Påskepraten: Elin Hansson

Debuterte med sin første roman i mars. Foto: Anniken Tangerud

Det var på Berg skole Elin fant leselysten.

I midten av mars debuterte kongsbergkvinnen Elin Hansson med debutromanen Blyanthjerte. Det var en livslang drøm som kom i oppfyllelse.

Foto, fele og forfatterskap

Til vanlig jobber den dyktige forfatteren som journalist og fotograf i Fjell og Vidde. Hver torsdag spiller hun hardingfele i Kongsberg Spel og Dansarlag.

Det er i idylliske Hyttegata hun nå har slått rot.

– Jeg bor sammen med mannen min i en fortreffelig leilighet i Hyttegata. Helt siden jeg var liten har jeg hatt lyst til å bo på Vestsida, men jeg måtte en tur innom Bodø (journalist-utdanningen), Århus (fordypning i fotojournalistikk), København (ett-årig fotografutdannelse), Windhoek og Oslo, før jeg endelig kom meg tilbake til byen, forteller hun.

– Jeg er en av dem som har latt hjerte mitt føre meg dit det vil. Men etter at jeg ble godt gift ifjor sommer, har hjertet slått seg til ro med et liv i gamlebyen.

Oppveksten på Kongsberg 

Da hun var liten gikk hun i Kragsgate barnehage.

– Det tror jeg har vært viktig for at jeg er blitt den jeg er. Veslemøy Fjerdingstad var opptatt av musikk og historiefortelling, og det preget alle barna som var der.

– Siden var jeg heldig og startet på Berg skole, i en klasse med bare fire andre. Og her fikk jeg leselysten. For å bli forfatter må man lese. Mye. Mye mer enn mange kanskje tror. Men det var først da jeg begynte på Fredheim ungdomsskole og fikk Trygve Dølen i norsk at jeg ble virkelig glad i å skrive.

– Jeg husker at han fortalte moren min at han var helt sikker på at jeg kom til å bli forfatter. Selv om jeg sikkert lo det bort da, er ikke det noe man glemmer.

Forbilder

Hvor kom fascinasjonen fra?

– Nå blir det mye lærer-snakk her. Men jeg har tenkt mye på det i det siste, hvor heldig jeg var som hadde lærere som så meg og skjønte at jeg hadde et potensial.

– På videregående hadde jeg Arve Fretheim i norsk, og jeg tror det er få på Kongsberg som er bedre enn ham i formidling av litteratur. Arve brenner virkelig for faget sitt og det smitter over på elevene som har hatt ham.

– Jeg husker vi fikk besøk av Fredrik Wanderup, som jeg siden jobbet sammen med i Dagbladet, og han var klar i talen: «Ønsker du å bli forfatter, så bli journalist først. Da lærer du deg å skrive. Å være forfatter er det samme som å være håndverker. Du må kunne faget før du setter i gang.»

«Ønsker du å bli forfatter, så bli journalist først. Da lærer du deg å skrive»

Forelskelse

Blyanthjerte handler om 12 år gamle Liv, som helst skulle ønske hun var en gammel dame. Ungdomsskolen frister ikke, egentlig vil hun bare sitte inne med farmor og spille kort eller tegne.

Men farmor er død, og inn i Livs sommerferie suser Frans med skateboardet sitt og verdens grønneste øyne.

Liv innser at hun må prøve å være litt mer på sin egen alder og bestemmer seg for å lære å skate.

 

Den første store forelskelsen treffer Liv som en blyant i hjertet.

Hvorfor valgte du denne historien? Eller valgte den deg?

– Blyanthjerte ble til mens jeg studerte på Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning. Da jeg begynte der i 2015 hadde jeg en helt klar idé om hva jeg skulle skrive som «hovedprosjekt,» men da høsten kom i 2016, var det plutselig en veldig insisterende stemme inne i hodet mitt. Og den tilhørte Liv (hovedpersonen i boka mi.) Så da ble det liksom hennes historie jeg ble nødt til å fortelle, mens den andre ble satt på vent.

– På den måten var det nok Liv som valgte meg, ikke omvendt.

Hvor mye av deg selv legger du i bokens karakterer, følelsesspekter, situasjoner?

