Slik beskriver Kongsberg Dagblad dagen da Kongsberg feiret 300 år.

I en serie fremover vil vi ta for oss hvordan Kongsberg by feiret sitt 300-års jubileum i 1924.

Gjennom hele året ble byens jubileum feiret med ulike arrangementer, utstillinger og initiativ. Det største jubileet var nok derimot Jubileumsfesten den 23. juni, 1924.

Først ut er en beskrivelse av denne festen hentet fra Kongsberg Dagblad. Journalistene vitner om en feststemt og stolt feiring som engasjerte over 10.000 mennesker.

Teksten er hentet fra utgaven som kom tirsdag den 24. juni, 1924.

Sølvby’n 300 år

En strålende festdag

Et stort og vakkert barnetog. En minnerik gudstjeneste. Folketoget større enn noen gang før. Ca. 10.000 mennesker i byen. 

Vår store, vakre by. Aldri før har Kongsberg vært så festkledd som i går.

Fra hver eneste flaggstang vaiet flaggene. De fleste hus var vakkert pyntet med flagg og grønt. Storgata (den egentlige festgaten) fra jernbanestasjonen over Nybrua og helt til Kirketorvet var en sammenhengende allé av flagg, vimpler og kranser.

De to æresporter, ved jernbanestasjonen og på Nybrua, var hver for seg et lite kunstverk.

Rundt selve byen lå de grønne enger og sommerkledde bakker omkranset av skogkledde åser.

Og Lågen gikk stor og veldig, syngende sølvbyens pris.

Den festkledde by lå i går morges badende i tindrende sol, og da salutten kl. 7 vekket de siste syvsoverne var jubilanten også ferdig til å ta i mot sine mange tusen gjester.

Så meget folk som det var i byen i går, har det vel neppe vært det siste hundreår.

Overalt i “strøket” var det fullt, en ustanselig strøm frem og tilbake. Glade, smilende ansikter hvor man kom. Alle var med og hyllet 300-åringen, verdens tredje største by.

Tross sin store omkrets har den dog bare 7000 innbyggere, men på festdagen var det her sikkert samlet 10.000.

Saken fortsetter under bildet. 
Kongsberg utstillingen, 1924. Nede ved Bergverksmuseet. Også her var det satt opp en port. Utstillingen skal vi skrive mer om i en annen sak.

Dagen

Dagen ble innviet med 20 kraftige skudd fra Monseberget.

En stund etter klang byens vakre kirkeklokker, de var med på å ringe inn høytiden. Fra kl. 8-9 spilte musikken gjennom gatene.

Divisjonsmusikken for 3. divisjon (Kristiansand) med musikkløitnant Grande i teten, samt regimentsmusikken hadde en lang og anstrengende marsj.

Taktfast og sikkert gikk marsjen gjennom de forskjellige gater, og musikken var vakker og stemningsfull.

Barnetoget

Barnetoget gikk fra Nymoen kl. halv ti.

Det er vel intet tog som er så vakkert som et barnetog, og dette var det største og vakreste vi har sett her. Alle byens skoler, hver under sin fane, og speiderne, en avdeling for seg selv i sine enkle, smukke drakter.

Ikke så få av barna var vakkert nasjonalkledd; det kvikket opp, og gir løfte om, at snart har vi en stor flokk ungdom her som både har sin nasjonalbunad og bruker den.

Barna gledet seg. De sang og ropte hurra og svinget sine små flagg.

De hadde særlig god grunn til å gå helt opp i festen. Små og uskyldige som de er ser de bare det skjønne og det vakre. Livet ligger foran dem som en åpen, lokkende drømmebok, som de lengter etter å få lese.

Aldri har de sett sin kjære by så pen, og lærerne var snille og hyggelige som vanlig, og med leksene var det ikke så nøye etter en slik storfest.

Barna gikk ruten etter programmet og samlet seg på Kirketorvet hvor overlærer Busengdal holdt en utmerket tale til dem.

Vi skal i morgen innta denne i sin helhet.

Etter talen fikk barna gratis kino, og det satte de stor pris på.

Fra folkefesten på Kirketorget. Bildet har vi fått låne av Ståle Skau.

