Wenche Helgesen Andersen: om livet, utfordringene, Kina, kvinner i ledelse og det å gripe mulighetene når de kommer.

Det er nå over ett år siden Wenche H. Andersen pakket kofferten og flyttet til Shanghai med mannen Hans Petter.

I begynnelsen av juni var hun en svipptur innom Nor-Shipping og i den forbindelse fikk vi tatt en prat med den ellers så travle sjefen for Kongsberg Maritimes Operasjoner i Kina og Korea.

– Det blir jo littegranne frem og tilbake. Sånn er jo denne businessen. Men det er Shanghai som er hjemme. Når jeg sier jeg skal hjem, da skal jeg til Shanghai, forklarer hun varmt.

Kongsberg Maritime har samarbeidet med kunder i Kina siden 1970-tallet og etablerte seg der i 2003. I dag inkluderer forretningsområdet også Korea i en regional struktur, og har rundt 600 ansatte, med hovedvirksomhet i Shanghai, Zhenjiang, Guangzhou og Dalian.

Det var den 1. mars, 2018, Wenche tok over ledelsen etter å ha jobbet i Kongsberg Gruppen siden 2016 som Chief Administration Officer. Før den tid jobbet hun 25 år i TechnipFMC (tidligere FMC Technologies og Kongsberg Offshore), hvorav mange av årene internasjonalt.

– Tiden flyr. Det går egentlig nesten litt for fort, men sånn er det når en har det moro, sier hun og ler.

I dag har 54-åringen blant annet ansvaret for en lønnsom drift, bærekraftig utvikling av selskapet og sette strategisk retning. Hun representerer også selskapet overfor kunder, aksjeeiere, partnere og samarbeider med Ambassade- og konsulat i Kina og er selskapets ansikt utad. Hun sitter også i styret i NBA (Norwegian Business Association in China)

– Det er kanskje et par ting jeg vil trekke frem som jeg synes er moro med jobben min. Det i hvert fall det å lede og drive business i et internasjonalt miljø. Kina er samtidig skipsbyggernasjon nummer én globalt. Så det å få lov til å være i Kina samt Asia og jobbe med et sånn fantastisk team, som stort sett består av kinesere, i denne internasjonale familien vår, nei, bedre kan det ikke bli, understreker hun.

Bilde med Kongeparet under statsbesøket Oktober 2018, HM Dronningen HM Kong Harald, General Konsul i Shanghai Kristin Iglum, Christian James-Olsen, Styreleder NBA og Wenche H. Andersen. Foto: KONGSBERG

205 år med tradisjoner

Etablert i 1814 kan Kongsberg Gruppen (KOG) se tilbake på en 205 år lang historie, og den dag i dag forteller mang en ansatt om hvilken stolthet de har når de representerer selskapet.

Wenche, som forøvrig er født og oppvokst i byen Kongsberg, er intet unntak.

– Noe jeg kjente med én gang da jeg begynte i Kongsberg Gruppen, var den stoltheten, den kulturen, og det må jeg si, det er imponerende hvordan man har fått til det ut over i den globale operasjonen.

– Er det ett selskap som gjør deg stolt og som får deg til å fryse på ryggen, er det Kongsberg Gruppen, og den krona du ser i logoen. Kongsberg Gruppen har et enormt brand der ute. Det er en fryd å jobbe i et sånt selskap, understreker Wenche.

Hun er samtidig svært tydelig på ansvaret både selskapet og hun har med å forvalte denne historien og tradisjonen for fremtidige ansatte.

– For man kan lett snakke om at det har vart i 205 år, men det er hardt arbeid som alltid ligger bak suksess. Så det må jeg si: det er en utrolig artig å få oppleve det. Med disse verdiene og hva vi står for.

En rå kombinasjon

Senest under årets Nor-Shipping konferanse, ble hun påminnet hvor sterk merkevaren Kongsberg Gruppen har globalt sett.

