Kongsberggenseren Halfdan Cleve var en av Norges aller fineste komponister, i dag er han ukjent for de fleste.
Tekst: Tor Johan Bøen
Jeg har jobbet med Halfdan Cleves musikk siden 2010 både som musiker og musikkforsker. Han var en av Norges aller fineste komponister, i dag er han ukjent for de fleste. Det er ufortjent at historien om han og hans fantastiske musikk ikke er tilgjengelig.
Kongsberg som kulturby er privilegert over å ha en komponist av dette kaliberet som en del av sitt kulturhistoriske grunnfjell – i tillegg til Christian Sinding.
Ettersom jeg selv vokste opp i Kongsberg er det meningsfylt arbeid å få Halfdan Cleve frem i lyset, gjennom han kan vi etterhvert finne ut mer om Kongsbergs kulturhistorie.
Komponisten og klavervirtuosen Halfdan Cleve
Komponisten og klavervirtuosen Halfdan Cleve ble født den 6. oktober 1879 i Klevvegården, Rogstadbakken 6, på Kongsberg, der vokste han og opp. Han døde i Oslo 6. april 1951. Faren, Andreas Klevve, var ansatt som organist i Kongsberg kirke fra 1852 til sin død i 1903, men var også komponist og cellist.
Jeg kan huske Klevvegården brant i 1979. Den ble senere revet og tomta etterlot seg et tomrom til minne om et kultursentrum og de personene som for godt og vel 100 år siden fylte huset med musikk og skaperkraft, som ga gjenklang langt utover Norges grenser.
Da Halfdan vokste opp, lærte han å spille på taffelpianoet som nå står på Cleve-rommet på Lågdalsmuseet. De som passerte Klevvegården den gang, stoppet ofte opp og lyttet når Halfdan øvde J.S. Bach og W. A. Mozart; «nå spiller Halfdan» ble et begrep i byen.
«nå spiller Halfdan» ble et begrep i byen.
Halfdan utviklet seg etter hvert til å bli en av Norges aller dyktigste og særpregede komponister og Norges største klavervirtuos.
Hans musikalske virksomhet og musikk har vært neglisjert i snart 70 år, og på grunn av kriger og økonomisk krise eksisterer mange av hans komposisjoner, som er en viktig del av grunnfjellet i Norges musikkhistorie, fortsatt kun i manuskripter, og venter på å bli gjort tilgjengelig for å bli en naturlig del av repertoaret i vår musikkskatt.
Basert på sin kjennskap til Halfdan Cleve, som komponist og pianist, skrev komponisten og kongsberggenseren Christian Sinding entusiastisk på et postkort til Halfdan 1. januar 1905: «Men derfor begynder De jo også der, hvor så mange andre slutter. Gud vet, hvad De driver det til her i verden».
Edvard Grieg hørte Halfdans klaverkvintett op. 9 ved en privat fremføring tidlig i 1905, og skrev om Cleve i sin dagbok i oktober 1906: «hans kunst er så fuld av Alvor, Energi og Flugt. Som klaverspiller er han uden sidestykke i Norge. Der slår han alle i hjel. Det er en ny (Edmund) Neupert, med hvem han i det Hele ikke har Lidet tilfælles. Den stolte arkitektur især».
«Som klaverspiller er han uden sidestykke i Norge. Der slår han alle i hjel»
Edvard Grieg
For dem var Halfdan komponisten som kunne føre den norske musikktradisjonen videre i det 20. århundre. Halfdan var et beskjedent menneske som hadde integritet til sitt musikalske språk, og henfalt ikke til tidens mer populære trender. Det har hatt sin pris, men hans utvidede harmoniske tonespråk har i ettertid blitt adoptert av jazzmusikken.
