Kongsberg har et utrolig attraktivt turterreng – men det hender jo man føler for å prøve seg i nytt landskap.

Tekst: Tor Dalaker Lund.

Vi som bor i Kongsberg, trenger ikke reise langt for å få attraktivt turterreng under støvlesålene. Det ligger rundt oss på alle kanter – og vi bruker det flittig og med stor glede.

Men noen ganger føler vi for å prøve oss i nytt terreng, og siden vi helst ikke vil bruke så mye av den tilmålte turtida bak rattet, kan en tur til områdene der DNT Ringerike har hytter og merker stier, være et lurt alternativ.

DNT Ringerike har hytter i Holleia, på Vikerfjell, nord for Sokna og i og nær Vassfaret. Ingen av hyttene er utstyrt med proviant, så det må vi ha i sekken. Men det er så mye lett turmat på markedet nå, at vi ikke trenger bekymre oss over at sekken blir for tung.

Her skal jeg beskrive en tur som fører oss gjennom svært varierte og flotte landskaper, til trivelige hytter og hvor det ytterst sjelden er trengsel på hyttene.

Storekrakkoia

Vi følger Rv 7 fra Hønefoss til Sokna, tar av til Strømsoddbygda og stanser ved Buvatnet. Her tar vi beina fatt. Vi passerer Buvasskoia som med sin idylliske beliggenhet inviterer til et opphold, men vi skal over fjellet til Storekrakkoia. Det bærer oppover, gjennom åpen furuskog, snart passerer vi Bukollplassen, Brennsetervollen og Fjellandvollen. Det åpner seg, og snart er vi ved Trollfossen. Finere dusj fins ikke!

Vi følger vassdraget videre oppover i åpent og lettgått snaufjell. Fine vann ligger på rekke og rad: Fosstjern, Nedre Prestgardstjern og Øvre Prestgardstjern. Da har vi steget over 600 meter fra Buvatnet, og det er på tide å stanse opp, snu seg og la falkeblikket sveipe over fjell og skoger og åser. Like fint hver gang!

Etter Fisketjern (1115) synker terrenget igjen, og vi får flotte utsyn nordover og nordvestover mot fjella ytterst i Vassfaret. Stien tar oss nedover langs Fjellelva, og med ett er vi ved Storekrakkoia – beskjeden, men med sjel og atmosfære. Den er nylig renovert, og et anneks har også kommet opp. Det er om lag 16-17 km fra Buvannet til Storekrak, og stien er blåmerka hele veien.

Neste morgen er selvfølgelig av det utrulige slaget. Ei spellvåken morrasol sveiper over vridde bjørker og lysbader områdets høyeste topp, Ørneflag (1243).

Nå har vi mange muligheter.

Vikerkoia

Vi satser på å gå sørover igjen og velger en annen vei enn den merka stien. Vi går uten merker og for det meste uten sti, men terrenget er lettgått, og med kartet i handa er det helt uproblematisk å ta seg fram.

Vi følger først en sti sørvestover til Steinhyttvatnet og tar videre sikte på Grofjell (1212). Da får vi praktfull utsikt over den sagnomsuste Vidalen og østover mot Vikerfjellet og toppene Triknatta og Gøranfisen. Vi dreier nå sørover og går på kanten mot Vidalen, hele tida med flott utsyn.

Etter en 6-8 km ser vi Bukollen rett foran oss. Vel oppe på den skjønner vi hvorfor den er kjent for sin vide og storslåtte utsikt. Fra Bukollen går det merka sti vestover. Den møter gårsdagens sti ved Brennsetervollen, og så er det bare å følge denne stien tilbake til Buvatnet.

Men vi trenger ikke nøye oss med to dagsmarsjer i dette flotte terrenget. Like før vi kommer nordfra mot Bukollen, kommer vi til Fonneskardet. Da kan vi følge en tydelig sti østover og nedover langs bekken. En stor varde markerer hvor vi finner stien. Nede ved Sandvatnet finner vi en blåmerka sti på sørsida av vannet. Den følger vi vestover til Vikerkoia.

DNT Ringerike har nettopp erstatta gamlekoia med ei helt ny, og veldig fin, hytte.

Neste dag er det en lett og fin tur på en 3-4 timer tilbake til Buvatnet. Men kanskje du vil ha enda noen kilometer i beina?

Følg da merka sti sørover til Tjuenborgkoia. Da får du en nydelig tur på 5-6 timer gjennom åpent fjellskoglandskap med bekker og myrer og flotte fjellfuruer før du stiger opp over tregrensa til Høgfjell. Vel inne på Tjuenborgkoia, kan du lese om tjuver og røvere som gjømte seg i ei berghule under den toppen som i dag bærer navnet Tjuenborgen. Disse historiene inspirerte Johan Sebastian Welhaven til å skrive det velkjente diktet «Tirilil Tove».

Neste dag må vi nødvendigvis tilbake til bilen ved Buvatnet. Men også denne dagen får vi en fin tur, om Eidvatnet og Sandvatnet.

Men dette området har så mye mer å by på.

Vestafor Storekrakkoia, og både nord og sør for Vassfaret, ligger et høyfjellsområde som jevnt over når opp i 1100-1200 moh.

DNT Ringerike har hytter både på Veneli og ved Strøen helt nord i Vassfaret (Fønhuskoia).

Dessuten er det svært interessant å se kulturminnene nede i sjølve Vassfaret. Her har det vært bosetting siden før Svartedauden, og i første del av 1800-tallet er det registrert 12 faste bosettinger. Da var det skole på Vassfarplassen. Men det var et strevsomt liv her inne, så folk flytta etter hvert ned i bygda eller dro til Amerika. Den siste fastboende i Vassfaret var Berte Skrukkefyllhaugen. I 1921 flytta hun og mannen – kalt «Fanten» – ned til Flå.

Mange muligheter! Fristende muligheter! Finn fram kartet og fantaser om alle de fine turene du skal gå! Og ta gjerne en titt på hjemmesida til DNT Ringerike.

Kart: Turkart Vikerfjell  eller Holleia – Vikerfjell.