Ole Sevaldrud ser at det teknologiske skiftet gir mange nye muligheter, men han stiller også noen relevante spørsmål.

77-åringen har et langt arbeidsliv bak seg. 17 år som E-verksjef i Kongsberg, sivilingeniør og konsulent i kraftbransjen i mange år, svært kunnskapsrik og glødende opptatt av grønn energi og miljøspørsmål.

– Jeg følger jo med, og jeg ser at den teknologiske utviklingen gir oss mange nye muligheter i årene som kommer. Vi kommer til å få løsninger som reduserer eller fjerner mange av dagens utfordringer – men jeg ser også at vi må passe på at vi tar vare på det viktigste – at menneskene kan leve gode liv. Vi får løsninger som endrer mye av den hverdagen vi kjenner i dag, men det krever også endringer i politikken, sier Sevaldrud.

Ett av målene er å få all transport elektrifisert. For oss i Norge er dette fullt overkommelig, mener Sevaldrud.

– Det å få transporten i Norge over på grønn energi, altså strøm, er ikke så vanskelig. Totalt utgjør dette behovet bare 20% av den elektrisiteten vi allerede produserer i dag. Denne energien kan frigjøres ved ulike enøktiltak, endringer i industriprosesser og andre løsninger. Vi kan altså spare inn alt vi behøver ved hjelp av effektivitetsforbedringer. Men dette vil selvfølgelig kreve politisk vilje og insentiver.

Utfordrer dagens sannheter

Sevaldrud tør også å utfordre mange av dagens sannheter. Når vi kommer inn på robotisering og digitalisering, kanskje med enda mer fremmedgjøring og bortfall av enkle arbeidsoppgaver som resultat, kommer spørsmålene.

– Er det et mål at alle skal ha et arbeid? Eller er det et mål at alle skal ha gode levevilkår? Det er det det er snakk om, sier Sevaldrud.

– Jeg kan godt se for meg at teknologiutviklingen på sikt bidrar til at all industriproduksjon, og veldig mange av tjenestene vi bruker i dag, blir robotiserte og ikke lenger er arbeid utført av menneskehender. I dagens samfunn er det selvfølgelig et problem at folk blir overtallige, men alt handler om politikk og hvordan godene fordeles. Til syvende og sist dreier det seg om meningsfylte liv og gode levevilkår, fortsetter han.

Ole Sevaldrud er likevel positiv til digitaliseringen, og gleder seg over at Kongsberg har tatt en rolle i utviklingen. Byen vår er en nasjonal testarena for innovasjon, næringsutvikling og
byutvikling – der blant annet autonome busser er synlig i bybildet. Men det betyr også nye utfordringer.

– Målet med teknologiutviklingen må være å skape et bedre samfunn – ikke bare et mer praktisk samfunn. Vi ser i dag at mange glemmer å kommunisere direkte, men i stedet sitter og trykker på digitale dingser. Teknologisk utvikling kan
også føre til uønskede situasjoner, med stress og fremmedgjøring som resultat, sier Sevaldrud.

«Målet med teknologiutviklingen må være å skape et bedre samfunn – ikke bare et mer praktisk samfunn»

Vi trenger et rausere samfunn

Han har også reflektert mye rundt hvordan samfunnet har utviklet seg, særlig på det mellommenneskelige planet.

– Samfunnet er veldig komplisert, og det er ikke gitt at alle klarer å tilpasse seg alle krav og forventninger. Vi må slutte å være så kritiske til folk som ikke fungerer optimalt i samfunnet, sier Sevaldrud.

– Alle mennesker har noe å bidra med, selv om ikke alle er direkte økonomiske bidragsytere i vanlig forstand. Vi må tørre å se på andre verdier enn penger og forbruk.

– Vi trenger et rausere samfunn, der det må være lov å tenke og være annerledes.
77-åringen er engasjert. Det blir refleksjoner og spørsmål rundt levende bygdesamfunn, sentralisering, fylkes- og kommunesammenslåinger – og ikke minst en rettferdig fordeling av godene.

– Det handler om å bry seg om! Det kommer til å bli viktigere enn å være produktiv og effektiv, tror jeg.

– Målet må være å skape et samfunn der vi tar vare på hverandre, uansett om du er dum, klok, sterk eller svak. Selv om jeg ser mange muligheter ved å utvikle teknologien, ser vi også problemene – når aktørene skal effektivisere og spare penger. Mange eldre har problemer i et samfunn som stadig blir mer digitalt. Flere sliter med tjenester som for noen år siden ble utført av mennesker- for eksempel det å betale regninger i banken. Dette kan, og bør, vi gjøre noe med.

Det handler om å bry seg

Igjen kommer Ole Sevaldrud tilbake til det som antakelig betyr mest for ham.

– Det å bry seg om andre mennesker har alltid vært viktig for meg. Det er ikke alle som er vinnere – derfor må vi også ta vare på taperne!

Ikke bare en buss

Foto: Kongsberg Innovasjon

Små selvkjørende busser i sentrum er bare en bitteliten brikke i det som kan bli et nytt industrieventyr i Kongsberg.

Den politiske ledelsen i Kongsberg var tidlig ute med å satse på prosjektet med autonome busser. Høsten 2016 ble det vedtatt at Kongsberg kommune skulle bli partner i EU-prosjektet Sohjoa Baltic (selvkjørende buss), og å legge til rette for at Kongsberg skal bli en nasjonal testarena for selvkjørende løsninger i by.

Med dette som bakgrunn, og en offensiv gründer i Olav Madland, ble selskapet Applied Autonomy etablert på Kongsberg i 2017.

Eiere av selskapet er Olav Madland, Kongsberg Innovasjon og NSB.

 

Denne innsatsen har også ført til at Kongsberg blir Norges første 5G-kommune.

Selv om 4G-nettene skal leve i mange år til er planleggingen av fremtidens 5G i full gang. Telenor har valgt Kongsberg til å bli den første norske byen med den nye mobilteknologien. Kort forklart er 5G-nettet grovt regnet 700 ganger så raskt som man kan få ut av 4G-nettet på en god dag.

Telenor har inngått en intensjonsavtale med kommunen, Kongsberg Innovasjon og Applied Autonomy, og målet er å teste 5G på selvkjørende busser, droner, nødkommunikasjon og eHelse-tjenester i kommunen.

– Byen vår er testarena for utviklingen av ulike teknologiske løsninger – blant annet autonome kjøretøy og det nye 5G-nettet fra Telenor. Det er store forventninger til hva denne satsingen kan skape av nye arbeidsplasser og nye muligheter, sier Ingar Vaskinn næringssjef i Kongsberg kommune.

– Det som skjer konkret nå i forhold til Telenor sin testing på 5G nettverk er bygging av infrastruktur for fjernstyring og kontroll av selvkjørende minibusser fra Applied Autonomy. Telenors 5G-nett testes også ut i fem private husstander i Kongsberg, og det er igangsatt et prosjekt for fjernstyring av operasjoner mellom lokalsykehuset i Kongsberg og Rikshospitalet. I tillegg er Norsk Luftambulanse og Coop med i prosjektet for å finne aktuelle bruksområder, sier Vaskinn.

Målet til kommunen med denne satsingen er å legge grunnlag for fremtidige arbeidsplasser.

– Ved å være tidlig ute, som vi er nå, kan Kongsberg og Norge ta fram nye teknologier og nye forretningsmodeller som kan eksporteres over hele verden. Lykkes vi med dette, kan det gi mange nye arbeidsplasser både på Kongsberg og i Norge i framtiden, forklarer Vaskinn.