Den opprinnelige Sandsværingen, Adelheid Firing Hvambsahl, har hatt en spennende karriere så langt.

Utdannet psykolog og med en bred ledererfaring fra blant annet helsesektoren og KFUM/KFUK, forvalter nå Hvambsahl over 1,4 milliarder kroner som generalsekretær i Kirkens Bymisjon.

Fortell litt om reisen til hvor du er i dag. Hvorfor valgte du psykologi og etter hvert Bymisjonen?  Hva har motivert deg underveis?

– Den første psykologiske faglitteraturen jeg leste samsvarte med min interesse og undring over både menneskets og samfunnets atferd og prosesser. Profesjonsstudiet i psykologi tok jeg i Tromsø, så bonus ble å få leve mange år i annen landsdel i Norge enn den jeg vokste opp i. Veldig gode år som lærte meg at lokalsamfunn og Norge er mye mer enn de store byene og Østlandet, forteller Adelheid til 3600.no.

– Hvis vi tenker oss at all fysisk, sosial, politisk, kulturell, religiøs, konstruktiv, uproduktiv og destruktiv aktivitet er, i bred forstand, atferd, er veien fra klinisk psykolog i arbeid med enkeltmennesker, til organisasjoner og samfunn ikke så unaturlig som mange har en tendens til å tenke. Som leder for ideelle organisasjoner får jeg være en del av sivilsamfunnets innsats for enkeltmennesker i deres livssituasjoner samtidig med et tydelig globalt og nasjonalt bærekrafts-perspektiv.

Hvordan ser du ditt fagfelt og interessefelt som viktig i ditt daglige arbeid?

– Psykologien gir meg som leder kunnskap om hvordan medarbeidere motiveres og best mulig jobber sammen for realisering av formål og måloppnåelse.

– Fagfeltet mitt gir også mye kunnskap om årsak-virkning og betydelig innsikt og momenter til å påpeke årsak og løsninger ved urett og sårbarhet og nød.

Brenner for å ta vare på enkeltmenneskene og likeverden. Foto: Kirkens Bymisjon

Hva gir deg mening i arbeidet ditt? Hva er det beste med jobben din?

– Både Kirkens Bymisjon og KFUK-KFUM bygger på verdier om hvert enkelt menneske som verdifullt og ukrenkelig med samme rett til verdighet og rettferdighet. Det er hver dag å se dette menneskesynet realisert gjennom lokale tiltak og programmer i byer og i verden, som har motivert meg. Jeg drives nok best ved å sitte tett på menneske-resultatene.

– Sånn helt konkret så betyr kaffekoppen og et «hei» fra kolleger mye. Jeg jobber med utrolig mange dedikerte og dyktige medarbeidere som tåler livet, mitt liv og sitt eget og andres, som rommer sårbarheten og de store ambisjonene samtidig.

Som leder i en organisasjon som forvalter over 40 virksomheter, mer enn 2500 ansatte, 1600 frivillige og en omsetning på cirka 1,4 milliarder kroner, hva ser du på som din største styrke og utfordringer?

– Min kombinasjon av analytiske evner, målrettethet og tålmodighet hjelper meg nok godt i lederjobben.

– Det er en evig utfordring å lese omgivelsene og menneskers behov godt nok, og sette inn tiltak der det akkurat nå er mest behov. Som ideell organisasjonen forvalter vi tillit og folks frivillige og materielle bidrag hele tiden. Den utfordringen tar jeg svært alvorlig.

«et møte mellom mennesker kan forandre et liv, flere møter kan forandre et samfunn»

Under årets BeBop & Business på Kongsberg Jazzfestival snakket du blant annet om hvor menneskene blir av i den teknologiske utviklingen. For oss som ikke var tilstede, kan du dele noen av dine tanker med oss?

– Forskjellene mellom folk i Norge øker; Utenforskap grunnet fattigdom, arbeidsledighet og migrasjon utfordrer oss alle. Teknologisk utvikling er svaret på mange av jordas og lokalsamfunnenes utfordringer og muligheter. Ideell sektor har jo alltid hatt fokus på utvikling og nye løsninger på nye problemer, så jeg liker ikke å polarisere mellom teknologisk utvikling og mennesker.

– Samtidig er det klart at høye krav til kompetanse eller personlig ressurser i verdiskaping kan øke forskjellen mellom mennesker ytterligere. Og teknologi kan aldri erstatte behovet for møter mellom mennesker. Vi sier at et møte mellom mennesker kan forandre et liv, flere møter kan forandre et samfunn. Lokalsamfunnets utvikling vil mer enn noensinne være avhengig av samskapingen av mellom offentlig, kommersiell og ideelle sektor. Kongsberg og årets BeBop-tema om samfunnsansvar i næringslivet er et et svært godt eksempel på dette!

Til slutt: hva betyr Kongsberg for deg?

– Jeg vokste opp i Sandsvær. Åkrene der gjorde meg glad i natur. Gatene i Kongsberg gjorde meg urban. Folka, skolene, fritidstilbudene formet meg som menneske.

– Nå er Kongsberg stedet der jeg har det fint med storfamilien, og samtidig savner havet bittelitt… avslutter Adelheid som nå bor i Sandefjord.

Del og lik!
  • 61
  •  

3600.no

Se alle innlegg