Musikalsk ungdom: Way Down The Rainbow

Fra venstre: Jonatan Bekken, Diego Aguilar, James Hendry.

Way Down The Rainbow er det energiske bandet fra Kongsberg-området som den 4.juli, 2018, tok 17. Mai gata med storm. Her kan du få vite litt mer om hvem de er.

Les også: Se bildene fra konserten den 4. juli her.

Tekst: Hanna Sundling og Benjamin Holter

Way Down The Rainbow (WDTR) består av fem medlemmer; Diego Aguliar med vokal, James Hendry på keyboard, Jonatan Bekken på bass, Jostein Knutsen på trommer og Peter Bekken på gitar.

De begynte først å spille sammen under opptaksprøvene til musikklinja på Kongsberg i 2016, da de ble vist rundt på skolen. De hadde ikke snakket så mye sammen før dette, men det viste seg å ikke være et problem.

Da de først fikk satt seg ned og begynt å spille, så var det tydelig at det var en “connection” mellom dem.

Kort tid etter bestemte de seg for å sette sammen et band, men de manglet noen som kunne spille bass. Heldigvis hadde Jonatan, broren til Peter, begynt å lære seg akkurat det instrumentet. Han sa ja til å bli med, og med ett var “Way Down The Rainbow” stiftet.

Navnet til bandet var ikke bare tilfeldig; Peter og Jonatan forteller at de kom på det etter å ha fått inspirasjon fra sangen Hey Joe av Jimi Hendrix. Linjen «Way down south, way down where I can be free» betydde noe for dem.

De følte at Way Down var en skikkelig kul frase, og siden bandnavn med farger er noe de alle likte, så var “Way Down The Rainbow” perfekt.

Peter forteller at de er ganske forskjellige, men at de passer godt sammen, slik som fargene i en regnbue. Det at de ble samlet “on the way down” gjorde bare at de ble enda sikrere i navnevalget.

Bandet har jobbet hardt for å få navnet sitt til å bli kjent. De har vært med på UKM i flere byer, og satte opp sin helt egne konsert den 24. Mai i Mjøndalen Kulturhus, som de fikk lånt til anledningen. Med seg hadde de bandet Jazzy Jazz, et annet ungdomsband fra Kongsberg, som oppvarming.

Jostein Knutsen

Over all forventning

Å spille på jazzfestivalen er noe de har sett fram til lenge. Bandet skulle egentlig spille på festivalen i fjor, på en litt mindre scene, men hadde ikke anledning. Å få giggen igjen i år var mye lettere enn det de hadde trodd, og opptredenen oversteg all forventning. Publikum var med, energien var høy; man ble transportert til et helt annet sted. Det var noe som var ulikt musikken som vanligvis ble spilt der, og folk var nysgjerrige.

– Man kunne se folk bak teltet som ville se hva som skjedde, forteller Peter.

– Det var sykt digg!

Stemningen ble heller ikke verre da de begynte å spille introen til Utopian Signs; energien var til å ta og føle på, og humøret var på topp.

Utopian Signs er også bandets første single til å bli sluppet offisielt på Spotify, iTunes, og andre musikkplattformer.

Singelen ble sluppet 1. juli, og har allerede blitt streamet over fem tusen ganger på Spotify.

Fra venstre: Peter Bekken, James Hendry, Jonatan Bekken, Diego Aguilar, Jostein Knutsen)

Fremtiden

Way Down The Rainbow har allerede kommet langt, og de har mange mål for fremtiden. Nå jobber de med å få ut et album.

WDTR spiller det de vil spille, og hvis folk liker det, så er det bare en bonus. Målet deres er å lage musikk som betyr noe for dem, og som er gøy å fremføre. De har et vidt sortiment av sanger, hvor noen av dem blant annet omhandler viktige temaer som mobbing, og selvmord.

Da vi spurte om hva deres drømmegig var, kom svaret som følger:

– Drømmegigen er enhver opptreden hvor publikum er entusiastiske.

– Vi vil heller ha femti stykker som klikker helt, enn tusen folk som er limt til telefonen, forteller Peter.

På konserter spiller de kun originale sanger de har skrevet selv.

For å lage sangene sine pleier de å ta utgangspunkt i en idé, og så bygge seg videre fra denne. Alle i bandet pitcher inn med melodier, riff, rytmer og tekster. Det er alltid noen som har en eller annen tanke om noe de kan lage, så det er vanskelig å gå tom for materiale å jobbe med.

– Én idé tar alltid med seg en ny idé, mener Jonatan.

De har ikke tenkt å spille det de tror alle vil høre bare for å få bandet ut i mainstreamen; men de håper likevel at folk liker det de gjør. Alle i bandet har nemlig satset alt for å gjøre musikkdrømmen til en virkelighet.

– Hele bandet har gått 110% inn for musikken, sier Peter.

Han er veldig stolt over hva de har fått til så langt, og håper at det ligger mer suksess i fremtiden.

Alle i WDTR er sikre på at musikk er det de vil drive med, men ikke alle foreldre var helt overbevist. Foreldrene til Diego, for eksempel, ønsket at han skulle bli en lege. Nå som de har sett hvordan det går med bandet, har den forventningen endret seg drastisk; nå hjelper til med mye forskjellig, og har hjulpet bandet med midler å komme seg i studio og få spilt inn deres første album.

For øyeblikket spiller WDTR inn musikken sin i “Norsk Lydstudio”, der de jobber med å få albumet helt ferdig.

– Det tar lang tid, men det blir veldig bra, sier Jonatan.

Mye stress har det også vært, men de har bare bestemt seg for å jobbe ekstra hardt med musikken, slik at det blir verdt det i etterkant.

Før albumet slippes har de så langt to konserter planlagt; én i Hemsedal 9. august på Fauskivalen, og én i Hvittingfoss den 11. august. De gleder seg til å spille, og håper å se flere nye fjes dukke opp.

Bandet har også en facebookside, som oppdateres stadig.

Hvis du vil høre Way Down The Rainbow første publiserte single, Utopian Signs, kan du finne den her.

 

3600.no

Se alle innlegg