Festgudstjenesten

Festgudstjenesten begynte kl. 11.30. Prest Bugge talte over Davids 100 salme. Prosten nevnte så at man ikke glemte Gud i det verdslige streb. Våre forfedre hadde tatt Gud med i sitt arbeid, derom vitner blant annet mange gruvenavn, og det var Gud som hadde hjulpet oss frem gjennom nødsårene, til de bedre livsvilkår vi har i dag.

(…)

Før prekenen ble det sunget salmen “Min sjel, min sjel, lov Herren” og etter, “Guds ord det er vårt arvegods”.

Kantaten 

Fremførelsen av kantaten i kirken ble utvilsomt festens glanspunkt. En fin tale ved frokosten på Grand omtalte fylkesmann Platou den som en begivenhet, en opplevelse.

Det var over 4000 mennesker i kirken og det ble kvelende varmt. Det var reservert endel plasser på gulvet for innbudne, men i denne folkemasse slo arrangementet i så henseende slik. Mange kom ikke inn.

Vi inntar i dag noen avsnitt av Landstands tekst. Den burde ha vært bedre. Det er for lite fart over den, tildels virker den noe oppstykket. Herr Landstad har ved denne anledning vært litt heldigere med fin prolog, som skuespiller Drangsholt med kraft og begeistring leste på Kirketorvet.

Kantatens toner er derimot sikkert hevet over kritikk fra lekfolk. Det sies at denne fremragende komponist ved denne anledning, endog har vært ualminnelig heldig.

Mannskorene utføres av Kongsberg Mannsangforening og damekorene av et for anledningen sammensatt damekor.

Dirigent var kantor Olaf Andersen og ved orglet satt organist Elias Tvedt.

Solopartiene ble utført av frk. Toril Orre og Jenny Steffensen og herrene  Loddengaard og Victor Engebretsen.

Alle var enige om at her var nedlagt et veldig arbeid, som også holder store kunstneriske mål.

Utførelsen var storslagen og av en mektig virkning. I en hel time var den store forsamling fengslet av disse toners kraft og skjønnhet. Rimeligvis vil kantaten snart bli gjentatt så det kan bli en anledning for flere å høre den.

Saken fortsetter under bildet
Grand Hotell rundt 1900. Foto: Mittet et Co

Frokosten på “Grand”

I det “inntrefne program” som omsider ble vedtatt hadde man oppført en frokost på Grand fl.2.

Den var visstnok særlig beregnet på dem som fremtredende hadde medvirket til festligholdelsen på en eller annen måte; jubileumskomiteen, formannskap m.v., samtlige med damer.

Invitert var videre fylkesmann Platou, oberst Hoff, politimester Berg, Kongsbergbokens forfatter herr Bergwitz, som nå har fått sitt verks andre del også ferdig, samt den såkalte bokkomite, presten m.v. – i alt ca. 80 damer og herrer.

Det ble naturligvis holdt en rekke taler. Ordfører Mortenson talte for fylkesmannen, som svarte med en tale for den jubilerende by. Videre talte borgermesteren, Throndsen, Bergwitz, komponisten Wendelborg, hengslefogd Jarnæs (for de utvandrede kongsberggensere), forfatter M. B. Landstad m. fl.

En særlig hedrende omtale fikk stadsingeniør Klausen som hadde hatt med byens utsmykning å gjøre (…) på en måte som alle var enige om var ganske utmerket. Borgermesteren sa arbeidet holdt “europeisk mål”.

Det rådet den beste stemning under festen og man tapte ikke engang motet, da det ved halvfire tiden begynte å regne så voldsomt, at om det hadde fortsatt var resten av dagens festligheter utvilsomt gått i vasken.

Alt skulle jo foregå ute og noe annet var jo heller ikke å tenke på, slike folkemasser som her var samlet.

Under frokosten ble det utdelt en minnemedalje i sølv i deltakerne av samme preg som den medalje som fulgte til festen.

Divisjonsmusikken

Divisjonsmusikken spilte i musikkpaviljongen i Prestegårdsparken fra 1-2. Det var utelukkende norske stykker og de slo godt an.

Det er første gang divisjonsmusikken har spilt her under musikkinspektør Grandes ledelse, og etter hva vi hørte er dette musikkorpset på god vei til å bli en av de beste i landet.