Et fenomen som Halfdan Cleve oppstår ikke uten videre hvis ikke de rette forholdene og miljøet er til stede. Det er foreløpig lite vi vet om kultur- og musikklivet på Kongsberg fra 1830 og frem til Halfdan Cleve ble født i 1879. De tyske bergmennene, som kom til Kongsberg rundt 1630 og senere, hadde med seg sin kultur, og etablerte det som noen år senere ble de profesjonelle Bergmusikantene. Stadsmusikantembetet, som ble etablert på Kongsberg i 1725, og Bergmusikantene, som igjen tok over mye av deres arbeid, var basert på mye av musikkulturen de tyske bergmennene brakte med seg til Kongsberg fra 1630. Bergmusikantene, som var allsidige instrumentalister og sangere, opphørte trolig rundt 1830.
Både Bergmusikantene og Stadsmusikantene bidro i det offentlige musikkliv, og drev musikkopplæring i Kongsberg. Deres bidrag til kulturlivet, som utøvende musikere og lærere på høyt nivå, må ha levd videre i de etterfølgende generasjoner.
Etter at Andreas Klevve begynte som organist i Kongsberg kirke i 1852, etablerte han i en periode både kor og orkester i byen med lokale musikere, med disse fremførte han blant annet egne komposisjoner som Julehymne op. 5 og en ouverture for orkester som han kan ha skrevet til Marcus Thranes operalibretto «Bondebryllupet» ca. 1883. Han komponerte også kammermusikk for klaver og fløyte, klaver og fiolin og strykekvartett.
Bergingeniør Emil Knudsen, som var ansatt ved Kongsberg Sølvverk i perioden 1876-79, var også komponist og utøvende musiker. Han startet Arbeidersamfunnets Mannsangforening, og sammen med fullmektig Nærup dannet han et orkester på 11 musikere i 1877. Orkesterets medlemmer besto av håndverkere, arbeidere og oppsynsmenn ved Våpenfabrikken og Sølvverket som hadde erfaring fra danseorkestrene som spilte i Kongsbergs dansesaler.
For et par år siden var jeg på Nasjonalbiblioteket og undersøkte manuskripter etter Andreas Klevve. Blant manuskriptene fant jeg orkesterstemmer med noter som dette orkesteret kan ha brukt. Emil Knudsen var også en ivrig kammermusiker, som bidro på private kammermusikkaftener sammen med blant annet politimester Nilsen. Det eksisterer en stor og omfattende notesamling fra Kongsbergs musikkliv med manuskripter og notetrykk, noe av materialet er fra ca. 1850. Når den omsider blir sortert, vil vi få vite mer om musikklivet og hva slags musikk som ble spilt i ensemblene som eksisterte på Kongsberg, blant annet på Halfdan Cleves tid.
Halfdan fikk først musikkundervisning av sin far, og som barn vikarierte han som organist i Kongsberg kirke for faren. Det viste seg tidlig at Halfdan hadde en sterk musikalsk gullåre som åpenbarte seg i ham både som organist, pianist og komponist.
I Nasjonalbibliotekets samling ligger det manuskripter til Halfdans komposisjoner uten opusnummer, som han kan ha komponert mens han bodde på Kongsberg.
Halfdan debuterte som pianist i Kongsberg Arbeidersamfunn i 1891, og konserten gjorde sterkt inntrykk på tilhørerne. En amerikaner som var til stede på konserten, ble så imponert at han ba Andreas Klevve om å få ta med Halfdan til Amerika for å presentere gutten som et vidunderbarn, men tilbudet ble avslått.
Hva drev Halfdan Cleve på med på Kongsberg frem til han reiste til Kristiania for å studere videre i 1896?
Det er kjent at Halfdan spilte klaver på oppsetninger av komedieteater til inntekt for fattige i byen. Siden det på denne tiden var pasjonerte kammermusikere i byen, er det mulig at Halfdan har vært med å musisere ved deres private kammermusikkaftener i Klevvegården eller i andre lokaler. Det er grunn til å tro at han har fremført sin fars kammermusikkomposisjoner med klaver og fiolin eller fløyte. For den musikalske utviklingsprosessen han allerede som barn og tenåring gikk gjennom som komponist og pianist, var kammermusikkerfaring en forutsetning, likeså mye som hans mange turer på ensom vandring i naturen, eller kanskje sammen med barndomskameraten, Marcello Haugen, i Håvet og Gruveåsen.
