Det er aldri for sent å lære seg noe nytt!

Du har sikkert hørt det tusen ganger, men noen ganger er den dørstokkmila faktisk mye lenger enn man skulle tro.

Ordføreren i Kongsberg derimot, Kari Anne Sand, har tatt på seg syvmilstøvlene og hoppet over den dørstokken og inn i det nye med glans. 

Hun har nemlig begynt å lære seg å spille baryton og med det har en livslang drøm endelig kommet i oppfyllelse.

Fornøyd elev og lærer. Foto: Anniken Tangerud

– Jeg har alltid hatt et ønske om å lære meg å spille et litt mer hendig instrument enn piano, innrømmer Kari Anne og ler.

I to år stod pianoet hjemme, men da søsteren flyttet ut forsvant både pianoet og muligheten til å øve.

Med tiden ble det datteren som fikk leve ut drømmen om å spille musikk.

– Hun spilte i korps. Først hos Kongsgårdmoen Skolekorps og deretter Guttemusikken, forklarer hun.

Men fascinasjonen for spesielt treblåser-og messinginstrumenter har alltid vært der. Selv på de ukentlige togturene inn til Oslo, er det messing- og treblåsermusikk hun hører på.

– Det er noe med den takta som gjør at synapsene i hodet kobler seg av. Blodtrykket og tankene roer seg.

“Det er viktig at vi er på samme note”, smiler Elin. Foto: Anniken Tangerud

Øvelse gjør mester

Men drømmen om å lære seg å spille selv har alltid vært der og i januar fikk hun sjansen til å ta privattimer hos Elin Bjørnnes.

Elin er lærer i blåseinstrumenter ved Kulturskolen i Kongsberg og Drammen. 47 elever har hun på timeplanen på en vanlig uke.

Da vi spør Elin hva det er med musikk som snakker til hjertet hennes, smiler hun entusiastisk.

– Det kommer an på om du mener da jeg hører på eller spiller musikk selv, ler hun og fortsetter like sprudlende:

– Noe av det beste med å høre på musikk er at begge hjernehalvdelene aktiveres og kommuniserer bedre. Du kan få en bedre lærekapasitet, bedre motorikk. Det kan til og med motvirke demens, forklarer hun engasjert.

– Der har du meg, skyter ordføreren inn spøkefullt.

Latteren sitter løst, og det er tydelig at det er en god tone mellom de to (bokstavelig talt).

– Alle nyanser i musikken fascinerer meg når jeg spiller. Rytmikken, harmonikken, samspillet, menneskene bak, fortsetter Elin like lidenskapelig.

– Det er så mye fin musikk! Med mange nyanser og følelser. Fra stille og vakkert til stort og voldsomt. Sårt og ømt til vill og glad.

– Hvis man klarer å formidle, nå ut med viljen i musikken, alt klaffer, nå inn til publikum, da blir det bra! Det er gøy, det! Da berører man og setter følelser i sving. Både hos seg selv og andre.

«Hvis man klarer å formidle, nå ut med viljen i musikken, alt klaffer, nå inn til publikum, da blir det bra! Det er gøy, det! Da berører man og setter følelser i sving. Både hos seg selv og andre.»

– Det handler også om mestring. Kjenne instrumentet sitt, og få musikken så fin som mulig. Formidle noe sammen, skape noe større. Musikk påvirker meg på en enorm måte.

Mestringsglede

På Kulturskolen i Kongsberg har hun jobbet som lærer i omtrent 12 år. Det er nesten som et eventyr i seg selv.

– Det beste med å være lærer er å kunne hjelpe elever der de er. Se mestringsfølelsen de får, for å ikke glemme den sosiale biten.

– Du får følge elever som er sjenerte, se at de ikke gir opp at de faktisk får det til. Da roper hjertet mitt: “yes!”.

– Jeg husker en elev en gang som endelig turte å stå på en scene si: “Jeg vant over flauingen!” Det er jo topp! forklarer Elin stolt.

For Elin brenner virkelig for elevene sine. Unge som gamle. Det er helt klart.

– Ta bare Sigurd Brevik. Har du hørt han? Han er helt utrolig. Fyttikatta så flink han er! og nå har jeg en elev som har han som sitt største idol.

Aldri for sent

Apropos elever. Da du fikk forespørselen fra ordføreren, hva tenkte du da?

– Kuuuult! Ja, det tenkte jeg, svarer Elin umiddelbart.

Kari Anne innrømmer hun visste at det kom til å bli vanskelig, men den utfordringen tar hun på strak arm.

– Nei, det er ikke bare bare å spille baryton. Men Elin er utrolig flink, veldig pedagogisk anlagt, har en stor dose tålmodighet, og oss imellom har hun antakeligvis litt dårlig hørsel også, sier Kari Anne og ler.

– Bikkja har til og med blitt vant til det!

For hjemmelekser blir det på ordføreren. I skrivende stund er det Lille Katt som står på kalenderen.

– Når jeg øver, kobler jeg ut alt annet. Det hjelper til og med på nattesøvnen. Og det er så moro! Selv om jeg er snart seksti, er jeg ikke for gammel til å lære noe nytt, understreker hun.

Ambisjonene er foreløpig ikke høye. Nå handler bare det om å bli litt bedre for hver gang.

– Alle mennesker har godt av å ha det moro, lære noe nytt. Jeg er glad for hver time jeg får til hos Elin i en hektisk hverdag, det er utrolig givende og lærerikt.

– I tillegg handler det om at jeg kan føle at jeg tar del i noe større. Da er det bare fint at det er ekstra hyggelig, smiler hun.

Lille Katt er på kalenderen. Foto: Anniken Tangerud

Et viktig bidrag for kongsbergsamfunnet

Vi kommer fort inn på hva kulturskolen representerer – for byen, samfunnet og ikke minst våre unge håpefulle.

– Kulturskolen er veldig viktig for kongsbergsamfunnet. Det er viktig element for å gjøre Kongsberg til en attraktiv kommune å bosette seg i. Det er derved med på å sørge for at vi får tak i viktig nøkkelpersonell til teknologibedrifter, universitetet og andre arbeidsplasser, understreker ordføreren.

– Så er det selvfølgelig veldig viktig for de unge som ønsker å lære å spille et instrument, synge eller delta i kunstfaglige aktiviteter.

– For meg er kulturskolen en fantastisk oase for skaperkraft og utvikling av det hele mennesket. Samtidig er den en utrolig flott ressurs for hele kommunen, avslutter hun stolt.

Del og lik!
  • 124
  •  

Anniken Tangerud

Jeg har jobbet som redaktør, journalist og webansvarlig, og har 16 års erfaring i web- og mediebransjen med en 8,5 års høyere utdannelse.

Se alle innlegg