Vi har vel alle fått med oss at fremtidens helse- og omsorgstjenester trues av sykepleiermangel og økende andel eldre i befolkningen. Men visste du at det finnes løsninger på disse utfordringene, i form av noe som kalles for velferdsteknologi?

I fremtidens helsetjenester er brukeren i fokus, og spørsmålet «Hva er viktig for deg?» er helt sentralt. Nye teknologiske løsninger effektiviserer helsetjenesten og gir brukeren riktig hjelp til riktig tid.

Responssenteret bruker avansert velferdsteknologi

– Det er på tide å tenke litt annerledes rundt helsetjenestene nå enn hva vi har gjort tidligere. Ny velferdsteknologi er en del av denne løsningen, forteller kommunalsjef for Helse og omsorg, Gunhild Bergsaker.

Våren 2019 gikk Responssenteret, som er blitt til gjennom samarbeid mellom kommunene i Kongsbergregionen, i drift. Senteret tar den nye velferdsteknologien i bruk, og dette vil føre til nødvendige endringer innen helse- og omsorgssektoren i Kongsberg.

Arbeidet med å få på plass gode løsninger begynte allerede i 2015.

Etter flere års arbeid er nå Responssenteret, med daglig leder Camilla G. Lobben i spissen, endelig en operativ sentral.

Det betyr at de første brukerne er i gang med å benytte seg av den nye teknologien.

– Det har gått med mye tid på å kartlegge behov og å finne de riktige leverandørene. Heldigvis har vi nå fått på plass teknologi som gir gode løsninger og kommuniserer godt sammen, sier Camilla, som regner med å ha full drift i alle regionens sju kommuner allerede tidlig høst 2019.

Helsedirektoratet har anbefalt alle kommuner å ha denne type løsning på plass i 2020, og Kongsberg kommune oppnår altså dette målet.

Brukerfokus og effektivisering

Det nye Responssenteret benytter seg i hovedsak av tre typer teknologi.

En av de kalles for varslingsteknologi, og muliggjør at personer kan gi et varsel til Responssenteret ved å trykke på alarmen. Etter å ha sendt et varsel mottar brukeren en oppringning fra sentralen, som kan vurdere behov for videre hjelp basert på den kunnskapen de sitter med om brukeren.

En annen teknologi som Responssenteret benytter er sensorteknologi. Sensorteknologi gjør at Responssenteret varsles dersom en sensor forseres, for eksempel dersom du går ut av senga om natta eller tråkker på dørmatta.

Den tredje typen teknologi er sporingsteknologi, hvor man ved hjelp av GPS har mulighet til å spore opp og finne folk som har lett for å gå seg bort.

– Slik unngår vi at folk må legge opp livet sitt ut ifra når de skal få hjelp. De kan i stedet be om hjelp når de trenger det, forklarer Gunhild.

– Den nye teknologien kan gi personene det gjelder mer selvstendige liv, og samtidig får vi mulighet til å hjelpe flere med mindre ressurser, utdyper Camilla.

Aktuelt for flere enn de eldre

Den nye velferdsteknologien skal gjøre det enklere for eldre å være selvstendige og bo hjemme lenger, men også andre grupper kan ha god nytte av å være tilknyttet Responssenteret.

Både unge funksjonshemmede, folk som har vært utsatt for trafikkulykker og pasienter innenfor psykiatrien, kan få bedre livskvalitet ved hjelp av Ressurssenterets tjenester.

– Denne måten å jobbe på kan bidra til at de som føler seg utrygge hjemme kan få hjelp som gjør at de føler seg trygge, sier Lobben.

– Vi kan også unngå at enkelte får følelsen av å få invadert privatlivet sitt, sier Gunhild.

Godt samspill

Responssenteret skal effektivisere hjemmetjenesten og gjøre at de som trenger hjelp raskt får det.

Hvordan foregår så dette i praksis?

På Responssenteret sitter det helsefagutdannede operatører som har tilgang til informasjon om alle brukerne. Når de som sitter på Responssenteret tar imot et varsel, avklarer de videre oppfølging i dialog med brukeren som de har fått et varsel på. Dersom bruker har behov for hjelp, sendes det informasjon om dette til hjemmetjenesten, ved hjelp av en app på telefonen til de som jobber der.

– Når noen i hjemmetjenesten tar oppdraget gir de beskjed om det. De gir også beskjed via appen når oppdraget er avsluttet. Responssenteret vil opprettholde kommunikasjon med bruker helt til oppdraget er avsluttet, forklarer Camilla.

Å hjelpe de som trenger det på denne måten vil føre til at hjelpen når raskere fram, og at brukerens behov er i fokus.

– Dette oppleves positivt for både bruker og ansatte, sier Gunhild.