Halfdan Cleve tilhørte den samme utøver-komponisttradisjonen som W. A. Mozart, L. van Beethoven, F. Chopin, Franz Liszt, Edvard Grieg og Ole Bull. De skrev musikk til eget bruk. Fra 1896-98 studerte Halfdan med Otto Winter-Hjelm ved Musikkonservatoriet i Oslo. Kunstmesenen Olaf Schou sørget for økonomisk støtte slik at Halfdan fra 1899-1908 kunne studere klaver og komposisjon med Oscar Raif og brødrene Franz Xaver og Philipp Scharwenka i Berlin, slik Schou også støttet malerne Harriet Backer og Edvard Munch til fordypning i deres kunstneriske arbeid. I Berlin fikk Halfdan nye musikalske impulser slik de norske komponistene Fartein Valen, David Monrad Johansen og Klaus Egge gjorde noen år senere.
Halfdan debuterte med sin egen klaverkonsert nr. 1 i Singverein i Berlin i 1902 med stor suksess, og de neste årene spilte han konserter over hele Europa, ofte med sine egne komposisjoner på programmet.
Han ble regnet som Nordens største klavervirtuos, og som komponist fikk han tilnavnet «Nordens Brahms». Han hadde et nært vennskap og stor tillit hos Edvard Grieg. I 1907 var han solist med Berlin Filharmoniske Orkester i sin egen virtuose versjon av Griegs klaverkonsert i a- moll, op.16 med Grieg som dirigent.
Halfdan ble en meget respektert pianist og komponist i sin samtid, hans komposisjoner fra Berlintiden (op. 1-10) ble utgitt på musikkforlaget Breitkopf & Härtel, Leipzig. Han levde i en tid hvor kunstmusikken utviklet seg i mange nye retninger, og han må ha latt seg inspirere av det musikalske mangfoldet. Han mente selv det var komponistene Ludwig van Beethoven, Franz Liszt og Richard Wagner som hadde påvirket ham mest. Hans tonespråk ble også påvirket av komponister som J.S. Bach, Richard Strauss, Max Reger og Claude Debussy. Rammene for hans komposisjoner var tradisjonelle former som han fylte med sitt personlige tonespråk.
For Halfdan var det naturlig å skrive i et senromantisk og impresjonistisk tonespråk hele livet, slik som hans kolleger Jean Sibelius, Christian Sinding og Serge Rachmaninoff. Cleve flyttet tilbake til Norge i 1909 sammen med sin kone, Berit Cleve, og han trappet etter hvert ned sin egen konsertvirksomhet for å kunne bruke tiden til å komponere. Da den økonomiske støtten fra Olaf Schou opphørte ca. 1912, ble det vanskeligere økonomisk for Halfdan, både med tanke på familie og daglige utgifter. Økonomisk nedgangstid førte også til at det ikke var midler til å få publisert mange av hans komposisjoner. På et av hans manuskripter har han skrevet: «Legges i banken», komposisjonene ble en investering for fremtiden.
I konsertsesongen var Halfdan Cleve opptatt med konsertvirksomhet og undervisning for å tjene penger, det var om sommeren han hadde tid til å komponere. Dette var en skjebne han delte med komponister som Felix Mendelssohn-Bartholdy, Robert Schumann og Johannes Brahms.
Hans kone, pianistinnen Berit Cleve, kjøpte gården Vestreim i Dagali i 1912, og etter det ble de fleste av Halfdan Cleves komposisjoner komponert i sommermånedene på Vestreim. Den vakre naturen i Dagali og Numedal ble en viktig inspirasjonskilde for komponisten. På gården fikk han bygget en komponisthytte, og etter hvert ble det transportert et piano, bygget av Julius Blüthner, over isen på Lågen vinterstid, slik at han hadde gode arbeidsmuligheter.
