Tingstua fra gården Røysland i Uvdal er en av de staseligste bygningene på Lågdalsmuseet.
Tekst: Gry Charlotte Ljøterud Andersen. Foto: Bjørn Isaksen.
Det er mange historier og sagn knytta til bygningen og lensmennene som bodde der.
Det blir sagt at uvdølene ønsket å bli kvitt bygningen fordi både “gammellensmannen” og flere andre gjenferd gikk igjen der, og at det var derfor den havna på Lågdalsmuseet. Flere av dem som har jobba på Lågdalsmuseet i løpet av åra har faktisk nekta å gå opp dit aleine…
Tingstua var bygdas mest representative hus og blei ikke bare brukt som tingstue, men også som arrest og innkvartering – når noen fra øvrigheta var på besøk i Uvdal. Disse skulle selvfølgelig trakteres med det beste lensmannen kunne by på av mat og drikke. Dette gjaldt blant annet futen og skriveren som besøkte lensmannen fast tre ganger i året.
Rommet de fikk overnatte i, var tingstuas flotteste. Her det to flotte rosemalte himmelsenger, et rosemalt kråskap, staselige barokkstoler og et bord.
Rett ved inngangsdøra er det en ovn fra Hassel jernverk datert 1713. Ovnen har kong Christian 5. s speilmonogram og kongekrone på kortsidene og emblemet til den danske elefantordenen på forsida. Motivet viser en stor elefant med en kurv med soldater på ryggen. Samme elefantmotiv finnes for øvrig også i lysekronene i Kongsberg kirke laget ved Nøstetangen glassverk i 1760-åra.
Rommet ved siden av stasrommet er kjøkkenstua, med et blyglassvindu mot vest. Dette vinduet har skyvelemmer på innsida. I hjørnet ved vinduet er det spor etter ei fast seng. Høyst sannsynlig var dette senga til tjenestejenta. I himlinga er det en glugge opp til loftet. Her hadde Røyslandslensmennene arrestrommet. Takhøyden på loftet er for lav til at en voksen mann kan stå. De som satt arrestert her måtte derfor sitte.
Tingsalen
Tingsalen i andre etasje skiller seg klart fra de mørke rommene i første etasje. Veggene er trehvite og lyset flommer inn fra to blyglassvinduer. Rommet har inngang fra en sval over inngangspartiet, og er utforma som ei lita mønsåsstue plassert på tvers av tingstuas lengderetning. Salens kortvegg kan derfor minne om et høyt tårn når vi ser tingstua utenfra.
Da bygningen sto på Røysland vendte dette utover mot bygda, mens det var en bratt fjellvegg rett bak. Dette ga bygningen en majestetisk uttrykk, så det var nok ingen tvil om at det var her lensmannen holdt til.
Men det er ikke bare alle historiene om Røyslandslensmennene som gjør tingstua fra 1742 så interessant. Sjølve bygningskroppen er helt unik sett i en lokal sammenheng.
Røyslandstua var den første som ble innkjøpt da museet blei grunnlagt i 1924, men det tok likevel fem år før bygningen blei flytta. Lågdalsmuseet måtte først finne et område hvor det kunne etablere et friluftsmuseum, og kjøpet av Glitre gård med tre omliggende løkker gikk i orden i 1927-1928. Høsten 1929 hadde museet også klart å skaffe nok midler til at bygningen kunne flyttes og gjenoppføres på det som skulle bli Nore og Uvdalstunet helt øverst på det nye friluftsmuseet.
