Lars Ljosland
– Jobber til daglig hos TechnipFMC. Fyller ellers ledig tid med styreverv og plass i programkomiteen på EnergiMølla, i tillegg til øving i ny og ne med bandet Voodoo Fire. De siste ukene har jeg også øvd litt med Henriette Normann (jeg spiller gitar sammen med henne på utescenen på Christians Kjeller lørdag 17. juni).

Hvilken konsert gleder du deg mest til under sommerens jazzfestival?
– Blir ikke så mange konserter på meg på jazzfestivalen i år pga safaritur til Kenya, men én konsert skal jeg i alle fall få med meg, og det er Two Bands And A Legend på EnergiMølla. Jeg klarer fortsatt å mane fram gåsehuden som spredte seg da bandet begynte å spille åpningsriffet på Whole Lotta Love (Led Zeppelin) sist de spilte på Mølla. Det var rett og slett magisk!

Hva er ditt beste festivalminne fra jazzen i Kongsberg?
– Jeg har veldig mange gode minner fra jazzfestivalen, både som arrangør og som publikummer.  Men nevnte konsert med Two Bands And A Legend er i alle fall ett av mange musikalske høydepunkter med sin utrolige blanding av garasjerock og frijazz. Som arrangør må jeg trekke fram festivalen i 2007, da vi hadde den berømte flommen. Jeg jobbet da som daglig leder av EnergiMølla. Kjelleren på EnergiMølla var fylt av vann og konsertprogrammet for huset var smekkfullt. Men med god hjelp av flinke og kreative medarrangører og brannvesenet ble ikke en eneste konsert avlyst! Første band ut var Trinacria (FeMail og Enslaved) og de klarte faktisk å overdøve de tre store vannpumpene som jobbet iherdig rett på utsiden av døra. Sønnen min, Even, som var 4 år på dette tidspunktet, var med meg på jobb denne dagen. Arbeidsdagen ble litt lenger og mer hektisk enn planlagt, men da vi ble kjørt fra EnergiMølla til Kirketorget i brannbil for å rekke konsert med Knutsen og Ludvigsen var det fort glemt at det var litt kjedelig å være med pappa på jobb en hel dag…

Favorittartister?
– Denne er vanskelig. Jeg har nye favorittartister med jevne mellomrom. Men den første artisten jeg ble ordentlig hekta på var Jimi Hendrix. Dette var noe helt annet enn det jeg hadde hørt på før. Jeg kommer stadig tilbake til Hendrix. For en gitarist og artist!

– På 90-tallet gikk det mye i grunge og gitarbasert popmusikk. Her var det mange fine band, og et av dem som fortsatt tas fram i festlig lag er The Posies. Få band klarer å matche deres utrolig fengende melodier og tostemte vokalharmonier. Jeg booka faktisk Briskeby til EnergiMølla en gang utelukkende på grunn av at de skulle ha med seg Ken Stringfellow fra The Posies som supportartist… Det var i 2006.

– I disse dager hører jeg på veldig mye forskjellig. Men hvis jeg skal trekke fram ett band tror jeg det må bli The Black Angels. Dette er et amerikansk rockeband i sjangeren neopsykedelia. Det er tidvis mørkt og dronete, men samtidig veldig fengende, og har akkurat gitt ut en veldig bra plate som heter Death Song. De spiller på Parkteateret i Oslo i september, og jeg gleder meg stort til det!

Første plata?
– Hvis vi ser bort i fra Knutsen og Ludvigsen og andre barnekassetter, tror jeg den første kassetten jeg fikk var Hunting High And Low med a-ha. Den første plata jeg kjøpte sjøl var World Wide Live med Scorpions. Siden den gang har det blitt noen platekjøp, men ikke noen flere av Scorpions. Holdt lenge med den ene plata…

Hva betyr musikk for deg?
– Musikk betyr veldig mye. Jeg hører så mye jeg kan på musikk i hverdagen, og prøver å få med meg band når de spiller live, enten på EnergiMølla eller andre steder (den siste uka har jeg f.eks både sett Radiohead og The Afghan Whigs). Jeg startet som arrangør allerede som 15-åring og har spilt i band i store deler av livet, utelukkende fordi jeg alltid har elsket musikk. Det er vanskelig å sette ord på hvor viktig musikken er for meg, men å si at livet mitt ville vært mye fattigere uten musikk er en underdrivelse.

DEL
Daglig leder, journalist og fotograf i Akari AS/Nettmagasinet 3600.no. Utdannet i markedsføring og har bred arbeidserfaring innen IT og journalistikk.