– Jeg pratet med en kunde i går, og han var over seg av begeistring av vår evne til å jobbe sammen, løse utfordringer og  gi kunden respons og prioritet.

– Det er ikke bare et selskap, det er ikke bare noen som gjør en jobb, det er det vi skaper gjennom folka og med den unike teknologien vi har. Det bare en helt rå kombinasjon, understreker hun.

«Det er ikke bare et selskap, det er ikke bare noen som gjør en jobb, det er det vi skaper gjennom folka og med den unike teknologien vi har. Det bare en helt rå kombinasjon»

Kombinasjonen har løftet de flere hakk i det asiatiske markedet, et marked hvor det er viktig å bygge relasjoner over tid.

Både Norge og Asia har en lang tradisjon og kultur som skipsnasjoner.

– Vi jobber med kunder på reder og eiersiden. Samtidig har du skipsverftene hvor det bygges, de er vår direkte kunde, og det er der jeg sitter.

– Kina er kanskje ett av de landene i verden hvor akkurat det med lange relasjoner betyr ekstremt mye. Dette er noe du etablerer gjennom lang tid, og mye av jobben min går ut på å forstå den dynamikken.

Wenche understreker at mye av driften hennes er myntet på det som allerede er gjort siden de startet i Kina på slutten av 1970-tallet.

– Men det å forvalte, det å bli kjent med menneskene, det å la de bli kjent med meg, tar tid. Så kan du begynne. Men det er et rituale du skal igjennom, og det er en fin ting altså.

Wenche og hennes team. Foto: KONGSBERG

Den gjensidige respekten

Relasjonsbyggingen er like viktig innad som utad i selskapet. For det er nettopp det å bygge et fellesskap, en solidaritet og en lojalitet som engasjerer Wenche spesielt.

– Det å få lov til å jobbe med å skape tillit til folk, både i teamet mitt, og mot kundemassen, er veldig interessant. Så jeg bruker også  tid med kundene våre, for å sørge for at jeg forstår hvordan businessen er.

Wenche bruker mye av sin internasjonale erfaring og bakgrunn i måten hun leder selskapet på.

– Det å forstå det med kultur og mennesker, både ha respekt, og kunne lede i det, det tror jeg er sentralt. For du må kunne forstå kultur, ha respekt for hvor folk kommer fra og etiketten i det miljøet du opererer i. Du må forstå de kodene.

Hun synes hun har vært heldig å ha hatt muligheten til å reise verden rundt tidligere i jobben hos FMC, inkludert Asia.

– Men nå bor jeg jo der og jobber enda tettere på. Det er klart. Da har du mer å lære. Men jeg tror jeg hadde med meg såpass med erfaring at vi i KM-teamet relativt raskt fikk respekt for hverandre.

Samtidig elsker Wenche å jobbe med folk.

–  Jeg er en type som  lett får koblinger med mennesker, og det er det vi jobber med. Vi jobber mye med teknologi, digitalisering og effektivisering men det er menneskene og dedikasjonen deres som skaper verdiene i Kongsberg Gruppen.

– I tillegg elsker jeg å tenke at det bare er ett team. Det er teamet som vinner og det er teamet som taper. Vi har ett felles mål, og vi har én felles sjef, og det er kunden vår, og så jobber vi som et team.

Teambyggingen

Fokuset på teamfølelsen, har gitt effekt.

– Jeg har nok fått til en sterkere teamfølelse etter at jeg kom hit. Samtidig er det noe med «alt til sin tid». Det har vært gjort veldig, veldig mye bra, men selskapet hadde vært gjennom en veldig tøff fase, så jeg kom inn i en organisasjon som også følte litt usikkerhet. Så det å klare å skape ro, stabilitet, at teamet skal fokusere på våre felles mål, og så det fellesskapet der, det har nok styrket seg.

– Samtidig er jeg veldig klar på at den eneste grunnen vi jobber for et selskap er for å levere noe, og det er selvfølgelig resultatet som selskapet skal gi. Så vi skal levere det våre forpliktelser til kundene våre.

