En av mine absolutte favoritter langs kysten er den historiske stranden Mølen, like utenfor Larvik.

En av mine absolutte favoritter langs kysten er den historiske stranden Mølen, like utenfor Larvik. Det er kanskje ikke stedet man reiser til for å sole seg og nyte strandlivet, da vi befinner oss ved landets største rullesteinstrand – ikke mest behagelig for ryggen å legge seg ned på. Hvis du derimot er interessert i flott natur, gode turmuligheter og en fascinerende historie som strekker seg helt tilbake til forrige istid, er dette et sted for deg.

De kraftige dønningene fra det åpne havet har blitt sett på gjennom fascinerte øyne i flere århundrer. Faktisk har Mølen en av Norges mest interessante historier som inkluderer mystiske gravrøyser og skipsformede steinsettinger som stammer tilbake til jernalderen og bronsealderen. Totalt har det blitt funnet 230 gravrøyser, hvor 16 av de er opp til 35 meter i diameter. Rundt 200 mindre gravrøyser ligger parallelt med strandlinjen.

Molen-artikkel2Den øverste delen av stranden steg trolig opp av havet for 4.000 år siden. På grunn av landhevingen blir det antatt at den nederste røysen vanskelig kan være eldre enn fra rundt 750 e.Kr. Men de eldste lengst oppe kan stamme fra bronsealderen, 1800-500 f.Kr. Man vet lite om røysene men det er imidlertid ikke vanskelig å forstå at man i hedensk tid plasserte gravene akkurat her – stedet der raet forsvinner ned i Skagerak er et naturlig sted for den siste jordiske reisen.

Bare én av gravminnene på Mølen er datert på grunnlag av gravinnholdet, nemlig under en 20 meter lang båtformet steinlegging øst for den største av gravrøysene. Det er funnet 72 båtnagler og kull. Treasken som omga de 72 båtnaglene er datert radilogisk til tidsrommet 30-250 år e.Kr. Jernet i dem stammer fra myrmalm-utvinning, noe som sannsynliggjør norsk produksjon.

Forskere har heller ikke funnet noe svar på hva som er årsaken til de store forskjellene i gravenes størrelser. Mest sannsynlig ble de større gravene gitt til personer med mye makt, mens de mindre bli gitt til ”vanlige” mennesker. Det spekuleres også i at grunnen til at gravene er lagt parallelt med strandlinjen er for å hedre krigerne som døde på sjøen.

Nesten alle røysene har en eller flere fordypninger fra plyndring, eller såkalt haugbrot. Haugbrot innebærer at man utførte en rituell fjerning av den døde, usikkert av hvilken grunn.

Røysene, som var lett synlige fra sjøveien, markerte ikke bare velstand, men kan nok også ha fungert som sjømerker langs skipsledene mellom ulike handelssentra. Spørsmålet er om Mølen og bukta innenfor kan ha vært en av flere transittplasser på Østlandet, og at det herfra ble byttet og formidlet varer spredt utover de omliggende bygdene.