Ut på tur: Lauarvann

Denne gangen prøver vi en tur rundt Lauarvann.

Husk at det er mange små dyr ute i skogen nå, så respekter båndtvang på hund og hold avstand dersom dere ser kalver.

Tekst: Tor Dalaker Lund

 

Store og Vesle Lauarvann ligger sør for Heistadmoen og like nord for Skrimfjella i et område som har mye spennende å by på, særlig for den som er interessert i geologi og planteliv. Det ligger i den kalkrike bergartsformasjonen som kalles «Oslo -feltet». Denne går fra Mjøsa til Langesund i Telemark og skjærer tvers gjennom Kongsberg kommune.

Vakker natur. Foto: Olav Såtvedt

Kommer du med bil, er det en romslig parkeringsplass ved Lauarvannsbommen. Ønsker du å kjøre lenger, må du betale bompenger. Ved denne bommen er det også mulig å skaffe seg fiskekort til Lauarvanna og Mysutjern utstedt av Løver og Dusum grunneierlag.

En neste aktuell parkeringsplass er ved bommen som satt opp ikke langt fra vestspissen på Store Mysutjern. Her bør du ta deg tid til å studere den informasjonstavlen som er satt opp ved parkeringsplassen.

Kanskje har du da alt lagt merke til at vannet i Mysutjernene har en annen fargetone enn den som vi vanligvis ser på skogstjern. Vannet virker nesten middelhavsblått. I disse vannene trives en gruppe planter som kalles kransalger. På latin har de fått slektsnavnet Chara, derfor kalles også slike sjøer for både kransalgesjøer og charasjøer. Slike tjern er sjeldne i Norge, og finnes først og fremst på Hadeland i tillegg til ved Lauar. Ved siden av Store og Vesle Mysutjern regnes Spiketjern (ved gården Karlslauar) og Rosstjern (nordøst for Store Lauarvann) som kransalgesjøer. Skogen som omgir disse tjernene er av typen kalkfuruskog, og det er fra denne skogens berggrunn bekker og vannsig har ført med seg oppløst kalk. Kalkutfellinger på bunnen gjør at denne får en lys farge, derav navnet Mysutjern. Mysu er nemlig den delen av melka som blir tilbake når ostestoffet blir fjernet ved ysting. Og når sollyset treffer den hvite bunnen, blir fargen innbydende blågrønn. Det er fint å bade i Store Mysutjern. Vannet er ganske grunt og blir raskt ganske varmt om sommeren. Disse nevnte kransalgesjøene er fredet som naturreservater.

Etter å ha parkert ved denne sistnevnte bommen, kan en rusle på grusvei mellom Mysutjern og Store Lauarvann. Når du etter ca. 2,5 km når fram til østenden av Store Lauarvann, er det en fin grasvoll du kan ta deg en rast på.

Herfra er det mulig å ta en avstikker opp til Rosstjern som ligger ca. 500 m langs stien nordøstover fra Store Lauarvann. Rosstjern er som nevnt også en kransalgesjø. Det er også mulig å oppsøke Bjørnekollen naturreservat der en kan være heldig og få studere sjeldne orkideer (bare se, men ikke røre!).

Frister det med et bad? Foto: Olav Såtvedt

Kjørstadelva renner ut fra Store Lauarvann og denne er det enklest å krysse ved å følge den omtrent en kilometer fra utløpet til ei bru. Herfra går det sti videre vestover i retning av skogsbilveien fra Vesle Lauarvann og bekken Sandåa. Det kan være fristende da å ta en tur oppover langs denne bekken.

Ved Sandåa ligger det nemlig tre grotter: Nedre Sandågrotta (Bevergrotta), Gammarusgrotta og Øvre Sandågrotta. Dette er også naturreservater, men det er lov å gå ned i den siste dersom vannstanden gjør det mulig. Men også her må en ferdes med respekt for naturen og sørge for å ikke etterlate seg spor.

Navnet Gammarus-grotta kommer av det latinske slektsnavnet på et krepsdyr. Marflo (Gammarus lacustris) er et viktig næringsdyr for ørreten. I Gammarus-, og de to andre Sandågrottene, finnes en bestand av dette krepsdyret som har vært adskilt fra slektningene i Lauarvannet i tusenvis av år slik at den har fått tilbakedannede øyne og blekere farge. Den kalles derfor grottemarflo.

Fra Sandågrottene er det to alternative skogsbilveier som en kan følge for å komme tilbake til parkeringsplassen ved Mysutjern. De møtes i østenden av Vesle Lauarvann.

Det er også mulig å ta en lengre tur ved å følge den vestligste av disse skogsbilveiene oppover mot Rønsetra og derfra videre til Hoensetra. Men turen fra seter til seter på nordsiden av Skrimfjella kan en jo kanskje heller ta en annen gang. Da kan det lønne seg å parkere ved Kroksbekk.

God tur! Hilsen Kongsberg og Omegns Turistforening

3600.no

Se alle innlegg