Kongsbergreklame anno 1914

Branntårnet oppe på Jonsknuten har alltid vært et høydepunkt (bokstavelig talt) for tilreisende og turfolk i Kongsberg. Bildet sies å være tatt i 1900. men det kan ikke stemme helt, for tårnet stod ferdig rundt 1912. Faksimile fra Nasjonalbiblioteket

Hvilket inntrykk hadde folk fra de større byene egentlig av Kongsberg før i tida? Hva skrev de om selve byen vår i andre steder av landet?

Forrige gang Norge feiret en norsk hundreårsfest i den store stil var sommeren 1914. I forbindelse med den store jubileumsutstillingen på Frogner det året, skapte man en hel liten by i jugendstil av utstillingshus og -haller der Vigelandsparken ligger i dag.

Over tusenvis av kvadratmeter utfoldet norsk industri og landbruk sine maskiner og produkter. Fra kunsthall og sangerhall, mønsterbruk, småbruk, kirke, tårnrestaurant, karuseller, berg-og-dalbane, litteputt-tog, “Huset med forviklinger”, pantomimeteater – og en “ekte Kongolandsby”, var selvfølgelig også Kongsberg representert med sin Våpenfabrikk.

Nesten halvannen million mennesker besøkte Norgesjubileet for litt over hundre år siden og i forbindelse med utstillingen, ble det gitt ut en avis, Utstillingsavisen, hele to ganger daglig.

Bak utgivelsen stod faktisk redaktør Martinius Vanberg fra Kongsberg Dagblad (tidligere Kongsberg Blad) og i en av utgavene fra den 24. september, 1914, leser vi et innlegg som retter et interessant og litt annerledes lys på byen som feriested den gang da.

Det står dessverre ikke hvem som har skrevet teksten, men vi siterer den i sin helhet her:

«Kongsberg som rekonvalescent- og sportssted

Kongsberg er igrunden altfor litet kjendt av folk. Man har en fornemmelse av, at den i den almene bevissthet ligger saa langt utenfor alfar vei – likesom østen for sol og vesten for maane, med den forskjel, at man ikke tænker sig noget Soria-Moria slot der. Nu skal det villig indrømmes, at Kongsberg ikke gjør noget imponerende indtryk straks man kommer dertil. En samling huse, næsten alle med haver, et par murgaarde, en vældig kirke og en brusende fos midt i byen. Dertil kommer aaser paa alle kanter, der gir byen et litt indestængt præg. Men snart vil man faa øinene op for den særegne charme, som er over den. I det hele er det altfor litet gaat ind i menneskers forstaaelse at Kongsberg er et ideelt opholdssted for rekonvalescenter. Den har en deilig styrkende luft, som utvikler en glubende appetit, og den har en rikdom av deilige spadsereture.

Sølvverket har nemlig eindomme op over fjeldet. For at bringe vand til gruberne er der op over fjeldsiden anlagt damme med ledninger, og der opover indtil en høide av ca. 2700 fot gaar en bred og noksaa makelig vei. Her ligger «Haus Sachsen», hvor der i en stor, rummelig bolig bor nogle folk, som har cafebevilling og hvor man for en billig penge kan faa et rensligt nattelosji. Dette er et saavel sommer som vinter meget søkt utflugtssted. I ca. 300 fots høide ad samme vei ligger «Jonsknuten», hvorfra haves en imponerende utsigt. Man ser helt til Kristianiafjord, til Haukeli, Gausta, Blefjeldene osv. Paa toppen har sølvverket en brandvakt, hvor hele sommeren igjennem dag som nat to mænd er paa utkik. Om vinteren er «Jonsknuten» et yndet maal for skiløpere, som ogsaa derved kan faa sig en deilig tur ned til Bolkesjø. Sneen ligger konstant og længe paa Kongsberg. Alle, som reiser derop, liker sig. Det er jo heller ikke saa langt fra Kristiania, at en tur dertil skulde være uoverkommelig. Med sine gruber, mynten, vaabenfabrik m. m. er den jo tillike en seværdighet».

Kongsberg har lenge vært et yndet skisted om vinteren. Bildet er datert 01.01.1900 – men siden vi vet at Stasjonen ikke ble bygget før i 1917, tar vi datoen med en klype salt. Faksimile fra Nasjonalbiblioteket
Sachsen, slik det så ut for lenge siden.
Utstillingsavisen1914. Foto: Nasjonalbiblioteket

Anniken Tangerud

Jeg har jobbet som redaktør, journalist og webansvarlig, og har 16 års erfaring i web- og mediebransjen med en 8,5 års høyere utdannelse.

Se alle innlegg