Når trekkspill blir en livsstil

Samvær og hygge hos Kongsberg Trekkspillklubb. Foto: Privat

Visste du at Kongsberg har en av Norges aller største trekkspillklubber?

Grunnlagt i 1972, med rundt 220 medlemskap og 11 musikkgrupper  med musikanter i alle aldre, har Kongsberg Trekkspillklubb i mange tiår spilt en sentral rolle i byens brede kulturliv.

Det er nemlig et yrende trekkspillmiljø på Kongsberg – mye takket være de mange, varme ildsjelene og klubbens lokaler på Gomsrud.

Lidenskap for musikk

Eventyret startet en vakker høstdag i 1971. En gjeng herrer fra Kongsberg kom sammen fordi de hadde en felles interesse i trekkspillmusikk og ildsjelene ville finne ut om det var grunnlag for å starte en trekkspillklubb i byen.

Interessen var der og den 24. oktober, 1971, ble det etablert et interimstyre med blant andre Henry Tangerud som nestformann og Andreas Østbye som formann, frem til klubben ble formelt stiftet året etter.

I dag er det Svein Solvang som administrerer det hele og lederen har vært mer eller mindre involvert i klubben siden han ble medlem i 1982.

– Jeg ble valgt til leder i 1984 og satt som leder frem til 1990. Etter et utenbysopphold på ca. 15 år, har jeg nå sittet som leder siden 2010, forteller Svein varmt.

At Svein har sittet ved roret så lenge, tyder på en som virkelig brenner for klubben sin.

– Jeg liker veldig godt å administrere og jeg bruker en god del tid til nettopp det, smiler han.

– Samtidig må jeg få presisere at selv om alt starta med et trekkspillorkester i 1972 og med navnet Kongsberg Trekkspillklubb, så er ikke klubben en rein trekkspillklubb lenger. Vi har åpna for flere andre sjangere og har i dag 11 musikkgrupper som spiller alt fra gammaldans til gamle slagere, swing, country , rock og irsk musikk.

Et yrende klubbliv

I løpet av året arrangerer klubben grillkveld, julebord, juletrefest for barna, kulturkafeer, treff på Vindfjell, medlemsturer i inn – og utlandet, åpne dansefester, klubbkvelder med dans til musikk av egne orkestre og vi utgir et medlemsblad fire ganger i året – for å nevne noe.

Men da vi spør Svein om fascinasjonen for trekkspillmusikk alltid har vært der, overrasker svaret oss litt.

– Det var helt tilfeldig at jeg begynte med dette. Det var ingen i min familie som spilte noe, men jeg jobbet sammen med Henry Tangerud og Kjell Grini, som begge spilte trekkspill. En dag kom jeg til å si til Kjell at jeg kunne tenkt meg å spille trekkspill jeg også, og da jeg skjønte at det var noe han ikke hadde noe særlig tru på, tenkte jeg at jeg måtte prøve å se om jeg fikk det til, smiler Svein.

Utfordringen tok han og Svein meldte seg kjapt på et kurs og fant ut at dette var noe han kunne glede seg over. Men etter hvert som organiseringen  av klubben tok mer og mer tid, gikk det ut over spillingen.

– Så jeg har aldri kommet meg opp på et høyt nivå, men jeg har glede av det selv, forteller han.

Saken fortsetter under bildet
Fra buskspilling i Ransäter. Foto: Privat

Et av høydepunktene for medlemmene i løpet av året, er turen til et av verdens største trekkspilltreff ved Ransäter i Sverige den første helgen i juli.

– Det har blitt en tradisjon og hvert år reiser vi en 50-60 familier dit og blir der i en uke, forklarer Svein.

Her hjemme arrangerer de selv et større, nasjonalt treff i Siljan i august hvert år og til Vindfjelltreffen kommer godt og vel  50  campingvogner / bobiler.

Saken fortsetter under bildet. 
Fra trekkspilltreff på Vindfjelltunet. Foto: Privat

Et klubbhus med varme i veggene

Slike turer og alle aktivitetene Kongsberg Trekkspillklubb arrangerer, vitner om en klubb med et sterkt fellesskap og en ytterligere bidragsfaktor til det sterke samholdet, mener Svein er klubbhuset.

– Det blir det. Mye på grunn av det huset her. Her drives det musikkøving hver kveld , her har vi regelmessige møter og her samles vi til jammekvelder.

