EnergiMøllas Yngvild Kristensen tar permisjon. Se hva hun skal finne på nå.
Les også: Da «lille Mølla» i Kongsberg vant nasjonens hjerte.
I ei gammel mølle (og senere energiverk) med rød teglstein og sort støpejern fra 1800-tallet, finner du i dag byens musikk- og kulturscene: EnergiMølla.
Siden den offisielt ble åpnet i oktober, 2002, har «Mølla», som den kalles på folkemunne, vært et pulserende sentrum for et mangfold av kulturelle uttrykk og former, fra konserter (rock, jazz, pop, metall, hiphop, viser), teaterforestillinger, jazzfestival, krimfestival, pop- og pubquiz til jazzkafèer og barnearrangement.
Med motivasjon og håp
I 2013 tok den sprudlende sørlendingen Yngvild Kristensen over spakene som daglig leder og i snart 4,5 år nå har hun vært med på et eventyr uten sidestykke.
Høydepunktene har vært mange.
– Min aller første konsert jeg arrangerte på Mølla var en solokonsert med Torgeir Waldemar høsten 2013. Det meste var nytt for meg da; Mølla, jobben min, byen og publikum – selv unge, lovende Waldemar var en fersk artist på det tidspunktet. Nervene var mildt sagt i høyspenn, men av en eller annen grunn skulle det bli en kveld der alt klaffet uanstrengt. Husker at jeg gikk hjem den kvelden og var kjempeimponert over Kongsbergs publikum som tydeligvis delte min begeistring for dette talentet og tenkte for meg selv at ”men dette kan jo gå bra Yngvild!”, smiler hun til 3600.no og legger til:
– Det kom mye motivasjon og håp ut av den kvelden.
Et annet åpenbart høydepunkt for Yngvild kom i fjor sommer. Da artisten Einar Selvik holdt en konsert i de vakre Sølvgruvene.
– Vi snakker om tilreisende fra 11 (!) forskjellige land, hvorav flere av dem fikk oppleve både Norge og gruvene for aller første gang. Magien lå tykt i veggene den kvelden, på grensen til religiøst. Folk var fullstendig oppslukt, og jeg så flere voksne menn som gråt av glede etter konserten. Jeg og barsjefen måtte faktisk også tørke en aldri så liten tåre fordi vi var så glade for å kunne arrangere noe som dette, forteller Yngvild – fortsatt rørt av tanken.
Se et eksklusivt intervju med Einar Selvik og opptak fra konserten her:
Tre andre konserter som hun selv synes har vært «rasende festlig å jobbe med», deler pall-plasseringen videre i Yngvilds minnebok:
– Bob Hund (SE), Enslaved og DDR. Jeg har til dags dato aldri ledd så mye på jobb noen gang som med disse artistene, sier hun og forklarer.
– De gamle partysvenskene i Bob Hund er et levende sirkus som består av verdens mest hyggeligste og jordnære gjeng. Man kunne skrevet en roman om alt de har opplevd gjennom sin mangeårige karriere, men de hopper ennå rundt på monitorer med paljetter, fjær, snurrebart, tresko, silke-hansker og glitter som de skulle vært 20 år hele gjengen.
– Det er klin umulig å ikke bli sjarmert av dem, og ikke minst takknemlig for at de ennå holder på!
– Enslaved er en institusjon innen Norsk metall, men denne hårete gjengen er også verdens mest joviale og morsomste gjeng. Til denne konserten hadde vi skaffet damekoret Acta Musica (vokalisten introduserte dem som pikekoret Acta Musicae, til høy knisefaktor) til å kore sammen med dem, og det ble altså et møte så sjarmerende som jeg aldri har sett før. Her snakker vi vakre, blonde kvinnelige korister i kjoler (sorte, selvfølgelig) i skjønn forening med de langhårete og tatoverte musikerne i Enslaved. Det beste av alt? Det funket som ei kule!
– Det er fremdeles enkelte som assosierer black metall med satanister og kirkebrenning, men da bør de jaggu ta en prat med noen av gutta i dette bandet. Mer reflekterte og dyktige musikere skal du lete lenge etter; og selv etter 26 år (!) i bransjen gir de ennå tilbake til miljøet i form av å engasjere seg i kompetanseheving og profesjonalisering av yngre artister og så videre.
