På Sølvsalen i helgen skal Kulturskolens studioteater sette opp et stykket som heter «Neshornet».

Her blir det både latter, gråt og masse følelser.

Tekst: Tale Tovsrud Hanssen. 9. trinn. Vestsiden Ungdomsskole.

Forestillingen er basert Eugène Ionescos stykke ved samme navn. Ionesco var en av de fremste dramatikerne innenfor absurd teater – en teaterform som på mange måter kan kalles et anti-teater.

– Utrolig gøy

Andreas Thuestrocka (17) og Tonje Bakke Kro (19) er to av skuespillerne du vil møte på scenen da Neshornet har premiere søndag 29.april.

De to ivrige skuespillerne er en del av Kulturskolens Studioteater, og har drevet med teater i fire, fem år.

Vi møter de i Sølvsalen torsdag kveld. Det er fire dager igjen til premieren, stemningen er helt elektrisk og det er ikke tvil om at dette er noe de to brenner for.

– Det beste med teater er at man får lov til å spille så mange forskjellig interessante karakterer. Til vanlig er man den ene normale personen i samfunnet, men her kan man jo være hvem som helst. Man kan til og med gå utover de sosiale grensene hvor man bokstavelig talt er gal eller skummel, forteller Andreas.

– Man kan få uttrykke følelser som man kanskje ellers ikke får uttrykt. Samtidig får man utforsket seg selv litt å ved å utforske andre karakterer, legger Tonje til.

Saken fortsetter under bildet

Hva betyr det å være skuespiller for dere?

– Å få være kreativ, på en mer praktisk måte enn for eksempel tegning. Ha det gøy, det er vel egentlig det, sier Andreas.

– Være kreativ med roller. Det å få muligheten til å innta en rolle som man kan forbedre, synes Tonje.

Hva er det aller beste med Kulturskolen sitt teater?

– Her lærer du veldig mye. Samtidig er det veldig godt samhold, så man lærer veldig mye fra hverandre, forklarer Tonje.

– Jeg vil si faktisk læreren vår Joakim [Joakim Fink Graasvold, red.anm.] Vi lærer så mye av han og han gjør det veldig, veldig gøy. Joakim finner stykker og han har sine tanker og visjoner om hvordan dette skal være. Det hadde ikke helt vært det samme uten at vi hadde han, sier Andreas varmt.

Hvilken rolle spiller Kulturskolens teater for Kongsberg og unge?

– Jeg mener den er kjempeviktig. Kulturskolen er åpen for alle som ønsker det og på teatersiden har vi grupper for alle aldre og nivåer av skuespillerevner. Både de som har lyst til å drive med teater og for de mer erfarne, forteller Andreas.

– I tillegg så har mange av vennene mine lyst til å komme å se på teaterstykkene vi setter opp. Så da får man også mulighet til å se en forestilling satt opp av unge i samme stadier i livet som dem selv, smiler Tonje.

Læringsprosess

Hvorfor brenner dere for dette?

– Det er rett og slett gøy å kunne utforske deg selv på denne måten. Du gir alltid en del av deg selv i disse karakterene som du får tildelt og du finner nesten alltid noe nytt om deg selv for hver gang du spiller en ny rolle. Rett og slett en læringsprosess om både skuespill og om deg selv, reflekterer de to.

Hvorfor er skuespill så gøy?

– Det er at du kombinerer det kreative med det fysiske – noe man sjeldent gjør i andre ting. Da blir det jo rett og slett bare gøy. Også er det jo selvfølgelig veldig gøy når man har jobbet hardt for noe og så presenterer det for folk – gjerne hundre av gangen. Det adrenalinrushet er det lite som kan sammenligne seg med.

Hvordan er det å stå på scenen foran så mange mennesker?

– Det er et skikkelig adrenalinrush for å si det sånn. Skummelt, men virkelig gøy. Helt personlig føler jeg ofte at jeg blir så nervøs at jeg har lyst til å kaste opp. Det er sommerfugler og hele pakka, og når du først kommer ut, da føler man liksom alt sammen, akkurat som en klokke… tannhjulene bare tikker og du sier det du skal gjøre.

Stor produksjon

Får å sette opp en så stor produksjon som dette går det mye tid til øving og dugnadsarbeid. De bruker gjerne 4-5 timer hver dag etter skolen under den mest intensive uken, i tillegg til en helg med høy øving i 6-8 timer. Foreldrene er flinke med å stille med hjelp til dugnad og scenerigging.

– Man blir veldig fort veldig sliten og skuespill er krevende. Det er overraskende normalt å bli syk etter at man har vært innenfor en sånn intensiv periode, forklarer Andreas.

Når jeg spør om det er vanskelig å lære stykkene utenat har de et klart svar.

– Ja! Av og til kan det være litt vanskelig siden det vi sier i dette stykket ikke gir mening.  Det kan være veldig spesielt, veldig spesielle karakterer og dermed følger det ikke noe logikk i det hele tatt, nærmest bare bambling, sier Andreas ivrig.

– Noen ganger er det så mye som skjer på scenen at man mister helt oversikt, både over hva andre sier. Men det varierer på stykkene, legger Tonje til.

Anbefales å se

«Neshornet» vises søndag 29. april og lørdag 30. april og skal vi tro de to unge aspirerende skuespillerne, så dette er en opplevelse du ikke burde gå glipp av.

– Det er rett og slett genialt og morsomt, man er sikret å le når man kommer og ser! Man kan begynne å le eller gråte, stykket er absurd og vekker mange følelser, avslutter de to i kor.

«Handling»:

I Neshornet opplever hovedpersonen, Bérenger, at alle han møter, en etter en, blir forvandlet til svære, brølende neshorn. Gjennom stykket følger vi en gruppe mennesker som prøver å komme seg gjennom dette merkelige fenomenet, uten å bli til et neshorn.