Kryssmerking, sølv i krybben, glo i vaskevannet og trollskap. Fredag den 13. kommer i godt selskap.

 

Fredag den 13. er kjent som en internasjonal ulykkesdag. Hvorfor den er nettopp er det, er det derimot ikke helt sikre eller enige kilder om, men denne form for “hverdagsovertro” startet visstnok engang på slutten av 1800-tallet.

Tanken om at fredag er ukens uheldigste dag, har nok dødd ut i nymoderne tid, men tallet tretten, som lenge har vært ansett som farlig, sitter litt hardere i.

Dog. Sammen blir de to ulykkesfaktorene noe helt annet og tanken på at Fredag den 13 er “dobbelt så farlig” lever i beste velgående.

…og den har godt selskap i et land hvor overtro har en så lang tradisjon.

Les også: For all del – du må ikke gå baklengs i dag!

 

Har du hørt om han Knut og Julevippen?

Den 13. januar er i tillegg fra gammelt av kalt «julevippen» eller «Knuts dag».

På primstaven kan du finne dagen markert med; en øks, et oppnedvendt drikkehorn, en klokke eller sopelime. Øksa symboliserer hvordan Knut ble drept av sitt søskenbarn, drikkehornet at jula gammelt øl skal drikkes opp, klokka at vi ringer jula ut og sopelimet at vi skal feie jula ut.

I dag er det jo Tjuendedag jul og for de av oss som ikke ryddet bort jula på trettenddagen, blir det siste sjanse.

Så da er det på sin plass at han Jule-Knut kommer og vipper julen ut, mens han synger:

Dæ va eit godt Straa  -  so Kodn, Øl aa Brød æi enda paa

 

Den Knut det siktes til var en dansk helgen, Knud (Canute) Lavard , og ofte kledde mannfolka seg ut som noe skremmende julebukker på kvelden, dro fra gård til gård, slo med kjepper i uteveggene og ropte: «Nå er det Knut, jula ut!» mens de krevde mat og sterk drikke.

Dagen blir ofte litt forvekslet med St. Knuts dag. (7. januar) slik at mange kalte 13. januar «Tjuende dag Knut».

I førkristen tid feiret man også Nyttårsaften denne dagen.

Den gamle overtroen fra gamle dager sier samtidig at man ikke må finne på å spinne i dag. Spant man kom dyra i fjøset til å gå rundt og rundt til de falt om og døde. Ikke kunne man kjerne smør heller.

rokk
Du må for all del ikke finne på å sette deg ved rokken i dag. Foto: Bjørn Isaksen, 3600.no

Styggmann, Huldra og gamle overtroiske skikker.

Historier fra Sandsvær og Kongsberg har også mye overtro å hente fra.

Kryssmerkingen [ofte røde kors på en del av for eksempel en reiv til en nyfødt unge, gamle fat, kjerrer, dører, red.anm.], en sølvskje eller metall i vuggen eller reiven, glo i vaskevannet og at vaskevannet aldri måtte slås ut mot nord (og ikke etter solnedgang), var gamle skikker i bergstaden og ute i Sandsvær.

Skikkene er levninger av den gamle troen på æsene og de norrøne gudene og de underjordiske maktene.

Forfedrene våre trodde jo at trollskapen og bodde mot nord og at vettene ikke tålte lys eller ild, så man kunne for all del ikke kaste det skitne vaskevannet den veien eller glemme å vigsle vannet med en glo.

… og kastet man vannet på bakken, måtte man huske å si ifra på forhånd, slik at man ikke gjorde de som bodde under jorden sinte.

«Sønndæskløfte næglær

å nordivaskæ hår

får itte ro i kjærregård

– Gammelt vers fra Efteløt.

Det røde korset var (og er) et velkjent vern mot underjordiske vesener og mørke makter og hos nordmannen var krysset opprinnelig et symbol på Tors hammer.

Ennå kan man visst finne gamle trau, dører eller fat med et kryss i seg rundt omkring i distriktet og Lågdalsmuseet har flere av de i utstillingen sin.

Etter hvert trodd man også at krysset ville beskytte både matvarer og fe mot både overnaturlige vesener, udyr og ulykker.

styggemann (2)
Sigvart Løver står bak den berømte Sigvartstigen som går cirka 2,8 km. rett oppover mot toppen av Styggmann. Foto: (mobil) Anniken Tangerud, 3600.no

Steinenene ved Sørmyrsætra og trollet i fjellet.

Områdene rundt Skrim har også sin del sagnomsuste skikkelser.

Det bodde jo engang et troll der oppe som het Styggmann og når han ble sint på alle som tråkket nær hjemmet hans, kastet han store steiner mot de og den dag i dag kan du se de store steinene ligge strødd omkring i området rundt Sørmyrsætra.

Uheldigvis klarte han dessverre å bli overrasket av sola en dag, så hans forsteinede nesetipp og ansikt, kan du se konturene av på toppen av Skrimfjellet.

Sagn om vår lokale Huldra er også viden kjent.

Den vakre vetten med blondt hår og kuhale som bergtok mannfolka, bodde visstnok ikke langt fra Åssetra og passet godt på alle skattene i berget.

«Knut Aas (…) har fortalt at da han gik og gjætte paa Blaakollen ved Aassæteren, flere ganger saa huldren med sin lange kurompe» kan vi lese i en bok som forteller om overtro, sed og skikker fra Sandsvær.

Huldra kunne like gjerne være god og passe på dyra, men bare om man var venn og delte mat og seter med henne.

… og på Blåkollen skal heksene ha pleid å hatt treff på St.Hansnatta. Da red de på kosteskaftet sitt dit hele veien fra Sandsvær og Hof og for å treffe selveste Satan der.

huldra
Huldra ble visstnok forsteinet hun også. Foto: Skjermdump fra “Seterdrift i Sandsvær” av Gerd Næss (1992). Nasjonalbiblioteket

Det spøkte i sølvgruvene på Kongsberg også.

«Nogen av disse gespenster gaar og skjøtter sig selv, andre derimot forfølger berggesellene», sies det.

Spesielt de som fristet lykken og grov etter nye funn, skal ha vært plaget av svært voldsomme spøkelsesbedrifter.

Ikke måtte de plystre eller banne inne i gruvene heller. For da ble Huldra rasende.

Med andre ord: er du av den overtroiske typen, vil vi anbefale deg å være litt ekstra forsiktig i dag og huske på å ikke kaste vaskevannet mot nord, helst ikke ta en tur innom Blåkollen eller gruvene, gjerne gå med en mynt i lomma, la spinnerokken stå og smøret ligge.

Puh!

Kilde: Ytre Sandsvær 1814-1914 : en historisk bygdebeskrivelse. Skolem, Kristoffer, (1914.) Sandsvær-tradisjoner. Sæmund Wulfsberg, (1937). Hva dagene vet: om tro og overtro, vær og varsler, livet og kjærligheten, Sverre Østen, (1991). Mystiske steder i Norge. Hodne, Ørnulf, (2000), Seterdrift i Sandsvær, Gerd Næss, (1992) og Wikipedia.

Del og lik!
  •  
  •  

Anniken Tangerud

Jeg har jobbet som redaktør, journalist og webansvarlig, og har 16 års erfaring i web- og mediebransjen med en 8,5 års høyere utdannelse.

Se alle innlegg