Fredag 7. juni lanserte Sigrid Elise Fossan en låt som beskriver plassen hvor hjertet hennes hører hjemme.

Den 25 år gamle artisten, som ved siden av musikken jobber som by- og regionplanlegger, ble oppvokst på idylliske Fossan gård i Rollag.

Med en far som skogsentreprenør og bonde, og en mor som jobber som regnskapsfører, forteller hun om en jordnær oppvekst med stødig veiledning fra foreldrene.

I tillegg har hun to søsken, Erik og Astrid Marie, som hun har et nært forhold til.

– Denne nærheten til natur, bondekultur og det dramatiske landskapet er noe i barndommen min som har vært med på å forme forholdet mitt til Numedalssongen som jeg nå har gitt ut som singel, forteller hun.

Hør Numedalssongen på YouTube her:

Etter barne- og ungdomsskolen i Rollag, videregående på Numedal videregående, folkehøgskole med musikk og teater i Hønefoss, brukte hun fem år på en master i by- og regionplanlegging på NMBU i Ås.

Begynnelsen

Under utdanningen i Ås var hun på utveksling i Los Angeles i et halvt år. Det var her hun tok muligheten til å spille inn to egenskrevne låter i et profesjonelt studio.

– Her lærte jeg hvor krevende det er å spille inn låter, samt starta tankeprosessen rundt hvilket musikalsk uttrykk jeg ville ha og hvilken sjanger jeg ønska å være i. Derfor endte Need No Man og I Don’t opp med å ha to litt forskjellige uttrykk – teste og lære, smiler hun.

Don’t Wait er en låt hun gjorde i samarbeid med rapperen Johnny Jr.

– Låta skreiv jeg med søstra mi og de fleste delene av melodien kom til oss på en joggetur vi hadde på en skogsbilvei ved Fossan gård. Det blei mange pauser og innspilling av ideer på telefonen underveis, men var en morsom og kreativ prosess, forklarer hun.

Den siste låta hun er med på er Jaypea sin Posterboy – her korer hun på refrengene.

Les også: Med hip-hop i blodet.

Sigrid forteller om en veldig jordnær og uskyldig oppvekst i Numedal.

– Jeg var barn lenge og det setter jeg utrolig stor pris på i dag. Husker blant anna at bestevenninna mi Marita og jeg hadde en avtale om å ikke begynne med sminke på ungdomsskolen – dette brøyt vi ila 9. klasse tror jeg.

– Generelt er oppveksten mye prega av tid hjemme på gården. Der har jeg tilbragt utallige timer med vedkløyving med bestefar, helgetid med søskenbarn, og tid med familien.

Men interessen for musikk har alltid vært der. Helt fra barnsben av.

– Jeg klimpra på piano da jeg var ei lita jenta, men begynte for alvor med sang da jeg starta i Marit og Lars-Erik Brevig sitt barnekor i 1. klasse. Her sang jeg i gospelkor med stor glede i mange år! Her sang jeg mine første soloer og lærte å kore. All ære til de to for å ha holdt ut med så mange unger så lenge, ler hun.

Med bestemor som forbilde

Bestemoren hennes har vært en stor drivkraft og inspirasjon i livet hennes.

– Da jeg lærte å spille piano i barne- og ungdomsskoleåra var det ho som øvde med meg. Ho dro alltid i gang allsang og var opptatt av betydning av låtene vi sang.

Numedalssongen var en av de som alltid var i allsangheftene hennes, sammen med låta De Nære Ting – en tekst hun forøvrig alltid hadde med seg i lommeboka.

– Bestemor var en utrolig sterk dame med stødig arbeidsmoral og stor kjærlighet til musikk. Ho er fortsatt en stor inspirasjon for meg.

– Det er kvinner som ho som har bana vei for kvinnene som lever i dag. Hadde ho fått oppleve at jeg gir ut Numedalssongen hadde ho vært utrolig stolt. Det er noe jeg ser på med tungt, men varmt hjerte, innrømmer hun varmt.

I nyere tid er det mammaen hennes som har minnet henne på å bruke Numedalssongen.

– Ho synes den fortjener mer oppmerksomhet, og det er jeg enig i.

En folkelig sjanger

Det er countrymusikken som er sjangeren som alltid har ligget nærmest hjerte.

– Jeg tror grunnen til at jeg liker den så godt er jordnærheten i instrumentene, rytmene og sangen. Pappa har alltid spilt countrymusikk i bilen, så gamle klassikere fra John Denver og lignende er favoritter. På grunn av min kjærlighet til country ligger det i min natur å velge folkemusikk som sjanger for Numedalssongen.

Naturtalent

Kunnskapen om musikk har vokst jevnt med årene.

– Jeg begynte først å lære sangteknikk av Harriet Müller Tyl i Ås da jeg studerte der. Det har endra synet mitt på sangstemmen. Man kan trene stemmen til å treffe de høye tonene, og endre stilen på lydene som kommer ut for å få det uttrykket man ønsker, forklarer hun.

For Sigrid er fascinasjonen for musikk, som alltid har vært der, en iboende lidenskap som har vokst med påvirkning fra miljøet rundt henne.

– Jeg bruker store deler av døgnet på å tenke på musikk. Musikken er en del av sjela mi, understreker hun.

