Taru Selmer-Larman (47), flyttet fra Kongsberg til Sydney i 1994. Nå er familien sterkt preget av corona-epidemien. 

 

Taru bor med mann og tre barn i «suburbia», 35 kilometer nordvest for Sydney sentrum i Australia. Datteren lider av en nevrologisk sykdom – noe som betyr store utfordringer for familien.

(NB: Dette intervjuet ble gjenomført for halvannen uke siden, og situasjonen kan ha endret seg i mellomtiden)

– Dessverre er dattera vår veldig dårlig for tiden, forteller Taru.

– Hun har vært på akutten to ganger den siste uka, og sist uke ble legetimene hennes flyttet til Skype og telefon – bare fastlegen vår ser henne fremdeles som vanlig.

– Vi prøvde å utsette turen til akutten så lenge som mulig, vi var redde for at det ville være folk med Corona-viruset som kom dit. Til vår overraskelse var akutten på det lokale barnesykehuset uvanlig stille. Kanskje folk unngår akutten nettopp grunnet Corona viruset?  Samtidig sender legene ungene hjem så raskt som mulig. De vil ha minst mulig folk på sykehuset for ikke å utsette pasienter for unødig risiko.

– Rehabilitering/fysioterapi er blitt utsatt. Apotekeren vår sa at vi bør ha en måned med medisiner hjemme i tilfelle det trengs. Jeg har ei venninne som er apoteker og hun har tilbudt å prøve å få tak i medisinene dattera vår trenger, hvis vårt lokale apotek ikke får tak i dem lengre.

Bedre tider: Barna Thomas og Kristina på Thomas’ High School-avslutning sent 2019. Foto: Privat

Mange utfordringer

– Mannen min er offisielt permittert fra kommende mandag, men allerede hjemme forteller Taru.

– Sønnen vår på 18 ble ferdig på high school sent i fjor og bestemte seg for å jobbe et år for å spare penger til videre utdannelse.  Det var selvsagt det verste året å bestemme det. Med nærmere 1 million arbeidsledige er det så og si umulig for en 18-åring å få jobb.

– Dattera vår på 16 går på High school. Skolene her er fremdeles åpne, men spesielt denne uken har mange begynt å holde ungene sine hjemme. Spesielt etter at Glady Berejiklian, New South Wales sin «Premier» (lederen i staten) oppfordret foreldre til å gjøre nettopp det. Skolene jobber på overtid for å få nettbasert undervisning i gang.

Er dere redde?

– Det er mange her som er redde. Mest fordi vi får motstridende informasjon, og landets ledelse er uenige om hvordan man skal gå fram. Jeg har nettopp sett på nyhetene at Gladys Berejiklian kanskje putter NSW (New South Wales) i «lock-down» allerede til helgen – med eller uten statsminister Scott Morrrison’s velsignelse.

Fungerer lokalsamfunnet?

– Som mange andre steder så har vi hatt tomme hyllet i butikkene her. Siden verken mannen min eller jeg jobbet i dag, klarte vi å få tak i kjøkkenpapir og dopapir som vi har kjørt rundt til noen som sårt trengte det.

– Forandringer skjer hver dag. Restauranter, kafeer og puber er stengt, men mange steder kan du fremdeles få take-away. Frisører er fremdeles åpne, men har bare lov til å gjøre enklere ting som tar mindre enn en halvtime. Mange butikker stenger i de kommende dagene.

– Jeg jobber selv på biblioteket og vi stengte dørene på tirsdag, men er fremdeles på jobb. Samtidig som mange er sinte fordi skolene er åpne, er det også mange som ikke skjønner alvoret.

Hvordan er stemningen i Australia?

– Jeg tror stemningen her er litt anspent. Folk er usikre på hva som skjer, redde for jobbene sine og familiene sine. Etter sommerens storbranner er det allerede mange som har mistet jobbene sine. Med Corona-situasjonen har ting forandret seg igjen. Du ser det beste og det verste i folk. Krangling i butikker, men folk som også hjelper hverandre.

– Mange er frustrerte fordi de mener politikerne ikke reagerer raskt nok. Lærere er bekymret. Prøv å forklare sosial distansering til en 6-åring …

– Vi er for det meste allerede hjemme. Jeg er den eneste som jobber og det er 60% stilling. Sønnen vår er lei seg fordi han ikke får besøke venninna si 100 kilometer unna, men er voksen nok til å skjønne hvorfor – og han er veldig glad for Internett! Som de fleste prøver vi å se det positive i livet, passer på å finne noe å le av hver dag og prøver å hjelpe andre der det trengs.