Karl Knudsen var atten år i 1891 og søkte jobb på Kongsberg våpenfabrikk.

Direktør Krag var skeptisk, han syntes at Karl hadde et ”skummelt, frastødende Ydre”, men av hensyn til faren hans som var en fattig, pensjonert våpenarbeider, ga han Karl en sjanse.

Karl fikk jobb i boreverkstedet, og i begynnelsen gikk det bra. Men etter hvert begynte han å slurve, han kunne til og med finne på å forlate maskinen mens den gikk.

Han fikk flere advarsler før han til slutt fikk beskjed om å gjøre en ordentlig jobb eller slutte. Karl valgte det siste og dro til Christiania for å finne seg en ny jobb.

Feil og mangler

Men mens Karl befant seg i Christiania, ble arbeidet han hadde gjort ved våpenfabrikken gått nærmere i sømmene.

Det viste seg at Karl hadde feilboret mye materiale og gjemt det unna. Dette materialet måtte kastes og utgiftene ville bli trukket fra lønna hans.

Karl fikk dermed ikke utbetalt den siste lønninga si. Dette syntes han var urettferdig. Han bestemte seg for at han skulle ha pengene, om han så måtte dra og hente dem selv.

Karl dro tilbake til Kongsberg under påskudd av å skulle besøke foreldrene sine. Etter å ha vært der noen dager, ble han fulgt til togstasjonen av foreldrene.

Da moren tok farvel, ba hun ham om å bli en snill og lydig gutt, og det stakk i Karl: Det han hadde planlagt var alt annet enn snilt.

Han tok likevel farvel og gikk på toget mot Christiania.

Skollenborg stasjon

Karl hoppet imidlertid av igjen allerede på Skollenborg rett utenfor Kongsberg og gikk til fots tilbake til byen.

Han tok inn på en høylåve tilhørende enkefru Kværnas gård, som lå rett nord for våpenfabrikken. Der ble han noen dager, før han en onsdagskveld i september bega seg til fabrikken.

Der tok han seg inn i kontrollbygget ved å knuse et vindu, og vel inne fant han noen nøkler. Han visste at det befant seg penger i kontorbygget, og prøvde disse nøklene i låsen der.

Forsøket var mislykket, nøklene passet ikke og den ene knakk i låsen. Karl måtte gi opp og gå tilbake til låven.

Nytt forsøk

Karl-Knudsen-brev-til-foreldrene
Karl satt fengslet i Christiania i ni år, og derfra skrev han mange brev til foreldrene sine. Faren hans levde til året etter at Karl kom ut av fengsel, mens moren hans døde mens han satt inne, så henne så han aldri igjen.

Kvelden etter gjorde han et nytt forsøk.

På nytt kom han seg inn i kontrollbygget, og denne gangen fikk han med seg ei rifle og ammunisjon til denne.

Rifla kunne brukes til å skremme vekteren hvis han ble oppdaget, tenkte han.

Han gikk så opp i et skogholt ovenfor fabrikken, og ble sittende der for å følge med på vekteren.

Innbruddsforsøket fra dagen før var nemlig oppdaget, og vekteren hadde fått ordre om å gå flere runder enn han pleide.

Da Karl igjen så vekteren, gikk han ned til porten til fabrikken. Der ble han stående og røyke ei pipe mens han fulgte med på når vekteren gikk tilbake til vekterboligen.

Mens Karl stod der, så han to skikkelser komme mot ham. Det var mørkt, han kunne ikke se hvem det var, og han ble redd. Han ropte at de skulle holde seg unna, ellers ville han skyte.

De to skikkelsene ropte noe tilbake som han ikke oppfattet og fortsatte å komme mot ham. Karl ble da så redd at han skjøt et skudd i blinde før han løp fra stedet og tilbake til låven.

De to skikkelsene viste seg å være politibetjentene Stenseth og Ottersen, og Stenseth ble truffet av skuddet.

Ottersen prøvde å ta opp jakten på Karl, men måtte raskt gi opp.

Tilbake på låven hørte Karl noen skrike av smerte utenfor, og skjønte at han måtte ha truffet noen da han skjøt. Han bestemte seg for å bli på låven til kvelden igjen, så skulle han flykte gjennom skogen.

Tidlig fredag morgen kom imidlertid enkefru Kværna inn i låven. Hun hadde lagt merke til at døra til låven hadde stått åpen flere ganger de siste dagene, og denne dagen så hun et tydelig omriss i høyet som om det hadde ligget et menneske der.

Hun kjente på høyet og kjente det var varmt, derfor stakk hun hånda inn i høyet der hun kjente noe som kjentes ut som et ansikt. Hun ble redd og kom seg raskt ut av låven før hun fikk sendt bud på politiet.

Men politiet rakk ikke fram først, det gjorde direktør Krag og en del våpenarbeidere. Krag og noen andre herrer gikk inn i låven mens de andre omringet den, og Krag ropte at hvis det var noen der inne, måtte de komme ut med én gang.

Ingen kom, men det gikk av et skudd. Til alt hell ble ingen truffet, men de tre herrene kom seg raskt ut igjen.

Det ble en forbipasserende kjøpmann som skulle komme dem til unnsetning. Han fikk med seg noen bevæpnede våpenarbeidere inn i låven, og sammen fikk de overmannet Karl Knudsen.

Først da Karl satt i avhør noen timer senere fikk han beskjed om at han hadde skutt og drept politibetjent Stenseth. Karl nektet hele tiden for å ha skutt noen med vilje, han forklarte at han kun ville skremme dem som kom mot ham, men han ble tiltalt og dømt til ti års straffarbeid for tyveri og drap, hvorav han måtte sone ni år.

(Tekst og bilder er gjengitt med tillatelse fra Statsarkivet i Kongsberg)