Jazzbyen Kongsberg aler opp musikere som markerer seg i inn – og utland. Simeon Kirkegaard er en av dem – og her får du et lite innblikk i hans musikalske univers.

Navn: Simeon Kirkegaard (31)
Instrument: Spiller det meste som kan spilles på, men hovedinstrumenter er gitar
Bakgrunn: Arkitekt og musiker innen rock og alternativ pop

Når fant du ut at du skulle gå denne veien? Har du et spesielt minne eller øyeblikk som var avgjørende fra du var yngre?
– Allerede som veldig liten, kanskje i en alder av fem-seks år utviklet jeg en stor interesse for musikk. Jeg prøvde å lære meg selv akkorder på gitaren. Eller min favoritt – å komme opp med akkorder jeg ikke trodde var oppdaget, men som jeg likte lyden av. Er vel kanskje på mange måter det jeg fremdeles gjør når jeg tenker etter. Vi hadde også piano hjemme som jeg elsket å spille på. Etter noen år på musikkskolen hvor jeg lærte gitar, så skjønte jeg koblingen mellom instrumentene og akkordene – hvordan alt dette egentlig henger sammen. Jeg skjønte at jeg kunne lage sanger som ingen hadde lagd før – det var avgjørende for min del, forteller Simeon.
Var det noe lokalt her i Kongsberg som inspirerte deg

– Jeg er faktisk oppvokst på Akkerhaugen i Sauherad kommune, født på Notodden, men når du kommer fra disse områdene så har man automatisk et forhold til Kongsberg. Som voksen musiker så vil jeg påstå at jazzfestivalen er en veldig viktig inspirasjonskilde.

Hvilke type oppdrag får du som musiker?
– Det kan være så mangt. Alt fra egne konserter til mer orienterte arrangementer.

Håper du å kunne leve av musikken?
– Jeg lever ikke av musikken ennå – litt mer lommepenger-nivået, enn så lenge. Jeg spiller inn en litt «high budget» plate om dagen som jeg håper kan bidra litt i riktig retning, men man kan ikke forvente noe før jobben er gjort.

Om du skulle gjort et musikalsk samarbeid med en annen artist, levende eller død, hvem ville dette vært?
– David Bowie for hans kreativitet, Bono for stemmen og entusiasmen og Damon Albarn for hans musikalitet.

 Noen høydepunkter for din del fra Kongsberg jazzfestival?
– Jeg tror jeg må si Kongsberg Jazzfestival 2016 ettersom høydepunktet alltid ligger i fremtiden.

Har du en hatt en opplevelse eller situasjon som på sikt har får deg til å smile, -men kanskje var litt nedtur, flaut eller håpløs der og da?
– Er vel mange av dem som musiker, men man blir ganske flink på riste sånne ting av seg, og ta det med godt humør. Er alt fra konserter i store saler foran to publikummere, til intervjuer med aviser eller på radio som går helt skeivt, men det sånn er det. Hvis man ikke fikser sånne ting så kan man få det litt tøft som musiker.

Hvordan ser din musikalske fremtid ut? Kortsiktig og overordnede mål?
– Første målet er å få den nye plata ferdig og så får vi se hva som skjer. En ting som er sikkert er at jeg alltid kommer til å holde på med musikk!

Din største musikalske drøm?
– Å kunne leve av å skrive musikk, reise i studio kl. 10.00 på morgenen hjem kl. 18.00 mandag til fredag, med en og annen konsert i ny og ne.

Hva ønsker du å formidle med akkurat din musikk?
– På den nye plata er det et ganske abstrakt forhold til havet som går igjen, men jeg tror nok det jeg har gjort tidligere har vært en formidling av energi, der jeg har forsøkt å sette fingeren på enkelte følelser som mennesker kjenner igjen.

Hva anser du som ditt karrieremessige høydepunkt så langt innen musikken?
– Det har vært en del gode høydepunkter så langt, som Ukas Urørt på P3, spillelista på NRK P13 og turneer, men det største er nok den plata jeg holder på med nå. Denne spiller jeg inn i Dublin, Irland – i et studio som heter Westland Studios, med en fantastisk dyktig produsent ved navnet Alwyn Walker. Jeg har vært i studio de siste ukene for å spille inn blant annet piano og elektrisk piano. Da kom jeg i kontakt med Phil Ware – han har tidligere spilt med store artister som Van Morrison. Vi har snakket sammen om mulighetene for å legge på strykere og kor på noen av sporene på plata mi. Han ble svært begeistret over entusiasmen min for prosjektet og satt meg i kontakt med en arrangør som heter Fiachra Trench – som jeg nå håper kan arrangere strykere for meg også. For de som ikke kjenner til han, så har han blant annet arrangert strykere for artister som Van Morrison, Elvis Costello, Paul McCartney – og lært Linda McCartney å spille piano. Han har også komponert musikk til filmer som Pearl Harbor og The Ring. På første plata mi så spilte jeg alle instrumentene selv mer eller mindre, og gjorde hele miksejobben selv. Så å gå fra det, til og samarbeidet med alle disse utrolig flinke folkene er vel det største høydepunktet så langt! Målsetningen er at plata skal være ferdig sommeren 2016! Så får vi se om jeg klarer å få det til.

Hva ønsker du å si til andre som vil følge drømmen?
– Ikke å gi opp!