Møt vår nye ung-redaksjon

Ingvild Langeggen og Victoria Neumann gleder seg til å jobbe for 3600.no. Foto: Anniken Tangerud

Endelig har vi en ny ung-redaksjon på plass igjen. Bli bedre kjent med våre nye ung-journalister her. Først ut: Victoria Neumann.

Det var i midten av februar i år at vi kunne annonsere at vi i 3600 ønsket å satse på en ung-redaksjon.

Les om starten her: 3600 etablerer ung-redaksjon

Prosjektet var en del av 3600s første /Vi bryr vårs – prosjekt, gjort mulig takket være Funnemark Kongsberg ved Robert Mederud og Krona Kino ved Even Thunes Jensen, som sponser det hele.

Emilie Kampen Kolberg ble vår aller første ung-redaktør, men i sommer tok hun fatt på utdanningen i Bergen.

Nå har vi fått på plass både en ny ung-redaktør, Ingvild Langeggen, og ung-journalist, Victoria Neumann.

Vi gleder oss veldig til å bidra til å gi ungdommen en viktig stemme i lokalsamfunnet vårt.

Her lar vi de presentere seg selv og først ut er Victoria.

Ingvild Langeggen og Victoria Neumann gleder seg til å jobbe for 3600.no. Foto: Anniken Tangerud

Gjøre en forskjell

Victoria går i andreklasse på Kongsberg videregående skole i realfagslinja. Hjemme har hun to hester som hun konkurrerer med.

– Jeg bor på gård nedover Skollenborg, og bruker mye fritid på å holde på der med hestene mine, forteller hun til 3600.no.

– Hvorfor hadde du lyst til å jobbe i ung-redaksjonen til 3600.no?

– Jeg har alltid likt å skrive, og journalistikk er noe jeg alltid har interessert meg for, særlig i de siste årene, da jeg har begynt å engasjere meg mer i debatter og miljøer (for eksempel Natur og Ungdom).

– Jeg synes dette var en flott mulighet til å kombinere hobby og det å gjøre en forskjell her i Kongsberg, og det å gi litt rampelys til de som ikke får det ofte nok.

En relevant stemme

– Hvorfor er det viktig å gi ungdommen en stemme i et lokalsamfunn?

– Ungdommen er jo de som skal ta over landet, og det er de som skal styre og prøve å gjøre sitt beste nå fremover. Det betyr jo at når de blir ignorert og ikke tatt seriøst blir de ikke klar over hvor viktige de egentlig er, i tillegg til at de ikke er klare til å ta over etter den eldre generasjon når den tid kommer.

– Ungdom har også ofte et helt annet syn på verden, som kan være både interessante og relevante synspunkt i viktige eller kontroversielle saker. Spørsmålet er jo hvorfor det ikke er viktig å gi ungdom en stemme!

– Hva engasjerer deg?

– Det er mye som engasjerer meg, men akkurat nå er nok det største klimaendringene, rettigheter til mennesker og ungdom sin rett til å uttrykke seg. Grunnen er vel så enkel at det er det som er det viktigste for meg, da jeg ikke har lyst til å bo på en ødelagt jordklode, eller ikke kunne si min mening fordi jeg er «for ung».

En internasjonal «småby» med mange muligheter

– Hva er det aller beste med Kongsberg?

– Det beste med Kongsberg er størrelsen. Det er en så liten kommune at du ikke blir anonym, det er ikke så voldsomme folkemengder eller trafikkmengder, så det er lett og trygt å bo her.

– Det er også såpass stort at det gir mange muligheter til å gjøre det du vil, det er masse klubber med bra miljø som du kan bli med i. Dette gjør at alle kan være med, selv om de har forskjellige interesser.

– Det er en by med så mange muligheter, uten at man føler seg «alene i mengden». Her trenger du heller ikke falle under de sosiale normene som du ofte kan se i en liten bygd.

– Det er også en internasjonal by, som gir en god oppvekst, da man lærer å respektere andres kulturer, i tillegg til at man lærer andre kulturer. Man blir rett og slett mer aksepterende.

Gi rampelyset til de som fortjener det

– Hva håper du sakene dine kan bidra med/skape av verdi?

– Jeg håper å bidra til Kongsberg som en by. Gi litt rampelys til folk som jobber hardt og fortjener det, i tillegg dekke små saker som ellers ville vært oversett. Rett og slett gi mikrofonen til de som ikke alltids får snakke.

– Hvis du fikk 100 millioner kroner til å utvikle byen vår, hvilket tiltak ville du brukt pengene på?

– Jeg ville utviklet skolen, da noen av bygningene er ganske så slitte og det er viktig å gi gode fasiliteter og muligheter til de som går på skolen (barne, ungdoms og videregående skole).

– I tillegg ville jeg gjort noe for å øke busstilbudet til utkantene av Kongsberg, da en god del av Kongsberg er utenfor sentrum, og mange ungdommer og barn ikke alltid har muligheten til å bli hentet eller kjørt. Et grønt skifte generelt, med elektriske busser og mer grønne alternativ er jo også noe jeg ville brukt penger på.

– Hvem ser du opp til?

– Jeg har aldri egentlig hatt noen ordentlige forbilder, det har bare aldri falt naturlig for meg. Jeg vil nå si jeg ser opp til en hver person som kan stå for sitt, være ærlige og snille, og er flinke.

– Har du noen planer for fremtiden? 

– Jeg har vel litt forskjellige tanker rundt dette, men enten så utdanner jeg meg innenfor hest (det er det som er drømmen), eller så går jeg videre med journalistikk eller kjemi. Annet enn det har jeg ikke planlagt så mye. Planen er vel å ta ting litt som de kommer.

At folk bryr seg

– Har du en historie fra den siste tiden som gjør deg ekstra takknemlig som du kunne tenke deg å dele med oss?

– Det er vel ikke så mye en takknemlighet som en glede, men her er historien:

– Da jeg skulle fikse beinet mitt etter en operasjon nylig, så var jeg der med mamma, sykepleier og lege. Jeg fikk lokalbedøvelse og legen begynte å stifte sammen beinet mitt.

– Etter kanskje to minutter etter bedøvelsen var satt, kom det en sykepleier inn, og spurte litt om hvordan jeg hadde det. Hun sa hun var så fascinert av beinet mitt, så hun måtte komme å se på det.

– Hun var første av mange sykepleiere, som kom inn for å sjekke på meg. De fleste hadde jeg møtt når jeg lå inne. Etter dem kom flere leger som hadde behandlet meg, og så på såret og konstaterte at det så veldig fint ut.

– Det at alle kom inn, for å se hvordan jeg hadde det, og det at de brydde seg nok til å komme innom og sjekke på meg mens jeg lå der, traff meg ganske hardt. Det viser virkelig hvordan folk bryr seg om hverandre, og i alle timene etter den så var det alltid noen som skulle inn og ønske meg god bedring.

Anniken Tangerud

Jeg har jobbet som redaktør, journalist og webansvarlig, og har 16 års erfaring i web- og mediebransjen med en 8,5 års høyere utdannelse.

Se alle innlegg