Annenhver onsdag kan du hente varer fra lokale matprodusenter på Nytorvet.

Det er ingen tvil om at REKO-ringen gjør suksess på Kongsberg. Nå har de 75 produsenter på medlemslisten, og lista vokser.

Men hva er egentlig en REKO-ring for noe?

– REKO står for rettferdig konsum, og «ringen» fungerer som en kontaktplattform mellom lokale produsenter og kunder i et område, uten mellomledd, forklarer Heidi Midtflå og Elin Sofie Køhler Saatvedt.

I praksis betyr det at du forhåndsbestiller gårdsprodukter i din lokale REKO-ring-facebookgruppe, og henter varene til avtalt tid og sted.

På Kongsberg har de utlevering på Nytorvet annenhver onsdag fra 17.00-17.30.

Her er noen av produsentene som var på torvet onsdag 24. oktober (alle bilder Anniken Tangerud):

Selger maten direkte til deg

Vi treffer Heidi og Elin for en prat en tirsdag i slutten av oktober. Begge snakker med en varm glød i stemmen om hva REKO-ringen betyr – både for dem selv og samfunnet.

– Her kan du kjøpe kjøtt, brød, fisk, honning, melkeprodukter og så videre, fra flere forskjellige lokale produsenter på ett sted samtidig. I tillegg fremmer det lokalproduserte matvarer, forklarer Heidi engasjert.

Populært 

Lokalprodusert og kortreist mat har vært veldig i vinden de siste årene, og det er ingen tvil om at det er her for å bli.

– Men med REKO-ringen slipper du å kjøre fra gård til gård, understreker Heidi.

– Vi produsentene tilrettelegger jo det meste for kundene slik at de kan få kjøpt disse ferske varene samlet på ett sted i løpet av en halvtime, poengterer Elin.

En fin konsekvens av dette er at det er mindre matsvinn fra begge parter.

– Produsentene produserer kun det de selger, og de som handler hos oss kaster også mindre mat, fordi de får et helt annet forhold til maten. De blir kjent med produsentene, og vet hvor maten kommer fra. Heidi.

Tradisjon og kvalitet

Før i tida gikk du gjerne til slakteren, bakeren og fiskeforretningen om du ville ha god mat.

– Da fikk du skikkelig kvalitet, et håndverk, og med REKO-ringen blåser vi liv i denne tradisjonen. Det er vel ikke noe bedre enn hjemmelaget, nystekt brød, som bakes i steinovn? smiler Elin og fortsetter:

– Tenk deg det, i den tida vi nå går inn i, om du ønsker deg en skikkelig god ribbe, kan du bare dra rett til Nytorvet og få den rett fra produsenten. Elin.

– Jeg tror også at de som kjøper den maten her, forstår at det er verdt å bruke litt mer penger på god, fersk mat, med ordentlig råvarer, i stedet for å velge det billige, frosne alternativet, eller kylling sprøytet med saltvann, sier Heidi engasjert.

Alle produsentene i en REKO-ring må følge strenge krav fra Mattilsynet, og de fleste holder en økologisk linje.

– Ikke hvem som helst kan bli med. Det er viktig å presisere, poengterer Elin.

– Og sammen er produsentene med på å løfte en forståelse for og om lokal matvareproduksjon og hva det innebærer, legger Heidi til.

Gry Aamodt (som driver firmaet Kakle) henter lammelåret hun bestilte av .

Del av noe større

De to har ganske forskjellige utgangspunkt. Heidi er birøkter og driver med dette på hobbybasis. Elin, som produserer knekkebrød, mintknekk, appelsin & ingefærsaft, gløgg og to typer granola, ønsker å leve av dette etter hvert.

Les også: Elins drøm! 

Hva er det beste med at REKO-ringen?

– Umiddelbart så blir det jo en mer stabil inntekt, ler Elin.

– Det er også det å møte kunder rundt omkring, samtidig som jeg får en enkel tilgang til alle disse andre produsentene også, smiler hun.

Elin selger også produktene sine hos enkelte Meny-butikker og andre, så for henne blir REKO-ringen et supplement.