– Fokuset er derfor på kundene, og at alle har en rolle i det.

En del av noe større

Ved inngangen til 2014 hadde Kongsberg Gruppen 7.688 medarbeidere i mer enn 25 land.

Wenche har jobbet mye med å skape en forståelse for hvilken rolle Kina har i selskapet globalt sett.

– Vi er en del av noe større. Viktigheten av det har jeg nok kanskje brukt enda mer tid på enn før. Og det blir folk veldig stolte av. Det å være en del av den store Kongsbergfamilien.

54-åringen er også veldig glad i å gi folk ansvar, løfte folk opp og sette fart på det å utvikle mennesker.

– Sitter du rundt bordet mitt, og du har en stol på det teamet, da skal du både være en del av et team, og utfordre det som en helhet også skal du levere det du har ansvaret for.

En ny Kinastrategi

Wenche har sammen med andre, laget en ny strategi for Kina som selskapet  jobber med å implementere.

– Vi har vært så fantastisk heldige at vi har utarbeidet en ny  retning, som vil bety veldig mye både for Kongsberg Maritime og Kongsberg Gruppen.

– Når vi ser at andre har tillit til det vi gjør og responderer positivt på det vi tenker vi kan bidra med fremover, gjør det folk veldig engasjerte og motiverte til å stå på enda mer.

Wenche H. Andersen bruker ofte Vestfoldsbunaden fra svigermor da hun skal representere bedriften i større anledninger som her på første dag med 100 nye ansatte fra oppkjøpet av RRCM. – Det er utrolig kult da. Du kan tenke deg når du tar på bunaden i allmøte eller i møte på jobben, med 300 i salen, da blir de imponerte, ler hun. Foto: KONGSBERG

Med fokus på mangfold

Wenche har i flere år hatt en rolle i Kongsberg Gruppen innenfor mangfold med fokus på en mer kjønnsbalansert industri.

– For å få flere kvinner i ledelse har vi jobbet bevisst med dette, og der er Kongsberg Gruppen på god vei til å bli bare enda bedre. Vi har veldig mange gode kvinnelige medarbeidere, og får stadig flere.

– Det var  da jeg startet i konsernet og jobbet med Geir Håøy og teamet hans at vi etablerte ‘Female Forum’ [kvinnelig forum, red.anm], hvor vi etablerte et nettverk, en arena, for å sette fokus på business for damer, like naturlig som det er for menn.

– Egentlig burde vi ikke snakke sånn, men verden er ikke der ennå, fifty fifty, så vi må gjøre noe ekstra og det handler om å ha fokus på det, si at det er viktig. Vi har faktisk over 20% kvinner i dette teknologiselskapet vårt, og da var det viktig å ha en balanse i lederskapet også.

Kvinner i ledelse

Det å ha kvinnelige lederroller er viktig både for kjernedriften og verdiskapningen i  selskapet. Mangfold skaper innovasjon og resultater.

Wenche så seg ikke tilbake da hun ble tilbudt lederstillingen i Kina.

– Det var en fantastisk mulighet. Samtidig ble det faktisk sånn at jeg var første dame som skulle lede et kontor internasjonalt. «Jøss har det ikke vært det før?» tenkte jeg, men da fikk jeg være med på det også.

– Gjennom det viser man jo at man bare må bane vei, og jeg har jo ikke vært født med sånne hinder i livet, så jeg sier jo lett ja. Det å bare ta mulighetene, og det er min store oppfordring til alle damer i ledelse. Dette er bare moro.

– Det er ingenting som er mer gøy enn å få lov til å sitte i førersetet og få være med å påvirke, sette kurs, og igjen: dra med seg et team for å skape de resultatene.

«Det er ingenting som er mer gøy enn å få lov til å sitte i førersetet og få være med å påvirke, sette kurs, og igjen: dra med seg et team for å skape de resultatene.»

