I forbindelse med at Kongsberg har mistet mange unge mennesker de siste årene har Gunn-Marit Uverud tatt initiativ til å danne en ressursgruppe med fokus på unge og psykisk helse på Kongsberg.

Sammen er de en gruppe fagpersoner som i det daglige arbeid på ulike måter arbeider med, har pårørende erfaring eller egen erfaring i arbeidet med ungdom i Kongsberg.

Av Siw Torsteinsen

Initiativtaker Gunn-Marit Uverud. Foto: Siw Torsteinsen.

Vi møter gruppen på et av deres møter i nye Tråkka cafè, og initiativet med de ulike i gruppen tok hun før jul.

– Det var med bakgrunn i at Kongsberg har hatt utfordringer med ungdom og psykisk helse at jeg tok kontakt med de ulike i gruppa, siden jeg har kontaktnett i ulike arbeidssteder i byen, forteller Gunn-Marit.

– Ønsket var at vi setter oss ned og har en dialog sammen, for å se hva vi kan bidra med på tvers av bakgrunn og erfaring. Håpet er at vi på sikt kanskje bidra med noe som kan bedre psykisk helse for ungdom her i byen, fortsetter hun.

Skape håp og forebygge

Tanken er å skape en plattform for dialog, mer enn å komme med konkrete løsninger. Og det er først og fremst for å bringe frem håp for å bedre situasjonen, samt være med å forebygge de har fokus på.

Fra venstre: Gunn-Marit Uverud, Marit Th. Fossan og Even Røed. Foto: Siw Torsteinsen.

Gruppen innehar ulik bakgrunn og kompetanse, og felles for alle er at de er fra, eller jobber i Kongsberg.

Det er Mona Sommer som nettopp har levert doktorgraden sin i forhold til ungdom og psykisk helse, Runi Wold-Kristiansen som er kulturskolelærer og frilans musiker, Even Røed som er lærer på Kongsberg videregående og har skrevet masteroppgave om undervisning av vold og overgrep i skolen, Marit Th. Fossan som er lektor på Kongsberg videregående og helsesøster hos ung.no samt initiativtaker Gunn-Marit Uverud som er bruker av psykiske helsetjenester samt forfatter av boka Helsefremmende skriving.

Marit Lauvlid i Fontenehuset og to pårørende er også en del av gruppen, men var ikke tilstede denne dagen.

– Jeg tenker at den ulike bakgrunnen i gruppen er noe av det mest spennende, forteller Even.

– At jeg med min bakgrunn som lærer møter forskerens bakgrunn, og videre andre igjen. Hva skjer når de perspektivene på tema møtes ønsker vi å finne mer ut av, fortsetter han.

Dette er noe av gruppens essens, å la disse ulike bakgrunnene og perspektivene samles, og kanskje skape en debatt videre på systemnivå.

Fokus er også å bringe frem funn fra forskningen og invitere inn til en arena for debatt.

– Selv om det ikke er mitt forskningsfelt direkte, vet vi fra forskning at noe av utfordringen er samarbeid mellom de ulike tjenester og instanser, forteller Mona Sommer.

Det mangler strukturer for å samle dette bedre tror hun.

Mona Sommer (nærmest) og Runi Wold-Kristiansen. Foto: Siw Torsteinsen.

Åpen café

5. februar inviterer de til dialogcafè, og i første omgang ønsker de da å invitere inn fagfolk, politikere og andre beslutningstakere som er i direkte kontakt med ungdom.

Målet er mobilisere krefter i byen som kan være med å påvirke og hjelpe barn og unge, å være en brobygger mellom arenaene ved å invitere til foredrag og innspill som kanskje ikke ellers ville bli hørt.

Videre ønsker de å inkludere andre, og da spesielt ungdom. Gruppen planlegger flere åpne møter og debattkvelder utover året.

Betydningen av å bli sett, enten det er av lærer, medelev eller foreldre eller andre voksne, sammen med det å kunne håndtere livets oppturer og nedturer

– Det å bli sett som menneske, enten det er av lærer, helsesøster eller en annen voksen er viktig. Gjennom jobben min i kulturskolen med en til en undervisning er vi tett på elever, og noen ganger er det kanskje den nærmeste kontakten mange har den uken, forteller Runi.

– Og her må de voksne vise vei, spiller Mona inn.

– Forskningen viser at det ikke nødvendigvis må være fagpersoner som ser en.

– Hvis jeg kan bidra til at læreren, helsesøsteren og alle som ikke er psykologer får litt bedre selvtillit i forhold til at de kan være viktige for ungdom som strever, uten at de skal inn i noen behandlerfunksjon er det flott. Det å oppleve støtte, bli sett og føle at noen bryr seg, fortsetter hun.

Veien blir til mens vi går

Er slagordet til gruppa, og ønsket er som sagt først og fremst til å bidra til en dialog.

Dette er et tema som de alle er svært engasjert i og som alle har direkte erfaringer innenfor, på ulik måte. De like hendelsene som har vært i byen vår, skal vi snakke om og lære av, men også se fremover forteller de.

Hva kan vi gjøre for å gjøre Kongsberg til en bedre by å bo i for ungdom i årene fremover?

Her er det ingen enkle løsninger, dette er svært sammensatt, men denne gruppen ønsker å bidra til å løfte opp noe som kanskje ikke blir drøftet andre steder.

– For å sitere Marit Lauvlid i Fontenehuset så har vi nå en unik mulighet til kanskje å kunne bli en pionérkommune på arbeid med psykisk helse for ungdom. Vi ønsker fokus på hva som fungerer og ikke kritisere er budskapet til gruppa. Skape nytt håp sammen, forteller de. 

Mona Sommer (nærmest) og Runi Wold-Kristiansen. Foto: Siw Torsteinsen.

– Psykisk helse er jo det å være menneske, uansett hvor vi er, avslutter Gunn-Marit.

Ta gjerne kontakt med Gunn-Marit Uverud på telefon 90 66 27 7 om du tenker at du har noe å bidra med i arbeidet deres.

 

Del og lik!
  • 449
  •  

3600.no

Se alle innlegg