– Han er nok Norges mest bortskjemte hjort

Møt Rudolf – den tamme hjorten som sjarmerer alle i senk.

Vakre Wåla gård i Hostvedt er ikke som alle andre gårder.

Den historiske plassen en snau biltur fra Kongsberg sentrum, er ikke bare hjemmet til en nærmere 80 dyr stor flokk med hjort.

Les også: Derfor valgte de hjorteoppdrett.

Den er også stedet hvor den tamme hjorten Rudolf bor.

RudolfiVinduet
Slipp meg inn da! Rudolf pleier ofte å titte inn vinduet når han ikke klarer å smette inn døra. Foto: Anniken Tangerud, 3600.no

Det hele begynte med at Rudolf ble avvist av mammaen hans en dag for et halvt år siden. Skjelven og forlatt, ble Wålafamilien redningen og nå er han like hengiven som en hund.

– Kristi og broren hennes lå der den første natten, forklarer Heidi Wåla til 3600.no om den første, tøffe tiden etter at de hadde hentet opp den forlatte hjorten og båret ham forsiktig inn i låven.

20160818_162155
Kristi fikk ikke mye søvn den først tiden, men vi har en sterk følelse at hun gledelig ville gjort det igjen. Foto: Privat

Og det var tydelig at den viljesterke ungen søkte varme og trygghet.

– Han kom og la seg på madrassen min og krabba på innsiden mot veggen, forteller datteren Kristi (16).

– Så det var ikke så mye søvn jeg fikk den første natten, for å si det sånn, legger hun til.

Takket være gode naboer, pågangsmot og mye kjærlighet, overlevde Rudolf de første, kritiske ukene.

– Vi fikk råmelk fra noen naboers ammekuer som trådte til og de hadde jo smokker og flasker og det vi trengte, forklarer Anders.

Den lille hjorten måtte ha melk på flaske 8 ganger om døgnet og den første måneden eller vel så det, lå hele familien på skift inne på låven. Men det tok ikke lang tid før kraftkaren vokste seg til og melkeflaskene ble færre.

– Det hjalp skikkelig når vi slapp å ligge der om natten, forteller Anders og beskriver en tid som måtte kombineres med lite søvn, full jobb og en unge som maste om mat hele tiden.

– Hvis han var sulten midt på natta, stod han jo opp, kom bort og begynte å enten sutte på nesa eller øret og da var han klar for mat, ler Anders.

– Vi trodde vi var ferdige med småbarnsperioden, spøker Heidi og ser på det hele som en unntakstilstand hvor de ikke har kunnet vært borte fra gården på et halvt år.

IMG_20161021_205411
For at folk ikke skulle ta feil, fikk han tasse rundt med disse en stund. Foto: Privat

Etter en tid fikk han lov til å gå fritt ute på gården. Men siden han var vanskelig å se, fikk han et par rosa og gule hørselvern.

– Lenge gikk han jo rundt med Peltorkid hørselvern, rosa og gule. For at han skulle være lettere å se når han hadde lagt seg til i det høye graset. Han gikk jo løs rundt her, forklarer Heidi.

Det gjør han fortsatt og da undertegnede tok turen, tasset han likeså rett bort for å snuse idet vi gikk ut av bilen.

 

 

Hva er det beste (og verste) med Rudolf?

– Han sjarmerer oss i senk og så blir vi skikkelig lei noen ganger. Klart, vi er jo lei at han ligger på trappa og stenger for døra hele tiden. Og så lukter det ordentlig fjøs på den trappa nå, så den må totalrenoveres til sommeren, ler Heidi.

– De store øra er bare til pynt, for han hører jo ikke etter, ler Anders, hvorpå Heidi legger til at de syntes han kunne dresseres.

DSC_0139
Den fødte sjarmør. Bedårende, ikke sant? Foto: Privat

Til tross for at både trappa og blomsterbedet har sett bedre dager, er det helt tydelig at de alle har blitt svært glade i Rudolf og til jul fikk han til og med en egenprodusert nisselue.

– Han er ordentlig god da. Du smelter når han er der, smiler Heidi og avslører nok en personlighet.

Ved siden av den vanlige brødskiven, samt melk og fôr, elsker nemlig Rudolf norske, usprøyta epler!

– Ja, han skiller på det. Plutselig ville han ikke ha Pink Lady og sånne typer lenger. Nei. Utenlandske epler ville han heller ikke ha. Det sier litt om hvor bortskjemt han er og kanskje også hva vi menneskene egentlig spiser, røper Heidi.

– Han er nok Norges mest bortskjemte hjort! legger Anders til og ler.

Men en gang må de nok forsøke å avvenne storsjarmøren og det er store sjanser for at det skjer nå til våren.

Det å flaske opp en bukk, byr på problemer. For når han blir bukk, vil han plutselig finne ut om han kan bli sjef, forklarer Anders og da sier det seg selv at han ikke kan gå i beina på pappaen eller mammaen hans.

Planene er å gjeninnføre han i flokken, eller i det minste «tenåringsflokken» da de nå til våren må starte en ny «gjeng», eller noe i nærheten.

Da må han inn i flokken. I hvert fall i nærheten. Det er ikke noe å lure på det, sier Anders.

Eller så har de alltids en plan B.

– Vi kan jo vurdere å gi han bort til noen som ønsker å ta vare på en tam bukk. Han kan gies bort. Så vi får se. Men det er for tidlig å tenke på nå. Men er det noen andre som vil ta over han, er det et alternativ vi vurderer, avslutter Anders med et smil.

20160911_192059
Nysgjerrig kar. Men nå har han og kattene blitt gode venner. Foto: Privat
Rudolf1
Perlevenner. Kristi og Rudolf har et helt spesielt vennskap. Foto: Anniken Tangerud, 3600.no
RudolfKoser2
Skulle du ta et bilde, eller? Han var veldig nysgjerrig i dette kameraet jeg hadde med meg. Foto: Anniken Tangerud, 3600.no
RudolfUtenfordora
Pass deg for hjorten! Rudolf passer godt på trappa og kan høre om noen går i døra på lang avstand. Da er han der på ett sekund. Foto: Anniken Tangerud, 3600.no

Anniken Tangerud

Jeg har jobbet som redaktør, journalist og webansvarlig, og har 16 års erfaring i web- og mediebransjen med en 8,5 års høyere utdannelse.

Se alle innlegg