En helt ny verden venter.
Mandag 21. august åpnet skolene i Kongsberg dørene igjen og for hundrevis av spente fem- og seksåringer, var det for aller første gang.
Tekst: Anniken Tangerud / Halvard Solum. Foto: Hyunjung Kim.
Forventningsfulle barn ble møtt av blide lærere, rektoren selv og solskinn (i spett noen skyer her og der) og selv for foreldrene ble det nok en minnerik dag.
Vi fulgte førsteklassingen Tarjei Nordin Hustveit en hel dag og ved siden av intervjuet under, lar vi bildene fortelle om hans svært så begivenhetsrike øyeblikk.
Tarjei hadde forøvrig allerede fått både ny skolesekk, penal og vannflaske før den store dagen.
– Sekken min har bilder av dinosaurer som er røde og grønne, forteller Tarjei ivrig.
– Men vi bruker ikke penal i første klasse på Wennersborg, understreker han.
Tarjei har allerede to eldre søsken på skolen, Ingeborg på 9 år og Brage på 12 år, og blir sistemann i flokken som går på skolen. For mamma Mari Nordin Hustveit og pappa Sondre Hustveit, blir dagen kanskje litt vemodig.
– Det blir hyggelig å få en så stor gutt i huset, men man er alltid litt bekymret for hvordan overgangen fra barnehage til skole blir. Så vi er spent på hvordan det vil være for ham på skolen, forteller de og syntes de selv «blir litt gamle, nå som alle barna er skoleelever».
Da vi slår av en prat med Tarjei under frokosten, er det tydelig at han gleder seg.
– Jeg gleder meg litt mye, men ikke så høyt som til Everest. Jeg gruer meg ikke, men har sommerfugler i magen (ikke dinosaurer)! understreker han bestemt.
Hva tror han det beste med skolen blir?
– To ting; gym og det å leke i friminuttene. Også å lese i bøker, for da får jeg litt fred og ro, forteller han klokt.
Tarjei kjenner allerede noen i både klassen han skal begynne i og klassen over og ramser ivrig opp en haug med navn og i forrige uke fikk han en liten forsmak på skolen mens han var på SFO.
Hvor gøy var det på SFO?
– Det var litt gøy, men jeg har ikke bestemt meg for hva jeg synes om det ennå.
Hva gleder du deg til å lære?
– Vet ikke, for jeg vet ikke hva jeg skal lære ennå, men jeg gleder meg til å lære å stå på hodet og å slå hjul! avslutter han med et stort smil.
