberg regnes i dag som helt unikt i nordisk sammenheng. Det karakteristiske kulturlandskapet med løkker, steingjerder, fegater og låver som du blant annet finner oppe i Håvet, er et fenomen like gammelt som byen selv.

Denne turen er verken lang eller veldig krevende og passer gjerne til barn fra 3-4 års alderen og oppover (merk: om de er vant til å gå en liten tur da).

Det er to veier til Kronene i Håvet og løkkene. Enten kjører du bilen opp Håvet og parkerer hvor det er plass til bilen – og går resten av stykket til fots. Eller så går du fra Persløkka (som blir en litt lenger tur).

Persløkka når du enten fra parkeringsplassen innerst i Funkelia – eller via Kruttmølledalen.

Les også: Ut på tur: Kruttmølledalen til Persløkka 

Veien fra Persløkka opp til Kronene i Håvet er godt merket og har en slak og fin stigning. Plassen hvor monogrammene er foreviget er ganske “mørk”, mystisk og spennende i seg selv.

Veien inn til Håvet. Foto: Anniken Tangerud

De kongelige monogrammene

Kronene i Håvet er nærmest blitt et symbol for bergstaden Kongsberg.

Kronene er først og fremst minner om de evige øyeblikk da bergalmuen fikk besøk av de kongelige, en opplevelse som stod i sterk kontrast til det livet som ellers utspant seg på Kongsberg. Skikken med å hugge inn monogrammer startet med Frederik IV i 1704. Da ble monogrammer for tidligere besøk også hugget inn.

Det første monogrammet i fjellsiden tilhører selvsagt Christian IV som i 1624 ville ta de nyoppdagede sølvforekomstene nærmere i øyesyn og deretter grunnla Kongsberg samme år. Deretter følger Frederik III (1648) og Christian V (1685). Etter Frederik IV følger Christian VI og hans dronning Sofie Magdalene, som eneste dronning, (1733), Frederik V (1749), Oscar I (1845), Oscar II (1890), Haakon VII (1908), Olav V (1962) og til slutt Harald V (1995).

En nærmest loddrett fjellvegg, preges av våre Kongerekker. Foto: Anniken Tangerud
Infotavla ved Kronene. Foto: Anniken Tangerud
Sitteplasser i høyden på andre siden av monogrammene er det også. Foto: Anniken Tangerud

Pass på så du ikke får skjegg!

Da du er ferdig med å beundre monogrammene, følger du bare stien videre ned mot løkkene.

Men. Når du nærmer deg en passasje med høye berg på begge sider, må du huske på å være helt musestille og ikke si ett eneste ord – og be barna om det samme.

Et gammelt sagn sier nemlig at om du snakker her, vil du gro skjegg.

Navnet på denne passasjen er vi litt usikre på, men ‘Skjeggetrengslet’ og ‘Daumannshalle’, er to som går igjen.

Hysj! Her må det være helt stille. Foto: Anniken Tangerud
Et annet sagn forteller om et uheldig brudepar som forsnakket seg på plassen. Det gikk ikke så bra med dem heller. Faksimile fra boken Barndom i Bergstaden av Ellen Marie Jørgensen, 1976.

Piknik med utsikt

Det er ikke langt å gå bort til Håvet.

Området har navnet sitt etter et «håv», det vi si en høyde det går en eller flere veier over. Løkkene i Håvet på Kongsberg utgjør det største sammenhengende løkkeområdet som er bevart i byen. Her ligger det til sammen sju løkker omkranset av steingjerder. Dette er de fire Bergeløkkene i sør og Turistløkka og de to Sandesløkkene i nord. I tillegg ligger to av byens best bevarte fegater her. Dette er Nålmakerganga ovenfor Bergløkkene, og Veslehåvet, som går mellom Sandnesløkkene og Turistløkka.

Her ble det ikke bare dyrket høy, men også korn og poteter. Frem til 2016 beitet også dyra her på våren og høsten.

Bergeløkkene har en flott utsikt over byen og er virkelig verdt en lengre piknik.

Artig er det også å vandre litt langs fegata som går på oversida av Bergeløkkene, nemlig Nålmakerganga.

Navnet skal den ha fått etter en som var ansatt ved Sølvverket og som bodde i den nedre enden av ganga på 1800-tallet. Jobben hans ved Sølvverket var å lage ”nåler”, dvs. reguleringsmekanismer for fløtningsdammene på Knutefjell.

Et flott informasjonsskilt forteller om Nålmakerganga. Foto: Anniken Tangerud
Den flotte fegaten virker godt vedlikeholdt. Foto: Anniken Tangerud
Nyt utsikten fra Bergeløkkene. Foto: Anniken Tangerud
Foto: Anniken Tangerud
Foto: Anniken Tangerud

Kilder: Kongsberg Kommune, Wikipedia,  Barndom i Bergstaden av Ellen Marie Jørgensen, 1976.

Del og lik!
  • 136
  •  

Anniken Tangerud

Jeg har jobbet som redaktør, journalist og webansvarlig, og har 16 års erfaring i web- og mediebransjen med en 8,5 års høyere utdannelse.

Se alle innlegg