Wenche oppfordrer rett og slett alle til å ta mer initiativ.

– Det handler om å bare gjøre det, og søke det. Damer må også vise signaler om at de vil ta styring, ingen kan ikke sitte å vente på lederjobben. Du kan rekke opp handa og være litt foroverlent – det virker!

Det er mange som har spurt Wenche om det er problematisk å være en kvinnelig leder i Kina.

– Det er helt uproblematisk faktisk, poengterer Wenche og fortsetter:

– Ja, industrien vår har veldig mange menn, men jeg treffer veldig mange damer som er høyt i ledelse og i viktige roller. De har jo hatt et ettbarnspolitikk og alle har vært dyrket frem som potensiale i familien. Det er veldig mange kvinner som er på arenaer spesielt innen  IT/finans og selvfølgelig noen i den maritime business. Sist uke møtte jeg teknisk sjef for et stort og viktig selskap DSIC som er en viktig partner i Kina

– Det er det ingen tvil om at vi også i Kina har for få kvinnelige ledere. Men det er mange sterke og gode som kommer spesielt blant den unge generasjonen og jeg bidrar inntil videre som rollemodell i et team som setter stor stas på sjefen sin og verdsetter en kvinnelig leder.

Med fokus på mangfold og inkludering

Wenche ser hun samtidig kan være en rollemodell for andre.

– Jobben min er å levere på Kinastrategien og målene mine, men det er klart at jeg er rollemodell og jeg vil at Kongsberg Gruppen skal lykkes med å bli et mer mangfoldig selskap, og det begrepet omfatter ikke bare kjønn.

Halvparten av menneskene som jobber i Kongsberg Maritime, jobber utenfor Norge.

– Vi som selskap må benytte oss av talentene av den multikulturelle familien, også med tanke på fremtiden og sentrale posisjoner.

– Mangfold er inkludering og begrepet går også på etnisitet, seksualitet, utenforskap og for eksempel religion. Så det vi ønsker å gjøre nå, og jeg kommer fortsatt til å ha veldig sterkt fokus på menn og kvinner i ledelse, er å åpne opp og tenker mangfold enda bredere. For det er nåtida. Det er det vi lever i, og det skal Kongsberg Gruppen også være.

Wenche forteller hun ble veldig inspirert av møtet med en kunde som jobbet med mangfold i et amerikansk selskap som er partner med deres forsvarsavdeling.

– Menn og kvinner er jo to ressursgrupper. Men hun fortalte at de hadde tyve! De hadde ikke sluttet å fokusere på menn og kvinner, men du hadde etnisitet, legning, og de bare listet opp. Da skjønte jeg at vi har en vei å gå. Men det var kjempekult. Hver gang du følte at det var noen som ikke var inkludert, så spurte de: hvordan skal vi få til det? og det synes jeg var utrolig imponerende, forteller hun engasjert.

– Men samtidig tenkte jeg: vi er på rett vei og vi skal sørge for at alle føler seg som en del av KONGSBERG !

Feiring av 8 Mars 2019. Alle menn i ledergruppen hyllet kvinnene i teamet vårt på dagen med taler og en liten personlig hilsen. Fin mulighet til å verdsette hverandre på arbeidsplassen. Tradisjonen i Kina er å gi kvinner en halv dag fri. Foto: KONGSBERG

Den indre driven

Da vi spør Wenche hva som motiverer henne i hverdagen, blir hun stille. Etter en liten refleksjon kommer hun inn på læringskurven i den nye hverdagen.

– Jeg sa det vel denne uka, om jeg ikke sier det hver dag, så pleier jeg faktisk å si at jeg lærer noe nytt hver uke. Og det er ikke tull! svarer hun .

– Jeg synes jeg for lov til å jobbe med så mye,  fra olje og gass til maritime er jo veldig relatert, men også en ny verden. Jeg har fortsatt mye å lære på å forstå bransjen bedre, innrømmer hun.

