Morten Hope satser på fulltid på kommunikasjonshjelpemidlet som allerede har gjort en forskjell.

For litt over to år siden fortalte vi historien om kongsbergkaren Morten Hope som hadde utviklet en teknologi som kort forklart kan hjelpe mennesker uten verbalt språk til å bli forstått.

Les: Banebrytende app fra Kongsberg 

Reisen startet med sønnen Lukas som ble født med en hjerneskade. I dag er Lukas (12) multifunksjonshemmet, har epilepsi og en såkalt atypisk autisme.

Pleiebehovet er omfattende og i løpet av en liten uke kan 12-åringen være i kontakt med så mange som 20 ulike ressurspersoner som er der for å hjelpe han, og da er det viktig at Lukas kan gjøre seg forstått.

Tanken bak Kjenn MEG var at de ville lage et kommunikasjonssystem som kunne fungere som en uttrykksbank hvor man kunne samle all kunnskap og erfaring disse menneskene hadde seg imellom om Lukas sine uttrykksformer, rutiner og aktiviteter.

Kommunikasjonshjelpemidlet skulle med andre ord hjelpe venner, familie, assistenter og fagpersoner til å forstå Lukas på en enklere, raskere, smartere og en mer tilgjengelig måte – i alle hverdagens faser. 

To år senere har teknologien allerede blitt tatt i bruk av over 102 brukere over hele landet.

Kjenn Meg 1.0

I sommer bestemte Morten Hope seg for å satse på heltid i selskapet Lifetools som står bak hjelpemiddelet.

Vi møter Morten ved hans kontor i Industritunet på Kongsberg.

– Nå skjer det ganske mye, og ved å jobbe fulltid med Lifetools kan jeg ta tak i en del styre- og strategioppgaver, drive med salg, utvikling og veiledning, noe jeg ikke hadde tid til før, innleder Morten entusiastisk.

Med seg har han Vidar Solli fra EmTech AS. Sammen skal de nå bygge et helt nytt software til Kjenn Meg med støtte fra Innovasjon Norge.

– Vidar kom inn som en reddende engel for min del, smiler Morten og fortsetter like varmt:

– Han er en døråpner, fungerer som en mentor og har hjulpet meg med blant annet søknader slik at vi får midler til å vokse. Blant annet har han dratt inn 700.000 kroner fra Innovasjon Norge, forklarer han.

En bedre brukeropplevelse

Kjenn Meg 1.0 skal bygges på en helt komplett ny løsning, som skal gi en betydelig bedre brukeropplevelse. På den måten kan de også nå enda flere mennesker og samtidig gjøre hjelpemiddelet internasjonalt.

– Vi skal være fremtidsrettet i alt vi gjør og teknologien vi utvikler skal være skalerbar og fleksibel med fokus på hjelpemiddelsentraler og alle som skal skal ta det i bruk.

Fagkompetanse

Morten jobber samtidig med å skape mer bevissthet rundt hjelpemiddelet han har utviklet.

Derfor bygger han nå et nettverk av spesialpedagoger som kan hjelpe han stable et fagkompetent team på beina som kan bistå i å utvikle feltet videre.

– Jeg føler at alle dørene er åpne mot vedtakskomiteene og salgskanalene mot brukerne.

– Vi har nå allerede fire veiledere som vi kan leie inn, som kan holde kurs på hjelpemiddelsentralene og drive én-til-én-veiledning mot unike brukere med Kjenn Meg.

Også de nordiske landene han vist interesse.

– Vi har fått foten innenfor i et sterkt fagmiljø på Kommunikationscenteret i Hillerød, Danmark og en skole i Hillerød som vi tester Kjenn Meg for en elev på. De fungerer som et slags kompetansesenter og er gode på målgruppen vi har.

Gjennom dem kan de nå veldig mange i Danmark.

– De er veldig interessert og synes det vi jobber med er kjempespennende.

Sahlgrenska Universitetssykehus i Gøteborg, senter for Alternativ og Supplerende kommunikasjon, i Sverige er også nysgjerrige kan han fortelle.

– Jeg synes det er moro at de over landegrensene har hørt om oss, smiler Morten ivrig.

Forskningsprosjekt

Lifetools har en stund gått svanger med et prosjekt som skal ta Kjenn MEG et langt skritt i retning av å automatisere tolkningen av uttrykkene til personer som av forskjellige grunner ikke kan kommunisere verbalt. Tanken var å benytte sensorer og maskinlæring (kunstig intelligens) for få dette til.

Sammen med Vidar laget Lifetools en søknad om økonomisk støtte til Buskerud Fylkeskommune.

Våren 2018 fikk de midler fra Buskerud Fylkeskommune for å gjøre en mulighetsstudie. Denne ble gjennomført sammen med Universitetet i Sør-Øst Norge, campus Kongsberg. Studien bekreftet at dette burde være mulig å automatisere tolkningen av ikke-verbale uttrykk.

Oppmuntret av resultatene ble det sendt inn en søknad til Oslofjordfondet for å delfinansiere et forprosjekt. I mars i år fikk de tilbakemelding om at støtte var innvilget.

– Det er en bekreftelse på at det er hold i prosjektet, forteller Vidar.

Med seg på laget til å finansiere forprosjektet de kjører sammen med Norsk Regnesentral har de den lokale investoren Anders Nygård. Prosjektet er nå i full gang.

For å ta frem en fungerende løsning må det forskning til.

Det er levert inn en søknad om offentlig støtte for å gjennomføre nødvendig forskning og utvikling. Dette skal gjøres i tett samarbeid med SINTEF, Norsk Regnesentral og EmTech.  Kongsberg Kommune og Habiliteringssenteret ved Vestfold Sykehus er også med.