«Her snakker vi vakre, blonde kvinnelige korister i kjoler (sorte, selvfølgelig) i skjønn forening med de langhårete og tatoverte musikerne i Enslaved. Det beste av alt? Det funket som ei kule!»
– For de som ikke vet hvem DDR er så består altså frontlinjen av Atle Antonsen og Johan Golden. Allerede når vi mottok hospitality raideren skjønte jeg kanskje at dette ville fortone seg som noe utenom det vanlige da jeg plutselig måtte spørre venner og bekjente om gyngehest, hoppeballer og ”jokke-benk”. Akkurat jokke-benken måtte vi jobbe litt med, for Berit Boman hadde jokket såpass hardt dagen før på Sentrum Scene slik at kneet hadde gått ut av ledd (hater når DET skjer). Så da måtte vi fikse en spesialtilpasset jokkebenk til henne. Også her hadde vi fått lokalt selskap i form av Acta Musicae og tenoren (!) Anders Julton.
– Sirkuset begynte lenge før dørene åpnet, da saksofonisten insisterte på å gjennomføre lydsjekken hoppende på hoppeballen, mens Berit forsøkte å lose koret gjennom notene. Ikke visste jeg at det fantes en ekte (og kjørbar) DDR bil i Hokksund, men plutselig stod det en slik foran inngangsdøren – pyntet med Norske flagg.. Den hoppende saksofonisten fant senere ut at han ville holde sin egen mini-konsert utenfor mølla da køen begynte å samle seg opp! ler Yngvild.
Årets beste helårsarrangør
Det er likevel to helt andre minner Yngvild trekker frem da vi spør henne hva hun er mest stolt av.
– Jeg er ekstremt stolt over at EnergiMølla ble kåret til Norges beste helårsarrangør av bransjen selv i 2016. FOR en ære å ta i mot den prisen! Jeg er også veldig stolt over at Mølla ble kåret til vinneren av årets servicepris i 2014, og at vi satt publikumsrekord i både 2014 og i 2016! smiler hun varmt.
Å være daglig leder og arrangør for et kulturhus som Mølla, er en livsstil og vi kan trygt si ildsjelen Yngvild lever og ånder for dette huset.
– Det beste med denne jobben er samtidig det verste – at det bare er ens egne ambisjoner og energi som setter begrensning på hvor mye man kan få til i denne jobben. Man kan få til de mest utrolige resultater om du er villig til å jobbe hardt nok for det, og da kan det være vanskelig å slå seg til ro med å levere noe som er under det, innrømmer hun.
Om du kunne valgt et band og hatt en intimkonsert med på Energi Mølla, hvilket band eller artist hadde det vært? spør vi nysgjerrig.
– Torgeir Waldemar.
Nye eventyr i sikte (for en stund)
Etter 4,5 år som primus motor, tar Yngvild nå en pause.
– Jeg flytter til Thailand i første omgang, for å jobbe som dykkerinstruktør. Mulig at jeg forflytter meg til Maldivene senere, smiler hun lurt.
Men fortvil ei. Hun kommer tilbake altså!
– Jeg blir borte et snaut år – 11 måneder for å være nøyaktig, poengterer hun.
Hva vil du savne mest da du er i permisjon?
– Skapertrangen vil nok gjøre seg gjeldene – jeg kommer til å savne å stå midt i magien og kjenne på det. Jeg vil også savne fellesskapet på Mølla med alle de fantastiske frivillige og ansatte. Vi har delt mange minner gjennom 4,5 år og slikt blir det kjærlighet av.
Er det noe du vil si til dine medarbeidere før du går ut i permisjon?
– Jeg er så heldig å ha en gjeng som er genuint glade i Mølla, og jeg er sikker på at de tar godt vare på stedet mens jeg er borte. Utover det er det på sin plass å takke for all tålmodighet de har vist meg mens jeg har sjonglert hundre baller i lufta og ting har gått i 120 kilometer i timen. Dette har ikke vært en enmannsjobb- og uten dem hadde det aldri gått. Fortsett å ta godt vare på hverandre! avslutter hun varmt.