Jazzbyen Kongsberg aler opp musikere som markerer seg i inn- og utland. Camilla Bjørndahl Blomqvist er en av dem – og her får du et lite innblikk i hennes musikalske univers.
Navn: Camilla Bjørndahl Blomqvist (38)
Instrument: Saxofon
Bakgrunn: Grunnstudier og Diplomstudier fra Norges Musikkhøgskole. Jobber nå i Forsvarets Stabsmusikkorps i Oslo, er også Saxofonlærer på musikklinja ved Foss videregående skole.
Er det noe lokalt i Kongsberg som har inspirert deg til å bli musiker?
– Jeg startet som 8- åring på notekurs i regi Kongsberg Guttemusikkorps. Guttemusikken har helt klart betydd veldig mye for meg gjennom oppveksten, det var her jeg traff mennesker jeg trivdes å spille med, ble inspirert – samtidig som vi hadde det veldig gøy. Etterhvert ble det både KV-musikken, storband, skolemusikaler og andre egne band.
– Kongsberg har oppfostret mange flotte musikere som er med på å sette sitt preg på norsk musikkliv i dag. Dette tror jeg skyldes blant annet dugnadsånden fra de lokale musikkentusiastene i byen. Selv har jeg vært heldig og hatt forbilder fra byen som har delt sin kunnskap med meg, mens jeg vokste opp. Dette er blant andre Oddbjørn Lund, Jon Gunnar Tovsrud og Per Einar Løvgren, forteller Camilla.
Hvilke oppdrag får du som musiker?
– I dag er jeg ansatt som musiker i Forsvarets Stabsmusikkorps i Oslo, noe som betyr at jeg spiller konserter omtrent hver uke, enten på Akershus festning eller rundt om på Østlandet. Vi spiller veldig variert repertoar, og jeg får gjøre det jeg synes er aller morsomst – nemlig å spille ulike sjangre omtrent hver uke.
Hvordan er det å leve av musikken?
– Jeg lever godt av musikken i dag. Jeg har tenkt mange ganger på valget om å bli musiker, og at jeg da risikerte hobbyen min, men jeg opplever stort sett den samme barnslige gleden ved å spille som jeg gjorde før!
Hva er å anse som ditt karrieremessige høydepunkt så langt?
– Det er vanskelig å velge ett enkelt høydepunkt. Jeg spiller daglig med så mange dyktige musikere og det er mange oppturer. Men det var helt spesielt da vi feiret saxofonens jubileum i 2014 og fremførte Urban Requem. En annen stor opplevelse var å få være med Det Norske Blåserensemble og BBC Singers til London rett før jul i 2014 – hvor vi fremførte Händels ”Messias”, direktesendt på BBC radio.
– Jeg var også så heldig å få være med den Norske Opera i sin oppsetning av Alban Bergs opera, Lulu i 2011. Å få være med på noe i denne skalaen tror jeg nok ikke jeg får oppleve igjen!
Har du hatt en opplevelse eller situasjon som på sikt har får deg til å smile, men kanskje var litt flau der og da?
– Jeg husker spesielt en hendelse fra jeg var på sommerskole i musikk, jeg var nok 13 eller 14 år. Jeg var blitt plukket ut til å spille på en huskonsert sammen med en annen saxofonist. Jeg var ekstra nervøs, for jeg hadde hørt at skolekorpsdirigenten skulle komme og høre på konserten. Da vi sto på scenen og jeg skulle begynne å spille fikk jeg ikke frem en eneste lyd – dette var jo helt forferdelig. Læreren min kom opp etter en liten stund, sjekket saxofonen, skrudde litt her og det viste seg at jeg hadde satt flisen på munnstykket feil vei. Resten av konserten gikk feilfritt!
Om du skulle gjort et musikalsk samarbeid med en annen artist, levende eller død, hvem ville dette vært?
– Dette er et vanskelig spørsmål – jeg tenker på navn som Chet Baker og Schostakovitsj. Chet Baker har for meg lenge vært et stort musikalsk forbilde. Det var gjennom han jeg oppdaget jazz som musikkform første gang.
– Tenk om Mozart eller Bach hadde fått oppleve saxofonen – da tror jeg musikkhistorien ville sett annerledes ut!
Hvordan ser din musikalske fremtid ut?
– Jeg håper jeg kan holde på med det jeg gjør nå så lenge som mulig. Som fast ansatt i et profesjonelt orkester er jo sjansene for det veldig til stede. Musikerne i Forsvaret gjør en viktig jobb rundt om i landet som instruktører, dirigenter, distriktsmusikere og lærere.
Hva er din musikalske drøm?
– Jeg er stadig på jakt etter å bli en bedre musiker og tilegne meg ny kunnskap innen faget. Drømmen er vel å våge å lage min egen musikk!
Om du skulle gi råd til andre som ønsker å følge drømmen om å bli musiker, hva vil du si til dem?
– En grunnmur bygges stein for stein, og hvis man utelater noen steiner vil muren bli ustødig. Men om man gjør denne jobben, og tenker at dette er en del av drømmen, så kan man få være med å prege det norske musikklivet i mange år framover. Jeg får sitere min kjære pappa i min vei mot målet; «Det er i motbakke det går oppover!»
