Les om Joachim Stukenbrock, arkitekten som tegnet og planla Kongsberg kirke.
Planene om å erstatte Kongsbergs gamle trekirke med et nytt stort monument i teglsten som kunne romme hele befolkningen og synliggjøre sølvverkets store organisasjon, kan tilbakeføres til 1721 da ble det bevilget penger til en ny kirke.
Ved kongebesøket i 1733 ble prosjektet trolig aktualisert.
I 1736 innløp det søknad fra oberberghauptmannen og biskopen om kongelig tillatelse til å bygge en stor ny kirke i teglsten og med løfte om å avsette betydelige årlige midler til bygging. Nå skulle det bygges stort og til den Allmektige Guds og kong Christian 6.’s ære. I svaret ble det bedt om planer og prosjektbeskrivelse. De forelå i 1739.
Joachim Andreas Stukenbrock var en flink og praktisk mann. I sin bergverksutdannelse og universitetsstudier hadde han tilegnet seg de tekniske ferdighetene som var nødvendig for å bygge og kvalitetssikre alle installasjoner knyttet til gruvedriften og bearbeidelse av malmen, fra gruveteknologi til vannveier og damanlegg. Hans spesialitet var drenering av gruvesjakter og kruttsprengning. Geometri, kartografi og teknisk tegning satt i ryggmargen på mannen som kom fra Blankenburg i Harz-Gebirge. I områdene ved Harz gikk han gradene innenfor gruvedrift. Siden han kom til Kongeberg i 1732, 34 år gammel, var han blitt berghauptmann i 1736, og fem år senere ble han oberberghauptmann.
Hans arbeidsdag var fullt besatt da han i 1736 fikk oppgaven med å prosjektere den nye kirken. Biskop Carl Deichmann som kjente ham godt beskriver Stukenbrock som en beslutningsdyktig og effektiv mann, ydmyk ovenfor alle utfordringene ved sølvverket. Han holdt nivået oppe og økte produksjonen ved en bærekraftig politikk som gikk ut på å spare de rikeste malmforekomster for å utjevne produksjon.
Stukenbrock berømmes for ”En berømmelig Forsorg. Som mechanicus selv, besørgede alle Bygninger, og ved sin Undervisning opklækkede gemene Bønderkarle, som blev dygtige Folk ved Verket. Bekymrede sig ej om, at man ofte antog ham for en ordinaire Bergmand, idet han gjorde lidet af den laante og utvortes Anseelse.” Så langt Deichmann. En teknisk begavelse som aktivt underviste sine folk og så ut som disse.
Portrettet av Stukenbrock viser en mann i bergmannsdrakt med kappe og ullhatt og uten parykk. I hånden holder han gruvelampen. Bildet passer med biskopens beskrivelse. Man spør seg om hva denne mannen i dag kunne utrettet med en ”månelanding” på Mongstad!
Etter tre års arbeid med mange og lange avbrudd forelå endelig Joachim Stukenbrocks prosjekt for nye Kongsberg kirke. Med en grunnflate på imponerende 1000m2 skulle kirken romme en arbeidsskare som i Stukenbrocks tid var økt til 2500. Hans egenhendige og signerte tegninger foreligger i fire blad og er datert 28. april 1739. Det hører til sjeldenhetene i norske 1700-talls arkitektur at en bygning er så godt dokumentert.
Les hele saken på historieboka.no
Kilde: Historieboka.no/Einar Sørensen