– Det som motiverer meg i hverdagen er selvfølgelig å få lov til å stå opp om morgenen og vite at du skal gå på en jobb som er like spennende hver dag. Det blir aldri kjedelig, og nye oppgaver skal løses hver uke. Jeg synes det er fantastisk, og jeg tuller ikke da jeg sier at jeg lærer noe nytt.

De som kjenner Wenche fra før, vet hun er av den vitebegjærlige og åpne typen.

– Jeg er jo nysgjerrig da, og jeg vil lære litt mer ikke minst om mennesker og organisasjonen, men også hva vi leverer, dynamikken, i kundemassen vår, markedet vårt, og så kan du vide det ut til tusenvis av år med historie og kulturen i Kina, og hvordan jeg nå lever i alle de  dimensjonene.

Det er samtidig de store utfordringene som motiverer Wenche.

– Gjerne kompleksitet i både organisasjonsmessige og strukturelle utfordringer. Kongsberg Martitime har jo akkurat kjøpt opp et selskap og doblet seg, og da er vi midt inne i en sånn ny kompleksitet og det er jeg veldig glad i.

– Nå vet jeg at jeg ikke kan repetere det jeg har gjort tidligere, jeg kan lære av det, men jeg må tenke hvordan skal vi nå få dette nye teamet i Kina som har fått nye medarbeidere, påkoblet, hvordan skal vi utvikle oss og tilpasse oss i takt med tøff konkurranse i markedet.

Wenche og Hans Petter ved strandpromenaden. Foto: Privat

Det er hverdager det er flest av

Wenche innledet vårt møte med å si at Kina har blitt hennes nye hjem.

– Jeg har jo alltid reist før. Alltid. Men da var jeg bare på farten med en koffert. Men nå har jeg faktisk med meg mannen min, ler hun.

Ektemannen Hans Petter sa opp jobben i Technip FMC julen 2017, og bor i dag permanent sammen med Wenche i deres leilighet på østsiden av elven Huangpu.

– Det er jo familien min og der hvor vi er som er hjemmet vårt. For å ha det godt, tenker vi at det er her vi bor og gleder oss i det. Plutselig er jo den reisen eller kapitlet over.

Faktisk ser Wenche mer til mannen hennes nå enn tidligere, til tross for at hun er borte fra sju om morgenen til 19 om kvelden (eller mer).

– Vi har gjerne helgene sammen og prøver å skape det fellesskapet oppe i en hverdag som er helt annerledes enn det du har fra før av. Det er hverdager det er flest av, smiler hun.

Wenche er utrolig takknemlig for hvordan Hans Petter stiller opp for henne.

– Derfor er også livet i Kina «lett». Jeg er bortskjemt og trenger ikke tenke på noe annet enn å komme og gå på jobb. Det er ikke alle som er så heldige. Det er hverdagen som er viktigst og der er han GULL verd!

På den kinesiske mur. Fra venstre: Ida Helgesen Næss, Even Næss, Hans Petter, Wenche H. Andersen, Heidi Helgesen Næss, Bjørn Næss og Eivind Dalen. Foto: Privat

I midten av mai fikk hun også besøk av søsteren Heidi Helgesen Næss og hennes ektemann Bjørn Næss, samt deres barn Even Helgesen Næss og Ida Helgesen Næss med samboeren Eivind Dalen.

Da vi spør Wenche hvordan det var, blir hun tydelig rørt.

– Det var jo… sier hun, ler litt og kjenner tårene komme.

– Det var kjempe, kjempe.. Det var det første besøket fra Norge. Ja, nå ble jeg rørt, forklarer hun og ler litt til med en skjelvende stemme.

