En tur til California i 1987 ble starten på Øyvinds ølsamling. Nå har han over 2.000 flasker.
– I en butikk i USA så jeg en flaske med Aass Bock, et norsk øl laget kun for eksport. Dette ble den første ølen i samlingen min, men den er ikke den eldste, forteller Lie.
– Jeg har sju flasker juleøl fra 1980 som jeg har fått i senere tid. Så langt har jeg drukket én, og jeg tenker å ta en hvert femte år fremover. Det er ikke farlig å drikke gammelt øl – den blir ikke dårlig. Smaken derimot forandrer seg ganske mye, så den er ikke helt som da den var fersk for 36 år siden.
Tidligere kunne Øyvind se på etiketten om han allerede hadde ølen i samlingen, men det er ikke så enkelt når han har mer enn 2.000 ulike flasker.
– Venner og kollegaer veit jeg har en stor samling så de kjøper ofte med to flasker øl til meg når de er i utlandet. De synes nok det er litt spennende å se om de har funnet noe jeg ikke har fra før, forteller Øyvind.
– Jeg har smakt på de fleste i samlingen. Som regel kjøper jeg to flasker; én til å drikke og én til å spare.
Mørkt Belgisk og Norsk øl er favorittene, men Lie har flasker fra store deler av verden.
– Jeg har øl fra blant annet Jamaica, Morroco, El Salvador, Tahiti og Aruba.
– Typisk øl fra varmere land er mye lysere en det jeg foretrekker, men det er alltid kjekt å prøve noe nytt.
– Det er ikke lett å velge ut én øl som skiller seg ut fra resten, men Nøgne Ø har mye godt. Blant annet Nøgne Ø Porter. Jeg har også noen sjeldne flasker som er verdifulle, men det er ikke derfor jeg gjør dette.
Nå som samlingen har blitt så stor har Øyvind blitt mer selektiv på nytt øl som skal inkluderes.
– Det må smake godt – og ha en fin etikett!
– De fleste flaskene har en historie rundt seg. Jeg kan ta frem en øl og huske hvor jeg kjøpte den eller hvem jeg fikk den fra, eller hva jeg gjorde…
Den store samlingen er nøye sortert på land og bryggeri, i tillegg har han en detaljert oversikt over de aller fleste øltypene.
Begrunnelsen for øl-interessen er ganske enkel:
– Med mine initialer må jeg samle på ØL, ler Øyvind Lie. Og så smaker det jo godt da!
