Første søndag i advent feirer kvinnekoret Acta Musicae sitt 20. årsjubileum med en konsert i Kongsberg Kirke.

40 minutter av konserten inneholder en julekantate skrevet av Sigurd Hukkelberg, ektemannen til korets dirigent Liv Hukkelberg.

Det er nå 20 år siden Liv stiftet det populære koret i Kongsberg og Sigurd har vært en trofast støttespiller hele veien.

Vi møter ham i deres hjem på Gamlegrendåsen for å snakke om konserten og hans kjærlighet til musikken og Kirken.

Saken fortsetter under bildet
Har viet sitt liv til musikken. Foto: Anniken Tangerud

Hvordan vil du beskrive den nå 20 år lange reisen til Acta Musicae? spør vi nysgjerrig. 

Sigurd begynner å smile reflektert og varmt.

– Jeg har jo opplevd den fra sidelinjen, men jeg har spilt en god del sammen med og samtidig arrangert og komponert en rekke verker for de jentene, så det har vært en veldig spennende reise. Det har vært veldig moro å stå bi og følge dem, innleder Sigurd og trekker umiddelbart frem Livs rolle i det hele.

– Dette har vært et prosjekt som Liv startet. Det var hennes idé. Gjennom livet har vi gjort mye korarbeid hver for oss og sammen, men dette er et kor hun selv ønsket seg, hvor hun kunne plukke stemmer og sette sammen til en bestemt klang.

– Siden koret består av jenter som har bestått en opptaksprøve, blir det et litt høyere nivå på det og samtidig litt større krav og det har betydd at det har vært spennende å jobbe med. Du kan jobbe med vanskeligere ting rett og slett. Så når du skriver musikk til et slikt kor kan du utfordre og utfolde deg litt, understreker Hukkelberg og smiler varmt.

I begynnelsen var de en 15-16 stykker. Nå er de 30. Sigurd beskriver koret med stolte ord.

– De er en stabil gjeng med flotte jenter, har et friskt, ungdommelig og trivelig miljø og de gjør en upåklagelig innsats, skryter Sigurd.

Saken fortsetter under bildet
I sommer fikk Acta Musicae en sjekk på 15.000 av Block Watne for deres engasjement for musikklivet i byen. Liv Hukkelberg, som du ser holder blomstene, fikk forøvrig nylig Kongsberg kommunes kulturpris 2017. Foto: Anniken Tangerud

Det er ingen tvil om at koret betyr mye både for Sigurd selv og Liv.

– Liv har gjennom Acta Musicae fått utviklet dette med kor på en helt annen måte enn før. Nå kunne hun få jobbe med mange av ideene og ambisjonene hun har båret med seg hele tiden, forteller Sigurd.

Adventskonserten til Acta Musicae har en lang tradisjon, men den 3. desember blir første gangen de fremfører en egen julekantate skrevet av Sigurd selv.

– Jeg var ferdig med verket i august, avslører Sigurd.

– De bestilte det i fjor høst, så jeg har hatt et snaut år på meg til å bli ferdig.

Mye av verket ble skrevet på hytta og på hjemmebane i hans lille studio. En av komposisjonene ble faktisk fanget av Liv’s telefon mens han satt og improviserte på pianoet på hytta.

– Liv hørte jeg var i gang med noe på pianoet og satte telefonen på opptak. Det var ganske morsomt at hun fanget det akkurat i skapelsesøyeblikket, ler Sigurd.

De 40 minuttene med Julekantaten under konserten den 3. desember, handler om Lukas- og Matteutevangeliet.

– Juleevangeliet står jo i Lukas, men så har jeg tatt med flukten til Egypt. For jeg synes det er et spennende tema å ta med fordi det viser spenningen i Juleevangeliet. Vi ser kanskje for sjelden de menneskelige sidene og tragedien som egentlig kommer fra den tiden og vi er jo i en slik verdenssituasjon nå med så mange flyktninger. Josef og Maria var jo også flyktninger i Egypt i en periode. De turte ikke å bosette der de hadde tenkt å gjøre det, så de gikk helt nord i Israel i Nazareth, hvor de var lengst unna sønnen til Herodes.

Saken fortsetter under bildet
I stua hjemme står et lekkert flygel. Under vårt besøk gav han en liten forsmak av kantaten han har skrevet. Foto: Anniken Tangerud

Det er derimot ikke første gangen Sigurd komponerer en kantate.

– Jeg skrev en kantate til hundreårsjubileet i Ål i 1980, for kor, barnekor og instrumentalister. Det var det første, store, verket jeg gjorde. Men jeg har ikke gjort noen større verk siden det store Kirkejubileet i 2011, da jeg laget et verk sammen med Liv, forklarer Sigurd.

– Jeg liker nok best å improvisere, innen jazz selvfølgelig, men også innen kirkemusikk. Men samtidig har jeg hatt et behov for å kunne tegne ned og gjøre de ideene man får mens man improviserer tilgjengelig for andre, forteller Sigurd og forklarer han nok mest arrangerer musikk for kor.

Hva gir det å skrive musikk deg? 

– Jeg synes det er veldig moro å skrive og det utvikler en selv hele tiden. Man vil jo videre. Det som inspirerer meg mest er å kunne skrive for stemmer som klinger godt sammen. Du har et klangbilde av et kor i hodet og så prøver du å lage komposisjoner som klinger godt til det koret. Det handler om å se for seg en fargepalett, forteller han.

«Det handler om å se for seg en fargepalett»

Den siste tiden før søndagens konsert går til perfeksjonering. Det er mange detaljer som skal på plass.

Er det litt nerver før dere skal på scenen? lurer vi. 