For Heidi blir REKO-ringen noe helt annet.

– Jeg tjener ikke noe penger på dette, og har like mye utgifter som inntekter. Men det blir mer politikk: det å fremme lokal matvareproduksjon, fremme lokale miljøer, og det å fremme betydningen av mat og kunnskapen rundt den. Litt mer overordnet mål kan du si, forklarer hun.

– Pluss at det for min del, som er ufør, handler om å ha et sosialt liv, gjøre noe meningsfullt.

For ved siden av hvordan REKO-ringen gjør varene lettere tilgjengelig og skaper nye kunderelasjoner, gir den et viktig miljø for den enkelte.

– Du kan fort bli litt ensomt i dette yrket. Men når jeg drar på REKO-ringen så møter jeg kolleger. Vi blir godt kjent, du får et nettverk, forteller Elin varm og fortsetter:

– Vi tipser hverandre. Herregud, jeg kjente jo ikke deg for en måned siden. Du får en tilhørighet, og venner.

Slik ser honningen til Heidi Midtflå ut. Faksimile fra Facebooksiden hennes.

Bi-røkter med bieskrekk

Heidi Midtflås eventyr startet i 2015, men man skulle ikke tro det var birøkter hun skulle bli.

– Jeg har alltid vært livredd bier og ting som stikker, men jeg ville utfordre meg selv og overvinne min egen frykt. Samtidig var det mye snakk om biedød i USA, og det synes jeg var interessant.

Heidi meldte seg på et kurs i Drammen, og da «var det bare å hoppe på og kjøre» som hun sier.

Lykkelig som liten

Heidi synes ikke det er vanskelig å være økologisk birøkter, selv om mange advarte henne om noe annet.

– Men det er veldig omfattende. Det er utrolig hvor mye du finner ut at du ikke kan da du begynner med det, smiler Heidi.

Heidi bor i Bingen og har 15 kuber. I hver kube kan det bli så mye som 60.000 bier på sommeren, men det tar hun med knusende ro.

– Det er ganske mange. De står rett bak garasjen, men det er ingen problem.

Å være birøkter er et helt fag i seg selv.

– I Norge er birøkt ganske strengt fordi vi har veldig lite sykdom her. Alle birøktere skal registreres i Mattilsynet.

– Men det er altoppslukende. Det er så interessant. Fra måten de lever på, hele bisamfunnet, til produksjonen, det bærekraftige ved det, vitenskapen ved det. Du blir jo fascinert når du jobber med dette, forteller hun begeistret.

Best i landet

– Honning er ikke bare honning. Du har forskjellige smaker, du kan tilsette smak, forklarer Elin like engasjert.

Heidis honning ble i tillegg kåret til Norgesmester i økologisk honning 2017!

– Det var en jury med Are Hjeltnes, og  Tora Snorradottir, kvalitetssjef hos HonningCentralen, som smakte på og jeg vant, forteller hun stolt.

Hun har en bevisst ord-delingsfeil på firmaet sitt: Bi-smak Økologisk Honning.

– Bi-smak kan jo bety så mye rart, men da får de som spiser honningen tenke som de vil.

Hva er det som er så godt med honning?

– Åh. Det kan brukes til så mye. Honning er jo dobbelt så søtt som sukker, så du kan bruke halvparten. Du kan ha det på ost og kjeks. Det er sunt. Nå er det jo til og med godkjent som legemiddel mot hoste i Storbritannia, svarer Heidi ivrig.

– Ei skjei om da’n, det gjør godt for alt tror jeg.

I 2018 var hun så heldig å få blåbærhonning.

– Den er supergooood, den er helt nydelig. Men det forutsetter en varm vår, forklarer hun.

Elin smiler:

– Dette sier så mye om det vi driver med og hvorfor REKO-ringen er så attraktiv.

– Her får du plutselig et unikt produkt fordi det var en sesong som gav en ekstra god smak, og da blir det noe helt spesielt. Det er ikke det samme som du finner i hylla i butikken. Det er det lille ekstra.