– Nei, men for å si det slik  du blir litt blind for det du lever oppi. Så bare den korte tida de var her, når du oppsummerer er det et utrolig spennende land, kontinent og kultur som vi fikk oppleve sammen med familien. Vi har ikke fått reist så mye eller sett Kina, så endelig fikk vi se den kinesiske mur, den enorme Forbidden City i Beijing, Xian og terracottakrigerne og vi var på toppen av et av de fem hellige fjell Hua Shan. Det er «China in a nutshell» på to helger… Her bor det flest mennesker i verden, 1,4 milliarder, med en historie som spenner seg fra over Dynastier og tusener av år, når du får det servert på to helger, i de omgivelsene, sammen med familien, da blir det ganske sterkt.

– Det er litt rørende da. Det var kult å stå på muren sammen med den gjengen, forklarer hun like beveget.

– Jeg har det veldig lett for å trives der vi er, og jeg er et følelsesmenneske, men jeg er også veldig rasjonell.

– Men det er viktig når du får familien på besøk. Når de ellers er langt unna, verdsetter du det mer kanskje.

– Kina gir store inntrykk. Spesielt første gangen du besøker landet. De var veldig betatt av menneskene, nærheten folk viste, vi hadde gode guider som viste oss deres kultur omgitt av  mektige omgivelsene, og det blir jeg stolt av. Det blir en ekstra dimensjon over det hele.

Det viser seg at Hans Petter og Wenche sammen bruker mye tid på å sette seg inn i både kulturen, historien, bransjen og omgivelsene.

– Han leser masse og er utrolig flink til å sette seg inn i alt det jeg egentlig ikke har så mye tid til. Så jeg spør og han forteller og deler fakta og historie. Det beriker hverdagen, både businessmessig, men også som familie og læring i livet. Om vi ikke reiser så mye, bruker vi en del tid til å besøke Shanghai og gjort oss kjent her i byen med 25 millioner innbyggere og helt forskjellig fra Beijing, ultramoderne og internasjonal.

Språkbarrieren

Wenche har også investert i det å lære seg språket.

– Det er jo det, når vi prater om interesseområder og hvorfor du lykkes, så tenkte jeg at jeg bare må lære meg litt av språket, og det har noe med respekt for menneskene og også med å klare seg bedre selv, både sikkerhetsmessig og i det praktiske i hverdagen.

I januar tok hun seg tid til leie en lærerinne.

– Vi prøver å få til en gang i uka, men det klarer jeg ikke. Uansett har vi holdt på i perioder siden januar, så nå begynner jeg faktisk å få det lille løftet og klarer meg spesielt bedre på egenhånd. Det kommer jeg til å anbefale alle som kommer hit.

Da vi spør om det er Mandarin, ler hun.

– Det var noen som spurte meg her om dagen om det var Shanghainese, men nå har jeg lært at det er Mandarin. Det finnes over femti andre dialekter som er umulig å forstå.

Wenche bruker høflighetsfrasene så ofte hun kan på jobb eller møte med mennesker og kunder.

– Det er et vanskelig språk, men det er fantastisk når du klarer å få med deg litte grann. Språk er utrolig mektig, av flere grunner. Så  jeg er veldig glad for å øve litt hver dag i bilen sammen med min sjåfør Zhao.

En digital hverdag

Det er mye som imponerer Wenche med landet hun nå jobber og bor i. Spesielt det teknologiske fremskrittet og hvor effektivt ting kan være.

– Jeg er imponert over hvordan kinesere har digitalisert og modernisert livet sitt. Hvordan kontrastene i Kina, med sin tusenårige historie, samtidig lever så digitalisert og effektivt, forteller hun og løfter opp mobilen.

– Denne er liksom livet ditt. Hvis jeg ikke hadde hatt en arbeidstillatelse og opphold, da kunne jeg heller ikke hatt en konto på denne og et liv i Kina. Ung som gammel har tatt i bruk denne nye teknologien. Her foregår alt av jobb og privat intern og ekstern kommunikasjon på sosiale medier, WeChat, innkjøp til personlig forbruk, bestilling av mat (selv på restaurant), alle betalingstjenester, metro, taxi. Kort og penger er borte.

I tillegg ser hun hvor effektivt et land kan bli og hvor lett ting kan flyte i en by med 25 millioner mennesker.