– Ja, man skal ikke være for avslepen. Det må krible litt i kroppen. Det kjenner jeg nok bestandig. Men samtidig kjenner jeg en god ro før vi skal ha en konsert.

Hva slags type glede har du før en konsert?

– Det er en form for glede over å få bringe noe som jeg ønsker å formidle. I dette tilfellet blir det å gi et nytt perspektiv på juleevangeliet.

En familie med kjærlighet for musikken

Det hadde nok ikke vært et kor som Acta Musicae om det ikke hadde vært for Liv og Sigurd. Deres reise sammen startet med en svingdør.

– Jeg sprang på Liv i ei svingdør og der ble vi obs på hverandre. Men det tok litt tid før jeg fikk interessen hos a’. Jeg måtte jobbe litt. Det gikk et halvår tror jeg, før hu beit på, ler Sigurd og mimrer tilbake til studietiden ved Musikkhøyskole i Oslo hvor de traff hverandre.

– Det var en spennende og sjarmerende tid, forteller Sigurd med et glimt i øye.

– Jeg og Liv var faktisk det første kullet som gikk ut fra musikkhøyskolen. Vi begynte å studere i 1971 og gikk delvis på det gamle musikkkonservatoriet i Oslo, men fikk sluttført den på Musikkhøyskolen etter at den ble opprettet i 1973, forklarer han.

40 år og vel så det senere har de tre barn, Hanne (født i 79, som er minst, 38), Eli (40) og Thomas (43) og syv barnebarn, hvorav seks er gutter, «så det er ganske så livlig», ler Sigurd.

– Alle våre tre barn er dyktige med musikk, men det er Hanne som har gjort det til en levevei. Thomas er utdannet lydingeniør, den første generasjonen som ble utdannet innen digital lydteknikk, og har hjulpet Hanne mye med den siste plata. Eli er også en dyktig til å synge og spille, sier Sigurd med en varme i ordene.

– Det var mye lyd i huset her, ler han.

– Når vi kom til Kongsberg for 30 år siden fantes det ikke en kulturskole, men Liv fikk fort ansvaret for Pikekoret og de hadde sitt eget rom her hvor hun underviste i under den første tiden. Så på ettermiddagen når ungene kom hjem fra skolen, var det pianoundervisning der og ungene gikk opp på rommet og satt med hver sin kassettspiller der og hørte på musikk mens jeg gjerne satt på flygelet.. Så det dunket i taket og var lyd alle veier, humrer han.

Hanne har selv delt dette bildet av sin barndom på Instagram. Her sitter hun og hører på farens båndopptaker sammen med storesøsteren Eli. Faksimile fra Hanne Hukkelbergs instagramkonto.

 

Et musikalsk liv

Musikk betyr mye for deg, men hva gir den deg som person?

– For det første er jeg veldig altetende når det gjelder musikk. Det ser du kanskje på barna også. De har vokst opp i et hjem hvor det har blitt hørt på all slags typer musikk. Jeg har interessert meg i det fra det mest eksperimentelle, fra gammel gregorianikk, til rock og jeg har selv befattet meg med å spille alt mulig egentlig. Så jeg har et vidt spekter.

– Musikk gir meg en ro og en styrke, legger han til etter en betenkningstid.

– Når Liv hører på musikk så kan hun kun gjøre det, men jeg gjør masse andre ting samtidig. Men når jeg jobber med musikk da er jeg «der». På samme måte som når du skriver en tekst, vil jeg tro. Da er du konsentrert om det. I musikken så skal du ikke bare treffe riktig tone, du skal treffe til riktig tid, du skal treffe riktig harmoni, du skal tolke musikken, du skal frasere den. Det er ikke alle musikere som er like dyktige på. Det er der du skiller gode musikere fra “gode musikere”, ler han.

«Musikk gir meg en ro og en styrke».

Du sier ro, hvilken type ro gir den deg?

– Det gir en grunnleggende ro i det indre. Hardrock har også sine sider og jeg er jo på konserter med Hanne og da går det dundrende for seg. Vi var på en lanseringskonsert for hennes nye plate i Oslo for ikke lenge siden og da var det like før taket ramlet ned på grunn av den harde bassen. Det var en god opplevelse, ler han og simpelthen stråler av minnene.

– Musikken gir mange gode minner, understreker han.

Hvordan gir den deg styrke?

– På en måte gir musikken deg et livsmot. Noe å leve på. Vi er nok avhengig av kulturen på mange felt rundt oss. Både bildekunst og skulptur, litteratur og mange ting.

– Jeg er jo fra den generasjonens om vokste opp uten TV, men radioen var veldig sentral. Den gav mye inspirasjon og musikkopplevelser. Når jeg ble 12-13 hadde jeg en sommerjobb og tjente såpass at jeg fikk kjøpt meg en Tandberg båndopptaker som gjorde at jeg kunne samle musikk og lytte. Den brukte jeg konsekvent ganske mye og tok opp all mulig slags musikk. Jeg har haugevis med bånd på loftet og jeg tok opp mye i studietiden også. Da kopierte vi plater, selvfølgelig. Jeg har bøttevis med det også, ler han.

Hva hadde livet vært uten musikk for Hukkelberg?

– Det hadde vært ganske stusselig tror jeg, humrer han avslutningsvis.

3. desember står han på scenen og skal fylle livet Kirken med musikk igjen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Del og lik!
  • 134
  •  

Anniken Tangerud

Jeg har jobbet som redaktør, journalist og webansvarlig, og har 16 års erfaring i web- og mediebransjen med en 8,5 års høyere utdannelse.

Se alle innlegg