Programmet i går var riktignok ikke av det sværeste, men det bød dog på et par numre som krevde ikke så lite.

Det er mulig at divisjonsmusikken med det første vil gi en større konsert her, og da får vi høre hva de virkelig kan prestere.

Lyn og torden

I tretiden så det ut til at resten av festen skulle bli helt ødelagt. Det mørknet til og tunge skyer seg inn over byen, og langt borte hørtes tordenbrak.

Det kom nærmere og nærmere, og i halv firetiden fikk vi et voldsomt uvær med lyn, torden, regn og hagl, som jaget alle inn.

Det stod heldigvis ikke lenge på, og da folketoget kl. halv fem stilte opp på Nytorvet var det opphold og fint vær igjen, og det varte heldigvis resten av dagen.

Med divisjonsmusikken, formannskap og bystyre i spissen sluttet deltakerne opp foreningsvis i følgende orden:

Er det noen som vet hva Epwortligaen var? Faksimile Kongsberg Dagblad
  1. Bystyret og jubileumskomiteen.
  2. Kongsberg Arbeidersamfund.
  3. Kongsberg Avholdslag.
  4. Kongsberg Ungdomslag.
  5. Kongsberg Sølvverk.
  6. Kongsberg Haandverkerforening.
  7. Eptwortligaen.
  8. Kongsberg Speiderkorps.
  9. Bondeungdomslaget.
  10. Kongsberg Handelsforening.
  11. Kbg. Idrettsforening.
  12. Losje “Bergmanden”.
  13. Kongsberg kristelig Ungdomsforening.
  14. Kongsberg Mandsangforening.
  15. Kongsberg Vaabenfabrik.

Det ble et stort og imponerende tog, tross at det mange, som burde vært med, ikke gadd å gå i toget, men foretrakk rollen som tilskuer.

Et ord til alle dem: Det bør være grenser for interesseløshet og latskap. Det er visse “plikter” som man ikke uten skam kan skyve fra seg.

Ethvert foreningsmedlem burde være glad den dagen det var anledning til å gå under forenings kjære, vakre merke.

Glem ikke det neste gang.

«Et ord til alle dem: Det bør være grenser for interesseløshet og latskap. Det er visse “plikter” som man ikke uten skam kan skyve fra seg.»

Så smalt det 10 kraftige skudd fra Monseberget: og med klingende spill og under de vakre faner, gikk toget forbi Rådhuset, opp Peckels gate, Bussedalen, Korpemoen, Numedalsveien, 17.de mai gaten og tilbake gjennom flaggalleen i Storgaten til Kirketorvet

Leikarringen og Bondeungdomslaget gjorde seg særlig bemerket i sine vakre nasjonaldrakter.

Saken fortsetter under bildene
Kirketorget var fullt av folk. Faksimile fra et tidsskrift som handler om jubileet.
Kirketorget var fullt av folk. Faksimile fra et tidsskrift som handler om jubileet.

På Kirketorvet

På Kirketorvet hvor folketoget marsjerte inn samlet en uhyre menneskemasse. Den store plass var helt besatt.

Ordføreren sa 8000. Andre har sagt 10.000.

Erling Drangsholt imponerte stort. Faksimile fra et tidsskrift som handler om jubileet.

Skuespiller Drangsholt fra Christiania holdt en prolog. Den populære skuespilleren er Kongsberggutt, som fikk sine første begreper om kunst og vitenskap av frk. Karoline Kopsland i Vestsidens skole nå så omstridte saler.

Alt annet ufortalt: Han har lært å lese. For en røst, for en følelse, og forståelse. Til torvets ytterste krok traff hans stemme, og så langt den rakk rev hans stemning folk med.

Hr. Drangsholt skal ha takk fordi han kom og på en så utmerket måte gjorde festen rikere og skjønnere.

Derpå holdt ordfører Mortenson festtalen. Den var meget umiddelbar og gjorde stor lykke. Ordføreren har så halvt lovet “Dagbladet” en gjengivelse av talen senere.

Etterpå ble den på førstesiden gjengitt sang av I. Thr. sunget [man antar dette er Ivar Throndsen, myntgravør, red.anm.] .