– Alt av infrastruktur, alt du gjør, hvor du er er supermoderne, lyntoget alltid på tid, sykkelutleie i byen, metro-tog hvert tredje minutt. Så der har vi så mye å lære.

– De har en elv her, noen ganger tuller jeg og sier det er Lågen, men den heter Huangpu, den renner gjennom Shanghai, og deler byen i  en øst og vestside, ler hun og refererer nok en gang til elva som deler byen Kongsberg.

– Langs denne elven ønsket de å få folk i aktivitet, så derfor har de nå bygd noen fantastiske promenader og anlegg der, og sånn er det bare: kinesere bestemmer seg, det er noe av det råeste i verden. De gjør et vedtak, med dertil budsjetter og det er gjennomført raskere enn du kan ane, det er helt rått. Jeg har ikke vært i et land hvor du kan se at byen utvikler seg.

Ting skjer på rekordtid i Shanghai.

– Hele østsiden som vi bor på var rismarker for litt over tyve år siden. I dag kan du sammenligne med Manhatten, skyskrapere og moderne skyline, men enda litt finere og uten støy og bråk. Du finner stillhet i parker og grønne lunger. Så det imponerer meg hvordan Kina evner gjennomføring, vekst og endring. Der har Kongsberg mye å lære.

Med respekt for oppgavene

Jobben betyr mye for Wenche. Det er helt tydelig.

– Når du i tillegg både trives og blir gitt store muligheter og tillit, har jeg stor respekt for å  forvalte rollen og gjennomføre en oppgave for selskapet.

– Det er moro å få lov til å jobbe med toppledelse i selskaper verden over.

– Jeg får sitte rundt det bordet hvor retning og avgjørelser blir tatt. Og det har vært en naturlig greie for meg, en indre driv, siden jeg var liten.

– Jeg har alltid hatt lyst til å få til ting, har en driv på det å være med, og det er nok litt den derre: noen tar flagget og får andre med seg, eller noen er veldig god som nummer to.

– Jeg liker å dra lasset, ta stort ansvar og lede. Toppledelse er et resultat av gradvis arbeid, og så viser det seg at det ikke er så skummelt og vanskelig som mange tror. Det er krevende ja, men alle jobber er krevende. Så får du gitt tillit og leverer på det, går den ballen som regel i én retning.

– Samtidig må du ville det og ha en stor dose «passion». Det er også noe med å stå idet, noen ganger står du i stormen og jo høyere opp  i systemet, blir du også mer aleine. Du blir synlig.

– Da blir det viktig å være trygg på seg selv. Snart er jeg 55 og har vært lenge med i gamet, så jeg har fått med meg en ballast og føler at jeg har en veldig ro. Det er nesten sånn at jo større oppgaver jeg får, så føler jeg meg mer rolig. Erfaringene teller.

Sjøsetting av tankbåt for ODFJELL med inviterte gjester, reder/eier, verft og leverandører. Foto: KONGSBERG

Selskapets dame

Wenches ansvar ble utvidet fra den 1. juni til å også omfatte Korea.

– Vi har omstrukturert det nye Kongsberg Maritim. Innen global operasjon ligger «Americas, Europe/Africa and Asia». Asia er såpass stort at vi har delt det inn i nord og sør. Så jeg har  nå en overordnet regions-rolle for både Kina og Korea. Disse to landene representerer cirka sytti prosent av nybyggingsvirksomhet i maritim, olje og gass sektor globalt.

– Jeg skal sørge for å levere på  vår nye Kina strategi, og samarbeide enda bedre med min gode kollega Tore Wean som er leder i Korea

– Ingen kan spå om morgendagen. Men, det er jo alltids sånn at når man jobber i  muligheter, så har man jo ambisjoner på selskapets og egne vegne. Igjen: der hvor KONGSBERG føler vi kan få en vinn-vinn situasjon så er jeg selskapets dame, avslutter hun.