Som romantiker holdt Thomas Fearnley seg til motiv av mektige fjell og fossestryk – særlig i sitt monumentale verk. «Labrofossen» fra 1837.
Thomas Fearnley og Labrofossen
Tekst: Christian Høiberg
Thomas Fearnley, født 27. desember 1802 i Fredrikshald, var en norsk maler og elev av den norske nasjonalromantikkens far I.C. Dahl. Fearnley bidro selv i vesentlig grad til nasjonalromantikken i norsk malerkunst.
Fearnleys motiv i maleriet av Labrofossen er tømmerfløting.
Sommeren 1826 reiste I.C. Dahl gjennom Norge og i Sogn møtte han Fearnley som ble hans elev. Både Fearnley og Dahl brukte «Slindebirken» som motiv etter denne reisen. Noen år tidligere hadde Johannes Flintoe gjort samme reise og brukt samme motiv. Welhavens dikt «Det fredede Træ» handler også om Slindebjørka.
Fearnley var på flere studiereiser i Norge, og det var i 1836 at han reiste hjemlandet for å arbeide med bl.a. studier av Numedalslågen og varianter av Labrofossen.
Som romantiker holdt han seg til motiv av mektige fjell og fossestryk, særlig i sine monumentale verk. «Labrofossen» fra 1837, «Grindelwaldgletsjeren» fra 1838 og «Slindebirken» fra 1839 regnes blant hans hovedverk.
Noe overdrevent
Fearnley hadde lært av Dahl å være tro mot naturen når han samlet inn skisser. Men i Labrofossen er skissene bearbeidet til en storslagen naturscene med dystre overtoner.
Både gjennom sin lærer Carl Johan Fahlkrantz i Stockholm og i kontakt med München-skolen tilegnet Fearnley seg en komposisjonskunst som fjernet seg fra den umiddelbare opplevelsen av landskapet.
Nasjonalgalleriet i Christiania var nyopprettet i 1842 og det første de kjøpte inn av norsk samtidskunst var to av Fearnleys bilder; «Grindelwaldgletsjeren» og «Labrofossen» i tillegg til to landskapsmalerier av I.C. Dahl.
Hvis vi går inn på små detaljer kan vi på venstre side av fossen i bakgrunnen se to menn utføre den tilsynelatende farlige jobben med å åpne en tettelse av tømmerstokker som kan se ut til å ha forekommet.
Vi kan også se lenger ovenfor mennene, en kvinneskikkelse med et barn ved sin side. Kvinnen blåser i en neverlur, kanskje for å signalisere at middagen var klar, i og med at det var vanlig på denne tiden at kvinner hadde ansvar for hus og barn.
Skissen
Sammenlignet med en skisse av Labrofossen datert 5. juli 1836 (Nasjonalgalleriet) av Fearnley fremstår maleriet overdrevent. I skissen er fossen ikke bare kortere, men også mindre bratt, i tillegg til at lys og skygge såvidt er antydet.
Kilde: www.wikipedia.no og www.nasjonalmuseet.no