– På jammekveldene åpner vi dørene for alle som har lyst til å spille musikk , høre musikk  eller bare slå av en prat over en kopp kaffe.

Saken fortsetter under bildene
Fra dansekveld i klubbhuset. Foto: Privat
Grillkveld på klubbhuset. Foto: Privat

Hva betyr dette huset for medlemmene og tilhørigheten?

– Jeg tror det er helt avgjørende for oss. Uten dette huset, hadde alternativet vært å låne et klasserom på en skole av kommunen. Da kan du tenke deg hva det blir i forhold. Du får ikke en eierfølelse, en tilhørighet, du bare låner et sterilt klasserom.

I klubbhuset på Gomsrud, henger det bilder som viser klubbens historie og menneskene som har vært med på å bygge klubben til det den er i dag.

– Du føler deg hjemme her. Det er en varme i veggene, understreker Solvang og smiler stolt.

I vår er det 30 år siden klubbhuset ble bygget ferdig og tatt i bruk – takket være en iherdig dugnadsvilje fra klubbens ildsjeler.

– Det å bygge dette huset her, var en fantastisk opplevelse, forteller Svein.

Det hele startet høsten 1987. Dugnadslister med én definert leder for hver dag ble laget og det hele rullet og gikk som på et samlebånd. Siden klubben hadde en så bred medlemsmasse, var det alltids en håndverker, rørlegger eller lastebilsjåfør å oppdrive. Opp gikk lecaen og grunnmuren – og alt, unntatt det elektriske, som måtte gjøres profesjonelt, ble gjort av medlemmene selv.

– Dette klubbhuset er satt opp på dugnad. Her var det ikke noe “mokking”. Alle møtte opp og gjorde jobben sin. Hverdag som helg. Og våren 1988 kunne vi flytte inn.

– Det var en opplevelse jeg aldri vil glemme, understreker han.

I dag er alt nedbetalt og driftsutgiftene dekkes av utleie, medlemskontigenten, tilskuddsordninger  og arrangementet på Vindfjell.

Hva er det beste med klubben i Kongsberg?

– Det er, som mange medlemmer har sagt til meg, «hadde vi ikke hatt klubben, hadde vi ikke hatt noe nettverk». Så den er et viktig nettverk for veldig mange. Det er flere av oss som begynner å bli litt oppi åra og ikke har et nettverk i forbindelse med jobb lenger og det kommer stadig vekk folk bort til meg og sier de ikke vet hva de skulle ha drevet med om de ikke hadde hatt klubben. Den betyr veldig mye for mange.

– På festene vi har her, tilbyr vi befolkningen i byen å komme hit, gratis. Det finnes ikke så mange tilbud til godt voksne mennesker i Kongsberg, derfor tar vi ikke noen inngangspenger. Her ønsker vi folk velkommen de som har lyst til å danse litt. Og de har det veldig ålreit. Her har de et sted å komme på fredagskvelden og vi selger vafler, pølser og kaffe, øl og vin, og så sitter de her og koser seg frem til klokka er tolv halv ett.

Drømmer seg bort i musikken

Hva er det med trekkspillet som er så fascinerende?

– Jeg synes det er en type musikk du kan kose deg med. Jeg liker veldig godt gammaldans og den slags, og da er trekkspillet helt ypperlig til den type musikk.

– Samtidig må det presisere at trekkspillet kan brukes til mye annen type musikk også .Det finnes mange eksempler på at folk lærer seg klassisk musikk på trekkspill. Det er ingen begrensninger slik sett.

Når du hører på god trekkspillmusikk. Hvilke følelser vekkes hos deg da?

– Uff det er vanskelig. Men du føler deg glad og det gir deg en god følelse. Her kan du drømme deg litt bort og koble ut rett og slett.

Hva med rekrutteringen?

– Der har vi et lite problem. Men vi har kjøpt inn noen ungdomsinstrumenter og er i dialog med Kongsberg Kulturskole om et mulig samarbeid.

– Vi kommer nok også til å søke samarbeid med andre lag og foreninger i håp om at det vil hjelpe på.

– Ellers har jeg jo nevne at vi har både trekkspill og toradere til rådighet og de kan lånes ut gratis til de som vil prøve. Selv har vi lærekreftene som trengs, så her er det bare å ta kontakt, avslutter Svein.

Anniken Tangerud

Jeg har jobbet som redaktør, journalist og webansvarlig, og har 16 års erfaring i web- og mediebransjen med en 8,5 års høyere utdannelse.

Se alle innlegg