Endelig har en hverdagsdrøm gått i oppfyllelse, jeg er installert på et fyr for å nyte noen dager ytterst, ytterst. 

Av en eller annen grunn har det vært et ønske jeg hatt i mange, mange år. Jeg kan ikke huske når jeg begynte å tenke på det, og jeg kan ikke huske i hvilken sammenheng drømmen oppstod. 

Noen dager før jeg dro fikk jeg spørsmålet fra en nær venninne av meg hvorfor det er så viktig for meg å bo på et fyr, hvorfor jeg som ikke er komfortabel med å være ute på havet og som opplever selv den minste bølgeskvulp som truende, har en så stor tiltrekning til fyr?

Nei, vann er ikke mitt element, men havet er vakkert å se på, det er evigvarende og har masse, masse energi i seg. Havet har sterke krefter som vi mennesker fortsatt ikke kontrollerer, og det er her de majestetiske fyrtårene kommer inn – de er og representerer trygghet og sikkerhet. Våre fyr langs norskekysten har i flere hundre år varslet skipsfarten – når det stormer som verst og bølgene sprøyter med stor kraft, står fyrtårnet som en bauta som lyser og blinker. Uten de er det mange som står i fare for å forlise.

Når det stormer som verst i livet, når bølgene når høyder det er vanskelig å takle og du tenker at nå, nå klarer jeg ikke mer – nå ‘forliser’ jeg. Hvem eller hva er da din bauta, din sikkerhet? Hvordan skal du finne tro på at det går bra, hvordan skal du få kontroll på bølgehøyden, hva kan du gjøre for at stormen kun blir til skumsprøyt og ruskevær?

Om du stoler på at du er din egen bauta, om du stoler på at du har krefter, trygghet og sikkerhet når det stormer – da blir det lettere og du blir sterkere både  i deg selv og for andre. Det handler om å trene på å kjenne når det blåser opp til storm, varsle og navigere mot tryggere farvann. 

Ta ansvar og stol på deg selv!

God uke og nyt junikveldene,

hilsen fra Alba-gk, Gry K.

Del og lik!
  •  
  •  

3600.no

Se alle innlegg