Urdstjern er en gjemt perle i Skrimfjellene.

Tekst, film og foto: Andre Pedersen. Følg han på instagram her. 

Urdstjern er noen flotte vann som befinner seg ikke langt unne Skrimsetra.

Her kan du se hvor Ravalsjø og Urdstjerna ligger. Faksimile fra kart på ut.no

Alene på tur

Jeg parkerer bilen på parkeringen ved Ravalsjø. Jeg er alene i bilen.

Akkurat det – alene i bilen, det er ikke ofte, vanligvis når jeg skal på tur, har jeg nemlig med barna mine.

Men denne turen skulle være min, bare min. Jeg slenger den 40 liter store Fjällrävensekken min på ryggen, stapper den lille trekoppen min i lomma på buksa, sjekker at bilen er låst, og så setter jeg i marsj.

Jeg går mot Dambukta, over den lille brua, og her blir det tatt noen obligatoriske bilder både den ene og den andre veien.

Veien går videre over myra og til slutt opp på grusveien. Jeg kjenner på den gode følelsen av at jeg helt alene på tur. Det er på mange måter godt det også.

Jeg snakker litt med meg selv, og både jeg og meg er enige i at det er veldig fint ute denne lørdag ettermiddagen.

Begynnelsen

Det hele startet med at var en som sendte meg en melding på instagram hvor han lurte på om jeg var kjent rundt Skrim.

Han ville ha med sønnen sin på en fin tur i flott natur med mulighet til å fiske.

Jeg skrev til han at jeg selv hadde tenkt meg opp forbi Skrimvannet og kunne lage en film til han.

Resultatet ser du øverst i saken.

Snarvei

På et område av grusveien kan man skjære opp stien som går til toppen av Langedalen (eller man kan følge grusveien). Jeg velger stien denne gangen, og ser for meg at dette er en snarvei så lenge man ikke går på ski.

Skrimdalen

Etter en liten stund står jeg ved toppen av Skrimdalen. Når man står her har man gjort unna noen greie høydemeter så nå er det stort sett rett frem.

Naturen her på toppen av Skrimdalen, og langs elven mot Skrimsdammen er så fantastisk.

Om du kommer hit en dag som sola skinner så blir det så fantastisk fint lys her oppe.

Jeg fortsetter videre forbi Skrimvannet og forbi Skrimsetra. Ingen mennesker er på vei fra Styggmann denne dagen på denne stien.

Etter en liten stund kommer jeg frem til elven som renner mellom nedre Urdstjern og Skrimvannet, jeg kaster sokker og sko over på den andre siden og vasser over.

Det ligger enda litt snø i skygge partiene her oppe, men det går fint å gå i myra bort til vannet der jeg vil slå camp.

Jeg ser etter et fint sted jeg kan tilbringe natta, og finner en gammel bålplass rett ved vannet. Perfekt!

Det er ikke nødvendig å fyre bål på en ny plass i et så lite område som dette når det finnes en fin plass fra før.

Jeg setter fra meg sekken, spenner et tre og en busk som jeg fester tarpen i.

Det blir lavt under taket, men jeg skal jo bare sove under tarpen.

De små øyeblikkene

Jeg blir sittende litt å se utover vannet og fjellet, sola går snart ned så jeg samler litt ved til et lite kaffebål. Det blir fint. Jeg fyller en vannpose som jeg heller utover der jeg skal fyre bålet og litt rundt.

Så fyller jeg den igjen så jeg har den ved bålet. Det var sikkert fuktig nok fra før, men gammel vane osv..

Det knitrer fra bålet, vannet i kjelen koker så jeg setter den til side, fyller trekoppen min og setter kjelen inntil bålet.

En god bok leses mens jeg hører bålet knatrer og det ryker fra kaffekoppen.

Etter en fin time rundt bålet går jeg bort til tarpen for å finne frem soveposen. Jeg kryper oppi, ligger å ser litt ut mot Skrimfjell, kjenner at øynene vil lukke seg så jeg sovner raskt.

Kongefrokost

Tidlig neste morgen våkner jeg av solen som er på vei over skogkanten, jeg ser utover vannet det flyr en fin dis over vannet.

Tenk om det kommer en elg som skal drikke fra vannet der borte, det hadde vært fint.

Det kommer aldri noen elg denne gangen.

Jeg kryper ut av soveposen og bort til bålplassen så fort sola treffer plassen der jeg skal sitte.

Jeg fyrer opp bålet igjen, koker vann og legger to egg i kjelen. Kokte egg til frokost! Konge!

Nå kjenner jeg på det flotte med å være på tur alene, ingen unger som krangler eller gnager. Og ingen som trenger hjelp til det ene eller andre, bare meg, akkurat i dag.

Vannet koker og jeg legger eggene på brødskiva! Herregud for en fantastisk start på dagen, jeg vil egentlig bare gå videre etter frokost, gå videre sørover mot Mykle, men det får bli en annen dag.

Fiske finner jeg også tid til.

Øvelse gjør mester

Jeg går bort til et område i myra hvor det ligger en del snø, lager noen snøballer som jeg kaster mot et tre ca 10 meter bortenfor, 4 av 10 treffer… Jeg må trene mer.

Jeg pakker sammen sekken og går en runde for å se om jeg har glemt noe eller om det ligger igjen noe søppel. Ingen ting. Jeg legger noen kvister som jeg ikke fikk brent inntil et tre, dette kan neste turgåer få bruke.

Rett ovenfor Skrimsetra kommer jeg bort til Skrimvannet. Her var jeg på vintertur en februardag med Robin for tre år siden. Bålplassen vår er her fortsatt. Sånt er artig; det å se igjen gamle plasser man har gode minner fra.

Jeg setter meg, leser i boken min et par timer før jeg igjen går mot bilen.

Fornøyd med meg selv, både med turen og at jeg har laget en videoguide jeg kan gi til han som skulle på tur med sønnen sin.

Jeg vet han fant fram, for han sendte meg en hyggelig melding og noen fine bilder av fin fisk han hadde fått.

Nå er det DIN tur 😊 god tur!