– Da jeg startet å skrive var det veldig nært, men etter hvert som historien skred fram, ble det mindre og mindre Elin og mer og mer Liv.

– Hun er nok ganske annerledes enn det jeg var som tolvåring, men så er det sikkert mye som ligner også. Jeg var nok en ganske rar unge, som sa merkelige ting. Derfor synes jeg det er viktig å skrive om jenter som ikke er helt A4.

Fremdrift

Hva motiverer deg i skriveprosessen? 

– Det som motiverer meg er å se at det blir til noe. Noen dager fem sider. Andre dager bare en setning. For det er ikke alle dager det går like lett, og da kan det komme noen gloser. Men det går som regel over etter jeg har fått lufta meg en tur, enten på Storåsen eller på Skrim. Plutselig skjønner jeg hva som er galt, og da skynder jeg meg å notere det ned på telefonen, før jeg går videre. Når jeg kommer hjem da og begynner å skrive, går det bedre.

Forlaget

Våren 2017 hørte Aschehoug Elin på en opplesning på Norsk Barnebokinstitutt.

De tok kontakt samme kveld og lurte på om hun hadde lyst til å jobbe videre med dem.

– Nå hører det med til historien at jeg var gjennom en heftig rygg-operasjon våren 2017, og jeg visste at jeg måtte ha en relativt lang rekonvalesens. Men det var ikke noe problem for dem, de ba meg om å ta kontakt når ryggen var bedre.

Det gjorde hun i fjor sommer.

– Fra da av gikk det ganske i ett fram til jul 2018, hvor boka mer eller mindre var ferdig.

I januar gikk den i trykken.

– Da var jeg rimelig nervøs før jeg endelig kunne holde i boka i midten av mars. Det var utrolig rart. Plutselig var den ferdig og ikke bare et dokument på macen, liksom.

Stas

Tittelen forfatter henger høyt for mange, hvordan er det å endelig titulere seg som det?

– Det er veldig stas å endelig kunne kalle seg forfatter. Jeg har jo forsåvidt vært medforfatter og -fotograf på en sakprosabok tidligere.

«Norske sjømannstatoveringer» på Magikon ble nominert til Brageprisen.

– Det var et prosjekt jeg er veldig stolt av den dag i dag. Men det er noe eget med å ha skrevet en roman.

«Altlesende»

Hvilke genre foretrekker du selv? 

– Jeg er ikke snobbete i det hele tatt. Jeg leser alt jeg kommer over, fra tagging på offentlige toaletter til påskekrimmen på melkekartongen. En dag kan jeg gråte over hvor vakkert jeg synes Marguerite Duras skriver, mens jeg neste dag humrer over karakterene til Sjöwall og Wahlöö.

– Jeg tror det er med lesning som med mat, for mye av det ene eller det andre er ikke bra. Men litt av alt er sunt.  

«Jeg tror det er med lesning som med mat, for mye av det ene eller det andre er ikke bra. Men litt av alt er sunt.»

Rønningfossen og Astrid Lindgren

Hva var din favorittbok som liten?

– Ronja Røverdatter var og er en av mine favorittbøker. Egentlig alt av Astrid Lindgren. Hun skrev fram sterke jentekarakterer og hadde en helt egen evne til å skape fantastiske universer.

– Siden jeg er født og oppvokst i Kroken, og en av favoritt-lekestedene mine var Rønningfossen, sier det seg nok selv at Ronja var heltinnen min.

Les! Og skriv!

Hva vil du si til andre, både unge og eldre, som ønsker å bli forfatter?

– Les! Det er kun ved å lese mye at man kan bli forfatter. Jo mer du leser, jo lettere blir det å dechiffrere hva som trengs av en tekst for å bli litterær.

– Og skriv! Skriv masse. Skriv i en notatbok eller på telefonen din når du er ute og går. Og hvis du fremdeles er usikker på om du har det som trengs, meld deg på et skrivekurs!

Elsker Kongsberg

Hva synes du er det beste med å bo på Kongsberg?

