Even Thunes Jensen
Kinosjef, som, sammen med Ingrid Dokka og Hans Morten Wærp, har snekra sammen et fint jazzfilmprogram.
Hvilken konsert gleder du deg mest til på sommerens jazzfestival?
Gleder meg fælt til John Scofields Überjam på Mølla. Tror det kan bli riktig tett, fett og svett. Det samme blir nok Cato Salsa, The Thing + Joe McPhee på Mølla natt til fredag og så skal det bli stas å få med seg en av konsertene med Art Ensemble of Chicago. Salige Lester Bowie er jo ikke med oss lenger, men det karakteristiske antrekket hans inspirerte nykonfirmerte Jensen til å gå i hvit laboratoriefrakk en hel sommer. Tror familien min skammet seg over meg, for jeg fikk ikke bli med på ferie det året …
Ellers gleder jeg meg til å vise et knippe strålende filmer under festivalen; Vi har blant annet et par eksklusive Norgespremierer på en fabelaktig dokumentar om trompeteren Lee Morgan, og en biografisk spillefilm om Django Reinhardts tøffe utfordringer under krigen. Men hele jazzfilmprogrammet er hel ved i år, og det bør være noe for enhver smak.
Hva er ditt beste festivalminne fra jazzen i Kongsberg? (og hvorfor)
Det må bli et minne fra den fuktige lørdagen under 2011-festivalen. Var sår i ører og føtter etter Motorpsycho og Primus og trakk inn på Odd Fellow for tørke opp. Der spilte saksofongiganten Peter Brötzmann med Paal Nilssen-Love på trommer og en italiener på bass fletta av absolutt alle. Noen ganger er en solid dose frijazz akkurat det man trenger. The Young Mothers på Mølla i fjor er også en konsert som sitter klistra i huet – eklektiske som få, med impulser fra hip hop, frijazz og svartmetall!
Hvem er dine tre favorittartister/grupper – uansett sjanger?
Dette er det verste spørsmålet jeg kan få, siden det er så fantastisk mange å ta av. Men pianisten Bill Evans har jeg alltid hørt mye på, tror den noe melankolske stilen hans appellerer til det treige sørlandske lynnet mitt. Her er han sammen med en annen favoritt, Monica Zetterlund og sammen byr de på musikk perfekt for lyse sommernetter:
Jeg er også veldig glad i arrangøren, klarinettisten og saksofonisten Jimmy Giuffre, som gikk fra å være en bejublet torbandarrangør rett etter krigen, via folkemusikkinspirert kammerjazz på 50-tallet til å spille en neddempet men inderlig vakker type frijazz utover 60-tallet:
Og så hører jeg stadig masse på Radka Toneff:
Hva var den første plata / kassetten du fikk/kjøpte?
Den første kassetten jeg fikk var trolig med Knutsen og Ludvigsen. Minnet er noe mer grøtete når det gjelder den første kassetten jeg kjøpte sjøl, men som et barn av 80-tallet kan det fort ha vært en av utgivelsene i VGs På Gang-serie, antakeligvis med en salig blanding av puddelrock, ballader á la Glenn Medeiros og syngedamer som var mer kjent for å ha plenty med ved foran hytta enn for sine musikalske evner.
Hva betyr musikk for deg?
Det var vel selveste Nietzsche som sa at «uten musikk ville livet vært en feiltakelse», og dette slutter jeg meg til! Jeg har nok vært mer lidenskapelig opptatt av musikk før, særlig før huset ble fullt av unger, men jeg prøver å omgi meg musikk så ofte jeg kan. For tida blir det i overkant mye Marcus & Martinus, men innimellom klarer jeg å få smårollingene til å få fot på andre ting og det var en stor glede da fireåringen i baksetet forleden forlangte å få høre Wichita Lineman!