– Dette er et prosjekt som vil gå over tre år. Lifetools jobber nå med å finansiere egenandelen i prosjektet. Håpet er oppstart tidlig i 2020, forteller Vidar.

Kongsberg – teknologiby også for velferdsteknologi

Morten Hope forteller han ønsker å sette byen på kartet også når det gjelder velferdsteknologi.

– Jeg liker tanken på at vi kan få det til «her på bygda». At dette er «made in Kongsberg». Hvis vi kan være Lifetools for Kongsberg, med lokale investorer bygget på lokal kunnskap, gir vi teknologiby-begrepet enda større mangfold.

– Det skal vi være gode på, og det er sterk vilje her i byen til å se på velferdsteknologi

Det å jobbe med teknologi innenfor omsorg og velferd har store menneskelige verdier.

– Vi må ikke glemme det menneskelige aspektet i all nyvinningen. Teknologi bør innoveres med menneskelige verdier i fokus. Teknologien er egentlig sekundær, det er menneskene her som er det primære.

Vidar ser på det som en gavepakke å få lov til å jobbe med prosjektet.

– Prosjektet gir mening, gir verdi, en bedre hverdag og livskvalitet til noen av samfunnets kanskje mest sårbare mennesker, så det betyr mye for meg å være involvert i dette, forteller han rørt.

– I tillegg er det ekstremt spennende og avansert teknologi som skal til for å gjøre jobben, legger han til.

Begge føler at de har sterk støtte i ryggen.

– Vi ser at folk heier på oss. Så det er en glede å være med på dette. Alle sier det gir litt ekstra fordi vi jobber med en sårbar gruppe mennesker. Det gir mening i alle ledd, understreker de.

Det hverdagslige møtet

For ikke lenge siden var Vidar for første gang med da de skulle gjøre opptak med et nytt 3D-kamera hos forsterket enhet på Raumyr skole.

Det gjorde et sterkt inntrykk.

– Jeg fikk kjenne det på kroppen hva dette handler om. Det forsterket mitt syn på hvor viktig dette prosjektet er, samtidig som jeg fikk se hvilket potensiale som ligger her, forteller han.

– Teknologien er der for å gjøre hverdagen til hver enkelt bruker bedre, mer helhetlig og forutsigbar. De skal få den kvaliteten de fortjener, det er en menneskerett, legger Morten til.

Automatisering

Vidar Solli har jobbet med maskinlæring siden 1990-tallet. Det kommer godt med i veien videre.

– Maskinlæringsteknologien har kommet langt på mange relevante felter, men det er en del forskning og utvikling som må til for å realisere prosjektet.

Systemet i dag er avhengig av hvordan den enkelte fagpersonen tolker brukerens uttrykk i samhandlingssitusjonen.

– Det er mye manuelle søk, men vi ser på hvordan vi kan standardisere tolkningen og automatisere søk ved hjelp av sensorer, slik at dette går automatisk og mye kjappere.

Ved å automatisere tolkningen av uttrykk kan fagpersonen ha mer fokus på brukeren og bryte mange hinder i det daglige.

– Over tid vil den kunstige intelligensen kunne bidra til å utvikle kognitive egenskaper og rive ned de filtre som gjør at vi blir usikre i møte med en person med spesielle behov. Tolkningen blir raskere, enklere og kommunikasjonen kan bli oppfattet som toveis.

Fra flyktighet til noe konstant

Morten kjenner på dette nesten daglig som pappa.

– Nettverkene rundt Lukas er flyktige, mens foreldrene er konstante. Men da vi dør, kan han risikere å miste det konstante. Derfor ønsker vi at Kjenn Meg kan ta den rollen og følge ham livet ut.

– Det å ha barn med spesielle behov, gjør at vi alltid har følelsen av å være småbarnsforeldre. Vi bærer en smerte eller et press og en bekymring som alltid ligger der og følger oss. Men om vi har denne teknologien tilgjengelig og Lukas blir forstått på en helhetlig måte når vi som foreldre går inn i alderdommen, kan jeg puste litt lettere og «slippe det litt», forteller Morten.

Den nye teknologien vil bygge «big data» av informasjon fra sensorene i systemet (video, 3D og lyd).

– Finnes det noen fellestrekk mellom mennesker med spesielle behov eller er det bare tilfeldige mønstre? Over tid kan vi få svar på dette. Databasen vil kunne korrigere seg over tid, også til den enkelte brukeren.

Mange støttespillere

Morten forteller de ved siden av SINTEF, Vidar og Emtech, Norsk Regnesentral, Habiliteringssenteret ved Sykehuset i Vestfold, også har god støtte fra Kongsberg Kommune.

– De har vært helt supre, spesielt på Raumyr skole, til å støtte oss. Det gir prosjektet en viktig dimensjon. Det er tross alt de som tar vare på brukerne i det daglige.

– Så vi har mange å takke her i et stort nettverk av støttespillere. Jeg som gründer hadde aldri i livet fått til dette uten dem.

Motivasjonen og drivkraften kommer både som far og da han ser hvor mange de kan hjelpe. Han forteller han blir rørt da han ser hvilken anerkjennelse de har i miljøet.

– Dette handler om retten til å bli sett og hørt, uttrykke seg. Å kunne delta i sin egen hverdag. Dette vil gjøre og gjør allerede en forskjell, sier han bestemt.

Sammen gleder de seg til veien videre.

– Dette skal vi få til. Vi gir oss ikke nå.