Dirigenten, fiolinisten og komponisten Johan Halvorsen fra Drammen var ofte gjest på Vestreim, han bestilte Halfdan Cleves sonate for fiolin og klaver op. 21 i 1918. I bestillingsbrevet skriver Halvorsen 15. januar 1918: «Vil Du skrive et eller andet kammermusikværk til min norske aften i næste sæson ? Det må altså være mindst en «duo». (Altså ikke soloklaversonate.) Ellers kan Du skrive hvad Du vil, Duo, Trio, Kvartet, Kvintet med eller uten Klaver. Betingelse Uraufführung på en av mine kammermusikaftner. Honorar Kr. 500 med påfølgende Rangel».
Dette samarbeidet inspirerte Halfdan til å komponere flere verk for denne besetningen. Kunstmalerne Henrik Sørensen (Cleves svigerbror), Thorvald Erichsen og Marit Nørregård fra Kongsberg kom også på besøk. For å kunne forsørge familien og opprettholde komponistgjerningen underviste Halfdan på klaver ved Musikkonservatoriet i Oslo fra 1926-1950. Han ble tildelt statens kunstnerlønn i 1938, men på grunn av krigen fikk han den først fra 1946.
Grunnlaget for Halfdan Cleves utvikling som komponist og klavervirtuos ble lagt på Kongsberg. Han hadde allerede som tenåring godt instrument og repertoarkunnskap. Verklisten hans teller 36 opusnumre, mange av dem er samlinger av flere komposisjoner under et opusnummer slik som Syv klaverstykker op. 1. Han komponerte fem klaverkonserter, en klaverkvintett, flere komposisjoner for fiolin og klaver, mange verk for klaver solo, flere orkesterverk, og flere sanger med klaver eller orkester. Musikken er ofte kompleks, men i bunnen ligger alltid en musikalsk poesi. Hvis man setter seg inn i denne musikken, er gevinsten stor. Den begynner der ordene ikke lenger strekker til. Hvis vi åpner oss for den, er den en kilde til menneskelig forståelse og selvinnsikt, og den tar oss ut av hverdagen og inn i en annen åndelig sfære. Hans manuskripter er som Wolfgang Amadeus Mozarts, fint skrevet med blyant og blekk, de inneholder lite revisjoner- noe som tyder på at han har hatt en klar idé allerede tidlig i komposisjonsprosessen om hvordan verket skulle bli. Eller er det som Johannes Brahms som destruerte egne skisser og komposisjoner, slik at kun det aller beste ble bevart? Hvis man lytter til Halfdan, er dette musikk som bare blir bedre og bedre ved neste gangs gjennomlytting. Den har fremtiden foran seg, og Kongsberg er med i denne historien.
https://youtu.be/t3LBrM9mug4
Kilder:
Finn Benestad: Edvard Grieg Dagbøker (Bergen offentlige bibliotek, 1993).
Anne Svånaug Blengsdalen: Med Spil at betiene Alle og Eenhver. Stadsmusikantordningen i Norge 1660–1800, med særlig vekt på Kongsberg og Skien. (ph.d. avh. NTNU, Trondheim 2015).
Brev fra Johan Halvorsen til Halfdan Cleve 15. januar 1918, Nasjonalbibliotekets håndskriftssamling (U.B. Brevsnummer 366).
Dag Kristoffersen: SOM FAR SÅ SØNN Andreas Klevve og Halfdan Cleve. (Langs Lågen 2011, årgang 33).
Brev fra Cristian Sinding til Halfdan Cleve 1. januar 1905, Nasjonalbibliotekets håndskriftssamling (U.B. Brevsnummer 366?).
Frode Sæland (red.): Bergingeniør Emil Knudsens erindringer, Inntrykk fra et bergmannsliv 1856-1897. (Norsk Bergverksmuseums skriftserie, Skrift nr. 32, Norsk Bergverksmuseum 2005)
