Et fullstappet Kåre Jaõ og et spennende forum.
Hva gjør man da man flytter til en ny by i et fremmed og savner et sted hvor man kan møte andre kreative sjeler? Jo. Man gjør noe med det.
Det er nettopp det Tassy Thompson gjorde da hun, ektemannen og barnet, flyttet til Kongsberg for ett og et halvt år siden.
Svaret ble å arrangere Pecha Kucha-sammenkomster. (PechaKucha betyr «lyden av folk som snakker» på japansk).
For de uinnvidde er dette en presentasjonsform og et kulturarrangement der programmet består av opptil 12-14 korte multimediapresentasjoner. Hvor hver deltager kan vise 20 bilder, men bare bruke 20 sekunder på hvert bilde. Foredragsholderne har altså bare 6 minutter og 40 sekunder på å fremføre sitt innlegg før neste deltaker entrer scenen.
Saken fortsetter under bildene.
Konseptet startet i Japan i 2003 og i dag har det blitt et kulturfenomen som har spredd seg over hele verden.
Pecha Kucha var opprinnelig ment som en begivenhet der unge designere og arkitekter kunne møtes, vise arbeidet sitt og utveksle ideer. I dag er konseptet noe utvidet, og består av flere aktører innen for eksempel kommersiell kommunikasjon, kunst og forskning. Det er ingen regler for hva en kan prate om, og det blir derfor et vidt spekter av forskjellige innslag.
Kongsberg fikk sin offisielle lisens i våres – da Tassy og hennes mange støttespillere holdt sitt første arrangement på Kåre Jaõ i Kirkegata.
Torsdag 28. september holdt de sin andre, offisielle, versjon i et utsolgt Kåre Jaõ og tilbakemeldingene er «gjennom taket».
– Det var kjempespennende og det at de holder det på Kåre, er som å gå inn i en annen, eksotisk, verden, forteller en av gjestene som hadde sikret seg en billett til 3600.no.
Det handler om møteplasser
En av ildsjelene bak Pecha Kucha Kongsberg er skotske Tassy Thompson.
Tassy og hennes ektemann, arkitekten Scott Young, satte bokstavelig talt en vilkårlig finger på kartet for å finne byen de ville flytte fra Skottland til.
Byen ble Kongsberg, året var 2016 og det var midtvinters da familien fant et sted å bosette seg i på Raumyr.
– Vi hadde noen kriterier. Oslo var for dyrt, så det måtte være innen en viss radius av hovedstaden. Samtidig måtte byen ha god offentlig kommunikasjon, en nærhet til naturen, et spennende landskap – og så måtte det ikke være for flatt, ler Tassy som selv er oppvokst på et sted som mildt sagt er som tatt ut av et renessansemaleri fra Vestlandet (stedet heter Torridon).
Tassy er selv utdannet skulptør og har en drøm om en mer bærekraftig friluftsliv for alle.
– Jeg skaper steder eller møteplasser hvor folk – unge som gamle – møtes og gjør noe aktivt sammen. Skulpturene jeg lager må ha en funksjon – som er større enn objektet i seg selv, forklarer designeren engasjert.
«å lage ting som får et liv ut over materien alene»
– For meg handler det om å lage ting som får et liv ut over materien alene. Om det så er at barn klatrer på det, noen sitter på det eller at noen lager eller lærer noe.
Tassy har levd et mildt sagt spennende liv og designdelen av det hele startet i 1991. Siden den gang har hun skapt parker, møteplasser, landskap, lekeplasser, allmenn kunst og utdanningsløp for veldedige, kommersielle og offentlige sektorer innen alt fra helse, fritid og skoler.
– Tanken er at man lager noe for å skape et bedre samfunn, understreker hun.
Med over 21 års erfaring innen design og landskapsarkitektur, har hun flere prosjekter bak seg som har vunnet noen av de mest prestisjefulle designprisene i Skottland. Selv His Royal Highness, The Prince, Charles, har benyttet seg av Tassys talent i tre store prosjekter.
– Men jeg er ikke så opptatt av titler. Mer av størrelsen på hendene hans. De var gigantiske. De bar tydelig preg av å ha blitt brukt utendørs, ler Tassy.
Ett av prosjektene den kreative entrepenøren sist gjorde for Prins Charles, var et utendørs aktivitets- og opplæringssted ved det vakre Dumfries House. Et sted som lar barn lære ved å kombinere vitenskap, teknologi, engineering og matematikk gjennom lek og taktile gjenstander.
– Synapsene som fyrer av i hjernen når du leker med noe fysisk, gjerne gjennom de fire elementene vann, jord, tre og vind, kan ikke sammenlignes med noe annet, bedyrer Tassy.
– Jeg har det selv også best når jeg får bruke hendene. Det er bedre enn alt annet, enn kanskje det å være i fjellet. Men også da må jeg ta på alt rundt meg. Jeg tenker gjennom hendene.
Tilbake til september, 2017. Tassy og hennes mange støttespillere, deriblant Caroline Baker og Liv Nøsterud, har holdt sin andre Pecha Kucha – til fullt hus og stormende jubel, og Tassy forklarer hva hun synes er så fint med arrangementene.
– Det er et utrolig inspirerende arrangement med en fantastisk atmosfære. Her er ingen presentasjon like. At de er korte, betyr at ingen heller kjeder seg. Det er kort, konsist og dynamisk. Og du lærer noe, forteller hun.
Pecha Kucha er en veldedig greie – en kulturell dugnad for alle som er involvert. Det sier litt om engasjementet som ligger bak. Men så er det for en god grunn også:
– Det skjer noe magisk når mennesker møtes og her har du arenaen hvor magien finner sted.
Ps. Du trenger heller ikke være ekspert for å holde et lite foredrag hos Pecha Kucha. Bare ha en lidenskap. Om du så er 5 år gammel og elsker lego, eller 42 og er Star Wars-frelst, er du hjertelig velkommen.
Torsdag 28. september kunne du høre foredrag fra mennesker som blant annet drev med hundesledeføring, fotografi, musikk, kunst og for eksempel smarte jongleringsballer.
Kanskje du selv har lyst til å dele lidenskapen din med andre? Neste mulighet er i november.
Kilde: Wikipedia og Pecha Kucha.org.
