Astrid Berdal
Tekstforfatter i Sofitech Kommunikasjon og festivaljournalist og leder av webredaksjonen i Kongsberg Jazzfestival.
Hvilken konsert gleder du deg mest til under sommerens jazzfestival?
Det er så mye å glede seg til så det blir vanskelig å trekke fram én enkel konsert. Det blir selvfølgelig moro og mimre med Toto, men jeg har også lyst til å få med meg Jaga Jazzist, Ellen Andrea Wang og Susanne Wallumrød. Ja, også Morten Quenilds bestillingsverk.Dessuten pleier jeg å stikke innom Jazzboksen så ofte jeg kan. Det er det beste stedet i byen på dagtid, med ny musikk fra unge, lovende musikere. Gleder meg til alle små og store opplevelser og spesielt til å oppdage noe nytt!!
Hva er ditt beste minne fra Kongsberg Jazzfestival?
Det har blitt flust av fine musikalske opplevelser, artige mennesker og anekdoter etterhvert. Et morsomt minne var da jeg helt tilfeldig kom i prat med opprørsfiolinisten Nigel Kennedy i trappa på Grand. Han var faktisk veldig hyggelig, på tross av sitt frynsete rykte.
Et annet artig minne var da jeg var en uerfaren og kanskje litt i overkant entusiastisk konferansier på en særingkonsert på Galleri Åkern. Jeg likte både det jeg hadde lest og hørt av musikerne på nettet på forhånd. Som følge av dette, samt en samtale med bandet i forkant, introduserte jeg konserten med stor innlevelse, og satt meg på første rad med høye forventninger. Musikken viste seg imidlertid å være en nyskapning som besto av én eneste tone med minimale variasjoner … i femti minutter! Jeg regner meg selv som ganske åpen for eksperimentell jazz, men dette ble for mye av det gode, selv for meg. Trangen til å snike meg ut av lokalet var stor, men dessverre ikke gjennomførbar, så jeg ble sittende gjennom alle de femti minuttene uten at musikken endret seg nevneverdig. Jeg bestemte meg derfor for å alltid ha en fluktrute på mine påfølgende konferansier-oppdrag. Heldigvis har det ikke vært behov for å flykte siden!
Bortsett fra det, har det vært utrolig mange fine konsertopplevelser. Spesielt gode opplevelser har jeg hatt på konserter med Arve Henriksen, Mathias Eick, Aurora og flere andre. Når jeg opplever artister som klarer å dra meg fullt og helt inn i musikken, som er lyrisk, drivende, nyskapende eller overraskende – da blir det full klaff!
Kan du nevne tre favorittartister?
Det er umulig å trekke frem bare noen få favoritter. For eksempel er Miles Davies og Radka Toneff gjengangerer, pluss mye forskjellig fra den klassiske verden. Music for a while med Thora Augestad er også en klar favoritt. De spiller litt sånn “ja takk, begge deler” – musikk med jazz, klassisk og cabaret i en deilig miks! Også liker jeg som sagt veldig godt Arve Henriksen med hans vare og intense trompetmagi. Det ble visst nesten bare jazz det. Jeg liker mye annet også, men danseband, køntri og jodling hører jeg ikke mye på! 🙂
Første plata?
Det var en kassett med ABBA. Jeg husker at faren min vekket meg en morgen med gaven etter at han hadde vært ute og reist. Det var stort med ABBA, men de satt ikke igjen i sjela mi som f. eks Manfred Mann’s Earth Band eller Fleetwood Mac som jeg fikk senere. Det var forresten veldig gøy å høre Manfred Mann-vokalist Chris Thompson igjen på FMCs jazzarrangement i forfjor.
Hva betyr musikk for deg?
Det nok ikke så vanskelig å regne sammen at musikk betyr mye for meg. Jeg jobber i webredaksjonene både på jazzen og på Glogerfestspillene, og det er jo rett og slett for å få med meg så mye musikk som mulig! Til tider kan jeg nesten bli litt religiøs rundt musikk, og under jazzfestivalen har jeg kommet frem til at det er best å være litt einstøing for å ikke “sløse bort” tid på andres musikksmak. Nå går jeg stort sett bare på de konsertene jeg selv synes er interessante, og trives med det.
