Bare fordi det står «best før», betyr ikke at det er «dårlig etter».

– Det er helt vilt! Bare se på all disse fantastiske råvarene! kjøkkensjefen og daglig leder på restauranten Jordnær på Kongsberg, Per Ingar Lien, er nesten matt.

Foran ham på bordet ligger det mat for flere tusenvis av kroner som skulle ha blitt kastet fordi de enten har gått ut på dato eller blir det vært øyeblikk.

Tre kalkuner, kilovis med sopp, grønnsaker og frukt, flere ribber, poteter, og kjøtt, er noe av det de har fått helt gratis fra lokale butikker i byen.

Anledningen er årets nasjonale restmatdag og ved siden av Per Ingar har Marianne Kristoffersen fra restaurant- og matfaglinja til Kongsberg videregående skole, invitert selveste presidenten for Norske Kokkers Landsforening (NKL), Helge Johansen, og Marita Hagen, styreleder for Norske Kokkers Landsforening – Drammen.

«Bedre etter dato»

Det å faktisk erfare med egne øyne hvor mye mat som blir kastet hver dag, gjør inntrykk. Dette kunne gjort mange mager mette i flere dager.

Marianne påpeker at flere av butikkene er flinke til å gi bort denne maten til gode formål.

– Og dette kommer bare fra én butikk. Tenk deg hvor mye mat det hadde blitt om du hadde ganget det med alle dagligvarebutikkene som finnes bare på Kongsberg, understreker Helge.

Per Ingar blir engasjert, plukker opp ribbekjøttet der det ligger i en vakumpakket forpakning og leser «Best før 12. november 2019».

– Denne ribba her, om den er pakket ordentlig, blir faktisk bare enda mørere og bedre om den får modne seg i kjøleskapet i to, tre uker. Og se på den aspargesen her, den er jo helt perfekt, uttaler han og løfter aspargesbunten.

– Å høre at dette blir kastet, er som å få en kniv i et kokkehjerte, legger han til.

Men. Nå skal det bli et festmåltid og før vi får snudd oss er alle i gang med sine respektive oppgaver.

Saken fortsetter under bildene

Rundt oss kuttes det frukt og grønt. På en komfyr stekes det kjøttkaker og på en annen lages det gulrotpuré med en hint av pasjonsfrukt. På få minutter ligger kalkunkjøttet og ribba i ovnen.

Å si vi blir sultne av lukta er en «underdrivelse», og om få timer inviteres noen heldige lærere og elever til en storslått middag – og det midt på dagen.

– Dette blir nok mat for i alle fall hundre personer, smiler Helge.

Historisk dag på Kongsberg

Det er kanskje ikke så «in» å skrive om matsvinn, men når man leser at vi kaster over 385.000 tonn mat i året bare her i «lille» Norge, blir man litt overveldet.

Det er første gangen Per Ingar og Helge er med på et slikt prosjekt.

– I så måte er dette en historisk dag, uttaler Helge og innrømmer at han er imponert over hvor mye mat de faktisk hadde fått denne dagen.

– Giverviljen er jo helt vill. Jeg fikk rett og slett sjokk, legger Per Ingar til.

Kunnskapsdeling

Det var Marianne som tok kontakt med Per Ingar og spurte om han var interessert i å delta.

– Klart jeg ville bli med på dette! smiler han og fortsetter:

– Jeg ønsker å bidra med min kunnskap til elever som ønsker å utdanne seg innen faget, samt å vise hva som vil møte dem ute i restaurant og hotell i fremtiden, samt å bruke den kunnskapen de får også bruke det i det private.

For, som han sier, det er viktig å ha fokus på utnyttelse av mat og råvarer.

– For Jordnær sin del handler det om å kaste mindre, ha riktige porsjoner, det vil si gode kalkyler på de ulike rettene, noe som igjen vil påvirke økonomien til bedriften.

– Det vil aldri bli mulig å ha null svinn, men vi jobber daglig for å kaste mindre og utnytte råvarene på nye og spennende måter. Bærekraft, dyrevelferd, økologi er noe vi er veldig opptatt av, understreker han.

Vise «hvermansen» hvordan

Marita Hagen er like engasjert i både det økonomiske og bærekraftige aspektet ved å ha fokus på restemat.

– Det fører til bedre økonomi på en restaurant, noe elevene lærer om på skolen. Nå settes fokus på dette i praksis.

Som privatperson betyr det at man bruker mindre penger på mat, fordi man utnytter bedre det man allerede har i kjøleskapet.

– Her er det mye penger å spare i en husholdning! understreker hun.

Ikke minst er det en god og kreativ øvelse for elevene i å bruke mat som andre ville kastet.

–  Et godt eksempel her er brune bananer. Det finnes jo ikke noe bedre hvis man skal lage banankake! Eller melk/rømme/kulturmelk som har gått ut på dato. Dette er jo helt supert i vaffelrøre! Man må bruke sansene sine, ikke se på dato, mener Marita.

– Dette er jo en unik mulighet til å lage noe digg.

Det har også et miljøaspekt ved seg.

– For miljøet så er dette viktig fordi man da kaster mindre mat, som igjen gir utslag på for eksempel matavfall og emballasje i renovasjon.

Nasjonal fanesak

Marita mener alle bør ta et grep om sitt eget forhold som forbruker.

– Da jeg var liten så hørte jeg alltid: «spis opp maten din; tenk på barna i Afrika». Det å kaste mat i dag fordi den er én, to eller tre dager over dato, og egentlig like fin, og at mennesker sulter i andre verdensdeler, er ikke greit.

– En tredjedel av all mat i verden går i søpla, fordi vi ikke vet bedre. Det tar vi kokker på alvor. Og nå vil vi vise «hvermansen» hvordan man kan redusere dette! forklarer hun.

For NKL har fokus på matsvinn blitt en nasjonal fanesak om dagen. NKLs Christer Rødseth, kjøkkensjef og kaptein på Det Norske Kokkelandslaget, går nå også bredt ut i media med fokus på nettopp det, (se «Matsjokket» på NRK).

– Og tro meg: dette blir det masse god mat ut av!

Kilde: Matvett.no