En av dem som har bidratt til jubileumsfesten er M. B. Landstad. Publikum fant nå det var på tide å takke ham, og så ble det ropt på den sympatiske dikter til han viste seg på tribunen.

Landstad takket for hyllesten. Han hadde bodd her i 16 år og følte seg som en Kongsberggenser.

Leve bergstaden!

Folkefesten

Folkefesten var i det store og det hele meget vellykket:

De 3000 jubileumsmedaljer som gav adgang til festplassen var revet bort tidlig på formiddagen. Det ble siden solgt nesten like mange billetter til festen.

Alt i alt var det nok mellom 6-7000 mennesker.

Det kunne skrives en hel liten bok om denne jubileumsfesten, så allsidig og interessant var den.

Vi må dessverre innskrenke oss, og ikke gå i detaljer.

Festplassen, hele Kirketorvet, med tilstøtende åpne plasser, Arbeidersamfundet og haven, og Fredheim have, var inngjerdet, og man skulle tro det hadde vært god plass, men det var overfylt over alt.

Gamle, gråhårede menn og kvinner gikk der og så og tenkte og mintes nok sine unge dager på Kongsberg, og en og annen ristet på hodet til alt det de fikk se og høre.

Ungdommen var dog de som preget festen.

Dansegulvene på Kirketorvet, i Arbeidersamfundets have og Fredheims have var stadig fylt til trengsel, og overalt var det jubel og lystighet.

Og hvorfor ikke slå seg løs på en slik dag? Under kåt latter og løssluppen glede rente de unge jenter og gutter fra dansegulv til dansegulv, og når de ble altfor trette slo de seg ned ved bordene og slukket sin tørst med et glass øl eller brus.

Barne-leikarringen.

Det vakte voldsom jubel da barneleikarringen under ledelse av lærerinnene frk. Berg og frk. Moen kom inn på Kirketorvet – alle i nasjonalbunad.

Kvikt og greit gikk sangdansen under leikelærer Varmes ledelse. Jubelen stod høyt i sky.

Mannssangforeningen

Mannssangforeningen måtte også frem og gi endel numre. Den sang til slutt: “Ja, vi elsker”.

Da de var ferdig ble dirigenten, kantor Andersen, løftet opp og hyllet på det hjerteligste.

Han er en velsett gjest og en populær mann i bergstaden.

En liten gutt, som med blanke øyne var vitne til kantorens hyllest sa: “Eg vil og bli kantor”.

Kongsbergbilleder

Kinoen var fylt av et interessert publikum da ingeniør Jørgensen kl. 10 viste sine utmerkede bilder fra Kongsberg.

Det var et utvalg av nydelige bilder fra stedet, hvor den første sølvklump ble funnet, til enkelte prospekter fra våre dager.

Christian IV.

Ideen med å kle seg ut som Christian den 4de var utmerket, og kongens vandring over festplassen burde vært et stort triumftog.

Istedet ble det en dårlig julebukkoppvisning.

Christian den 4de var i mangt og meget en eksentrisk herre, men han oppførte seg vel sjelden så tåpelig som hans gjenferd i går.

Fyrverkeri og bål

Som avslutning på festlighetene fikk man et vakkert fyrverkeri og bål på Kirketorvet.

En lys sommernatt er ikke den heldigste tid for slik fremføring: men de hvislende raketter med smell i smell og de svingende lyshjul i alle regnbuens farger, tok seg likevel godt ut.

Det ville ikke være riktig å slutte denne artikkel uten å nevne den mann som så flott har båret forberedelsenes byrde og hete.

Stadsingeniør Klausen

Stadsingeniør Klausen hadde all ære av byen i går. Det er få som aner hvilket arbeide han har utført, for å få alt som det skulle være. og når Kongsberg igår begeistret alle de tusen jubileumsgjester, så har stadsingeniøren den største del av æren.

Og sist, men ikke minst, vil vi nevne vår egen musikk.

Den hadde en anstrengende dag og takkes av et stort og takknemlig publikum.

 

 

 

Del og lik!
  •  
  •  

Anniken Tangerud

Jeg har jobbet som redaktør, journalist og webansvarlig, og har 16 års erfaring i web- og mediebransjen med en 8,5 års høyere utdannelse.

Se alle innlegg