– Hva representerer den?

– Fascinasjonen for musikken er umulig å beskrive. Musikk er følelser, og musikk kan få deg til å føle visse ting eller forsterke følelser du allerede har. Dette er utrolig interessant fordi det gjelder alle mennesker til en viss grad. Ta for eksempel en dement mann som til vanlig ikke husker store deler av livet sitt: sett på en sang og han lyser opp mens han synger all tekst fra husk. Musikken rører noe i han.

Sigrid er opptatt av at tekster skal være ærlige.

– Det er det som gjør de igjenkjennbare og at de rører ved følelsene til folk. I et møte med publikum på en spillejobb er jeg veldig opptatt av hvilket publikum jeg møter. Hva kan de tenke seg å høre? Hva vil holde deres oppmerksomhet og fascinasjon?

Numedalssongens reise

Det var allerede på barneskolen at Sigrid snublet over Numedalssongen. Hun beskriver møtet slik:

– Min utrolig dyktige lærer på barneskolen, Ivar Strand Slette, introduserte Numedalssongen for barneskolekoret med å si: «Når du kommer fra Numedal må du kunne første verset av Numedalssongen.»

– Dette husker jeg enda veldig godt og jeg veit Ivar er grunnen til at mange i min generasjon kan første vers av sangen.

Etterhvert som hun har brukt utallige timer på Numedalssongen innså hun hvor lite hun kunne om historien.

– Derfor tok jeg kontakt med lokalhistoriker Even Tråen. Han pekte meg i et par retninger på Nasjonalbiblioteket sine sider og vi fant ut at sangen må være skrivi i 1919.

Det betyr at sangen er 100 år i år!

– Ellers er det lite informasjon om sangen, annet enn av den er skrivi av Tov Flatin. Antall vers har endra seg mye opp gjennom åra, så vi har valgt de fire versa som er vanlige å bruke i allsang til innspillingen.

Utklipp fra Laagendalsposten 8. september, 1919.

– Hvorfor denne fascinasjonen for akkurat denne låta?

– Numedalssongen beskriver plassen der hjertet mitt hører hjemme – Fossan gård og dalen den tilhører. Melodien og teksten beskriver et landskap og et samfunn som vi kan være stolte av og som i stor grad eksisterer den dag i dag, forteller hun varmt.

Såvidt kilder bestemt, har Numedalssongen aldri blitt spilt inn før.

– Så jeg føler det viktigste med denne produksjonen er at den blir dokumentert. I tillegg er det flere folkemusikkinstrumenter inne i bildet som har sin tradisjonsrike historie.

Sigrid har allerede fått en kjemperespons på låta.

– Folk har blitt imponert og overraska over hvor fint sangen passer til folkemusikken, forteller hun.

«Den høres ut som Numedal.» «Vakkert og trollsk.» «Veldig bra – kjempearrangement.», er noen av tilbakemeldingene.

– Hvorfor er det viktig å vekke til live sanger som dette?

– Numedalssongen er en av de sangene som er en viktig del av kulturhistoria vår, i tillegg til identiteten til stedet, mener Sigrid.

Med seg i produksjonen av låta har hun hatt Thov Wetterhus på munnharpe, Åshild Wetterhus på kraviklyre, Lars-Erik Brevig på keyboard og orgelbass, Birgit Kollandsrud Friis på sjøfløyte og Synne Frogner på hardingfele.

Fra de store til de små scenene

Som artist for hun en stor variasjon i oppdragene.

– Jeg gjør alt fra konserter på større scener med band til begravelser, bryllup og sommerfester. Numedalssongen er en sang jeg har introdusert som begravelsessang i Numedal og flere har valgt den med bakgrunn i forholdet den avdøde hadde til dalen.

– Høydepunktene kommer i de små øyeblikkene når jeg føler jeg formidler noe til publikum som de røres av.

– Hva ønsker du å si til andre som vil følge drømmen?

– Dette må jeg minne meg sjøl på like mye som jeg sier det til andre: Vær tro mot din stil og ditt uttrykk. Finn din indre glede og inspirasjon for prosjektene du gjør og la den inspirere deg.

– Hva ønsker du å formidle med akkurat din musikk?

– Et uttrykk for følelser, meninger og livsgnist.

7. juni kom altså singelen Numedalssongen, og Sigrid er både stolt og takknemlig.

– Jeg er stolt over resultatet og ydmyk over rollen denne innspillingen har i historien til Numedalssongen. Slippet av sangen blir spennende – jeg håper folk liker det og forteller det til musikerne involvert. Har du noe positivt på hjertet, så si det!

– Jeg håper at innspillingen bidrar til at flere får øynene opp for sangen og bruker den mer aktivt. Med en så flott nasjonalsang i dalen skulle det bare mangle at vi bruker den!

Om ikke så mange månedene kommer neste steg i produksjonen.

– I samarbeid med Espen Bålerud har jeg planer om en musikkvideo for Numedalssongen som kommer etter sommeren. Her er det droner involvert, så dette blir spennende!

– Parallelt med Numedalssongen-prosjektet jobber jeg med flere egne låter til en EP jeg vil gi ut ila. 2020. Det blir veldig spennende og jeg går for country.