I Saggrenda står det noen praktfulle og historiske bygninger. Her kan du lese historien.

I 1860-åra begynte planleggingen av et stort sentralt anlegg med blant annet Sakkerhus ved Christian 7. stoll i Saggrenda. Arkitekt Georg Andreas Bull ble engasjert i 1868. Han jobbet som byplansjef i Christiania, og hadde tegnet Vestbanen og Østbanen. 

De nye sakkerhusene skulle bestå av tre bygninger – Østre og Vestre Bergstue og Mellombygningen. Østre Bergstue ble tømret opp i 1868. Innredningen var ferdig i 1871, og ved årsskiftet 1871-1872 sto huset ferdig til innflytting. Vestre Bergstue ble reist i 1869, og Mellombygningen i 1873.

Hele anlegget var ferdig i 1874.

Foto: Bjørn Isaksen

”Sakkerhus” er en forvanskning av det tyske ordet ”Zechenhaus” som kommer av ”Zeche”, altså gruve. Tyske bergmenn tok ordet med til Norge og Kongsberg. Det norske ordet Bergstue har også vært brukt.

Sakkerhusene har opprinnelig hatt tre hovedfunksjoner – oppholdsrom for arbeiderne, kontor for stigeren eller gruvesjefen, og materiallager.

Sakkerhusene på Kongsberg ble tidlig brukt til overnatting, da mange av arbeiderne bodde langt unna. I 1770, da virksomheten ved Sølvverket var på topp, er det anslått et antall på rundt 100 sakkerhus i hele gruveområdet.

Sølvverket ble nedlagt i 1805, men gjenopptatt i 1816. Da var det et sterkt ønske om å forbedre og effektivisere driften. Blant annet ble det bestemt at arbeiderne skulle bli ukependlere, for at kreftene kunne utnyttes bedre til selve arbeidet og ikke den lange arbeidsreisen.

Sakkerhusene ble nå tatt i bruk til overnatting. Det var trangt og uhygienisk. Arbeiderne oppholdt seg i sakkerhusene fra de kom fra arbeid i firetida om ettermiddagen til de sto opp i firetida om morgenen. De sov i trekøyer, såkalte ”husker”, opphengt i jernstenger oppunder taket. Ellers satt de for det meste på matkistene.

Foto: Bjørn Isaksen

Sammenliknet med dagens arbeidsliv var forholdene ved Sølvverket selvfølgelig dårlige, men vurdert ut fra sin tid var det godt å være arbeider her. Helt fra 1600-tallet fantes sosiale ordninger som sykelønn og pensjoner, og fra 1770-åra var det mulig å kjøpe matvarer til lave priser. Arbeidet var sikkert, og det var få konflikter.

I 1860-åra begynte planleggingen av et stort sentralt anlegg med blant annet Sakkerhus ved Christian 7. stoll i Saggrenda.

Eldre tegninger viser at hver Bergstue hadde to store saler for 60 mann i første etasje, og to mindre saler for 30 mann i andre etasje. I tillegg var det fire mindre rom for stigere og kjøkken. Totalt ble det plass til over 360 mann i de to Bergstuene.

Innredningen var ganske lik den i de eldre sakkerhusene. Arbeiderne sov i ”husker” opphengt i tau. De hang så høyt at det var fri passasje under. Ellers var det langbord og arbeidernes matkister som ble brukt som benker. Maten ble varmet i ei grue i et mindre rom. Litt overraskende var det også et ventilasjonssystem som sørget for passende temperatur, særlig om natta.

I 1890-åra ble det etter hvert færre som bodde i sakkerhusene. Syklene var kommet i vanlig bruk, og det ble lettere å komme seg til arbeidsstedet. I den forbindelse ble det bygd et sykkelhus i området. På samme tid ble uthuset ombygd til blant annet bryggerhus og det ble satt opp en ny privetbygning. I 1911 skjedde en større ominnredning. Køyene ble erstattet av jernsenger, og det ble lagt inn varmt og kaldt vann og dampsentraloppvarming.

Mellombygningen var opprinnelig ment som oppholdsrom for arbeiderne, men var til å begynne med kontor. Fra 1880-åra ble den tatt i bruk som forsamlingslokale og kalt Blåstua etter den blåmalte storsalen. Her var det senere plass til leserom og Sølvverksarbeidernes boksamling, og det ble innredet sykestue i et annet rom. Fram til 1907 stelte arbeiderne maten sjøl. Senere ble det etablert kjøkken med egne ansatte kokker i Vestre Bergstue.

Etter Sølvverkets nedleggelse i 1958 ble sakkerhusene solgt til en privatperson, men forutsetningen var at de skulle bevares. Forfallet hadde satt inn, og i 1987 ble sakkerhusene fredet etter kulturminneloven. I perioden 1990 – 1992 ble det foretatt en gjennomgripende restaurering, som et stort samarbeidsprosjekt med flere instanser involvert. Bergverksmuseet overtok sakkerhusene i 1993 og bruker dem i dag som en del av sin museumsvirksomhet.

Foto: Bjørn Isaksen