– Å, dette er virkelig favorittspørsmålet mitt. Noe av det jeg liker best med Kongsberg er all naturen rundt og i byen vår. Nesten hvor hen du er, tar det maks et kvarter før du er på en sti.

– Nå jobber jo jeg i Den Norske Turistforening, så jeg vil gjerne få lov til å skryte litt av Kongsberg og Omegn Turistforening. De har noen av landets fineste hytter og et godt stinettverk som gjør at man i praksis kan gå fra Kongsberg til Bergen, Trondheim eller Oslo, hvis man skulle føle for det.

– Skrimfjella er mitt favoritt-turområde. Og om sommeren tar jeg meg gjerne en dukkert i Trondhjemmer´n, Haurevanna, Dalselva eller Øksne.

– En annen ting som er fantastisk med Kongsberg er kulturtilbudet, nesten hver eneste dag i uka skjer det noe, enten man vil på kino eller høre en konsert eller et foredrag. Folk er kanskje ikke verdens flinkeste til å bruke det tilbudet, så jeg blir alltid litt forbanna når jeg hører: «Det eneste som skjer her i byen er jazzen.» Selv om vi har en av landets kuleste jazz-scene, så synes jeg ikke vi skal glemme alt det andre bra som skjer i byen vår.

«En annen ting som er fantastisk med Kongsberg er kulturtilbudet, nesten hver eneste dag i uka skjer det noe, enten man vil på kino eller høre en konsert eller et foredrag»

Hva opptar/engasjerer deg for tiden?

– Nå om dagen er jeg spesielt engasjert i vindkraftsaken. At store naturområder i Norge står i fare for å bli nedbygget og ødelagt for all framtid skremmer meg. Fornybar energi er viktig for å redusere klimautslippene, men det må skje på naturens premisser. Vi må ha to tanker i hodet på en gang, og klare å ta vare på både klima og natur.

– Sør for Skrim er det et gigantisk område som NVE anbefaler for utbygging. Men det ingen snakker om er hva som skjer med fuglebestanden i nærheten av vindturbinene. Vi vet at det hekker kongeørn på Skrim, hva kommer til å skje med dem ved en utbygging?

«Vi må ha to tanker i hodet på en gang, og klare å ta vare på både klima og natur»

Hvem beundrer du, og hvorfor?

– Sterke damer med bein i nesa og vett i pannen, slik som læremesteren min i Kongsberg Spel og Dansarlag, Anne Svånaug Blengsdalen.  

På tampen tar vi gjerne et tips til Påskelektyre 

– Ettersom påsken nå nærmer seg slutten, kan jeg kanskje heller få lov til å anbefale noen barnebøker som har kommet i vår som jeg synes er skikkelig gode?

– «Dette er ikke oss» av Neda Alaei, er en hjerteskjærende ungdomsroman om ei jente som er veldig glad i pappaen sin og som tror det er hennes jobb å få han på beina etter at moren har dødd av kreft. Neda skriver kjapt, brutalt og vakkert om omsorgssvikt. Denne boken kan leses av folk i alle aldre, men de yngre leserne bør kanskje lese sammen med mamma eller pappa, da det er en bok det er fint å snakke om.

– «Lykke og ulykken» av Hilde Hodnefjell passer kanskje enda bedre for de yngre leserne. Også i denne boka møter vi ei jente som bor sammen med en pappa som er «hønemor». Han er redd for alt som kan bringe ulykke, og da det flytter en svart katt inn i oppgangen blir det for mye for ham. Men så kommer farmor og rydder opp. Hilde har også laget illustrasjonene i boka, og den vare streken og pastellene står i sterk konstrast til den svarte pelsen på nabo-katten. Så her er det noe både for estetikeren og lesehesten.

– «Brådypt» av min navnesøster Elin Viktoria Unstad, er noe helt annet. En psykologisk thriller for unge voksne om Vilja som har druknet og tror hun blir kidnappet. Hvis man ikke har fått nok krim i påsken, er dette en grøsser som får det til å gå kaldt nedover ryggen på deg.

Anniken Tangerud

Jeg har jobbet som redaktør, journalist og webansvarlig, og har 16 års erfaring i web- og mediebransjen med en 8,5 års høyere utdannelse.

Se alle innlegg